Hva vil det si "å ha krefter til fødselen"?

[Endelig mamma!]

Heihei.

Jeg bare lurte på om dere vet hva dette betyr? Er det farlig å ikke ha krefter til fødselen? Fare for barnet?

Er i en vanskelig situasjon for tiden, så har det ikke særlig greit med meg selv. Bruker halve dagen på grine, resten av tiden greier jeg ikke slappe av, hjertet banker i hundre og jeg er kvalm og har vondt i magen. Sliter også med søvnen; får som regel ikke sove før i 01 tiden, og våkner igjen i 04 tiden av at jeg må på do, og får heller ikke sove igjen da. Ligger våken et par timer, og står opp i 10 tiden.

Føler meg forsåvidt ikke sliten, ikke enda i all fall. Er (var) student, så har fri frem til babyen kommer i september. Men veit ikke om jeg orker å gå rundt å ha det sånn i 2,5 måneder til... Begynner å merke at babyen ikke trives når jeg er så trist og har det vondt, og jeg er livredd for å skade den lille. Er det stor fare for at noe galt skjer dersom man har det slik?

Håper noen vet...

[konemor med gutt+spire:)]

vet du jeg har det nøyaktig på samme måte som deg. jeg vet ikke om jeg orker å gå helt til september på denne måten. i tilleg til at jeg verker konstant(verst om nettene). jeg har lest at om mor er mye lei seg under svangerskapet så kan barnet bli depremert.... jordmor sier at dette ikke er noe å vere redd for, men jeg er også redd for om babyen vår kan ta skade av det. siste dagene har han endret bevegelse mønster. han lå med hodet ned, men nå virker det som omm han er overalt med armer og bein inni der og ligger aldri stille. sparker så jeg får vondt i under livet håper han har det bra men det er vanskelig å tenke på at han kanskje ikke har det bra pga meg

[Vertigo]

Selve uttrykket "å ha krefter til fødselen" tror jeg går mest på å "orke" å gjennomføre hele fødselen. Ikke for det - den kommer uansett, om en har krefter eller ei. Og har enda ikke hørt om noen som har vært så slitne at de ikke har orket å føde. For i en fødsel er det sterke krefter ute og går.

 

MEN - jeg synes det høres forferdelig trasig ut å gå og ha det sånn som du har det. Du sier ikke noe om hva årsaken til at du har det slik er, men er det noe du kunne ha fått hjelp med? Kanskje ikke så lett nå i ferietid og slikt, men likevel. Tror det kan bli vondt i ettertid for deg også, og minnene fra å være gravid skal være at du bare gråter og er lei deg. Har du snakket med legen eller jordmoren din om det? Kanskje de kan henvise deg videre?

Og det er jo faktisk påvist at stress i svangerskapet (og stress kan være så mangt!) kan påvirke babyen negativt. I tillegg kan tiden etter fødselen også være tøff, og om du da er nedfor/deprimert i utgangspunktet, kan en gå inn i både fødselsdepresjon og -psykose. Ikke for å skremme deg eller noe altså, for det kan veldig godt gå greit om en har det tøft, men om det er mulig å ta ting i forkant før de får utviklet seg, er det ingen tvil om at det er det beste.

Igjen - håper inderlig at du kan få hjelp og komme deg ut av situasjonen/tilstanden du er i nå, og greie å glede deg over livet som skal komme og å nyte slutten av svangerskapet.

 

*klem*

[2 fine små]

Det betyr at man samler saa mye krefter MAN ER I STAND TIL - til foedselen. =o) Det kan bety at man holder seg litt aktiv i svangerskapet, det kan bety at man sover saa mye man faar til i forkant, det kan bety at man spiser naeringsrikt og godt uken foer foedsel og det kan bety at man legger bort saa mye stress MAN ER I STAND TIL.

 

Man faar jo aldri gjort mer enn det man er stand til. Og man gjoer saa godt man kan. En foedsel med en totalt utslitt foedekvinne vil jo bli hardere for henne og det kan kanskje bli litt vanskeligere aa samarbeide med foedselshjelpere og jordmor dersom man er kaputt i forkant av foedsel. Men mange er jo veldig slitne naar de gaar til foedsel, og det man kan tenke paa da, er at det aaaaaaaaaaaller viktigste under en foedsel er aa vaere avspent i kroppen og bare presse naar man faar beskjed, hoere paa beskjeder fra jordmor og ikke spenne kroppen. Klarer man dette, kan man faa en fin foedsel samme om man har null krefter. Det aller viktigste er aa ikke presse naar man ikke skal og hvile mellom rier og presse kun naar man faar beskjed.

 

Jeg var ikke saerlig fysisk trent forrige foedsel, og jeg laa et doegn paa kur foer jeg kastet opp av de toeffe riene som kom foer jeg fikk epidural som bare virket paa en side, foer de ga mer epidural som stoppet opp alt osv osv. Likevel klarte jeg fint aa gjennomfoere en 14-15 t lang foedsel etter igangssettingskur. Tok det paa psyken, eller den herlige tilstanden jeg kom i full av lystgass og avslappet i kroppen av epidural.... =o))) Saa man gjoer det man kan, og det gikk kjempefint for meg. Det var aldri noen fare for barnet paa grunn av at jeg i utgangspunktet av sliten foer foedsel. Ikke var det noen fare for meg heller. Tror heller det var fare for jordmor, hehe....om du skjonner hva jeg mener, for jeg var ganske "frisk" i tonen under foedsel. Men alt er normalt for de som jobber med foedsler, og man skal ikke foele seg dum for noe.

 

Det er uansett viktig at babyer senser mors tilstand paa et eller annet hvis. Selv om du er lei deg og ting er vanskelig, saa kanskje du kan kompensere litt med aa legge deg ned ofte, med bena veldig hoeyt og puste godt, saa det i hvert fall blir noen rolige stunder for deg? Du kommer ikke til aa skade babyen ved aa ha det saann, saa lenge barnet er magen. Men snakk med legen din, dersom du frykter for din egen psykiske helse i etterkant av foedselen, og snakk med legen i forkant av foedselen, saa blir terskelen for aa kontakte dem i etterkant med behov for hjelp lavere.

 

Jeg var selv litt lysegraa til sinns i forrige barselstid, og ble foerst ordentlig lykkelig babymamma da hun naermet seg aaret, dette har barnet mitt ikke tatt skade av overhodet. Det var en pappa der, og jeg var ikke saa verst. Trengte bare litt tid alene hver dag, ro og hvile paa ettermiddagene. Det gikk bedre og bedre etterhvert.

 

Et annet raad er aa bestemme seg for aa blir en GOD NOK mamma, ikke en supermamma. Da sliter man ikke seg selv ut med bebreidelser og da unngaar man aa psyke seg ned. Jeg foreslaar ogsaa aa vaere sosial i barselstiden, da blir man litt mindre "grublete" og alene med spoersmaalene. Jeg skal garantert takke ja til barselsgruppe denne gangen, selv om jeg forrige gang var heeeeelt uinteressert i det.

 

Lykke til! Og klem til dere som har det toeft i forkant av foedsel.

[2 fine små]

Jeg mener selvsagt at det er RIKTIG at baby senser mors tilstand paa et eller annet vis... (sikkert viktig ogsaa, men var ikke det jeg mente da)

[dulille junivenn]

Hei hei.

Vet du, det var skikkelig vondt å lese at du har det så tøft!! Jeg vet ikke hvordan du har det i svngerskapet, men jeg har hatt en del tøffe perioder i livet selv, så jeg kjenner følelsen av å ha det slik.

Jeg synes du skal ta kontakt med legen din, og fortelle hvordan du har det! Det er så dumt å bli gående slik dersom man kan unngå det. Om man vet grunnen til hvorfor man har det slik eller ikke, går for det samme. Det er viktig å ta tak i det. Jeg gjorde ikke det før ejg hadde hatt det slik veldig lenge, og fikk betale med å bli gående slik altfor lenge... Det er bedre å innse at det kan være greit med litt hjelp for å komme ut av en vanskelig situasjon med en gang. Det er det som er mot.

 

Kanskje er det bare det å snakke med noen som skal til Ved at du føler deg bedre vil du få mer overskudd, og det vil jo være bra for både deg og babyen både nå og etter babyen er født!!!

 

Lykke til kjære du.