mistet en kamerat i den flyulykken...

[*ViMsA*]

det er så uvirkelig... jeg har ikke sett han på ca 3 år, og egentlig så og si ikke i det hele tatt siden videregående og tiden rett etter... snart 10 år siden. Men regnet han fortsatt som en kamerat... nærmere enn bekjent. En tvers igjennom fantastisk gutt. Så positiv, blid... spredte glede til alle. Jeg har ikke møtt noen andre som har vært så tvers igjennom god... savner han... en sånn person man ikke glemmer rett og slett!

selv om vi ikke møttes var vi oppdatert på hverandre og hilste osv gjennom eksen min, som er(var...) en nær venn av oss begge... i tillegg har vi jobbet sammen noen år...

jeg får forskjellige reaksjoner på at jeg tar det så hardt. føler jeg er litt i en boble... orker ikke gjøre noe særlig... sitter på internett og ser bilder av vraket... tenk at han var inni der... godgutten...

Sambo mener jeg er gal som henger meg opp i dette. at jeg ikke kjente han godt nok til å ta det så mye innover meg...

Eksen min mener visst også jeg overreagerer... Mens andre er mer forståelsesfulle og sier at det roer seg om noen dager... håper det... vil ikke dette skal gå utover jentene mine, men er ikke lett å slå fra seg tankene... jeg styrer de jo ikke...

 

du vil alltid bli husket, kjære venn! Din varme og positivitet var unik!!! Ditt smil og din latter og fantastiske væremåte burde fått leve videre i deg for alle å oppleve. De beste går først! ...urettferdig... Hvil i fred!

 

 

 

takk for at jeg kunne tømme tankene mine litt her!

[Puncky med nr tre i magen]

Føler med deg, virkelig... Du må få føle slik du føler, uavhengi hvor lite eller mye dere har hatt kontakt. Det at ett menneske du har hatt mye kontakt med tidligere har gått bort, er naturlig at rammer deg. Man slutter jo ikke å bry seg om mennesker en har stått nær, selv om man ikke har særlig kontakt lenger.

 

 

[Tjobing!]

Så trist å høre :-(

 

Man skal aldri bestemme for andre hvordan de skal reagere ved sorg, det er ikke opp til andre å si hva som er "riktig" eller "verdt å sørge over".

For deg er sorgen reell, og både du og de rundt burde ta den på alvor. Da kommer du deg også lettere videre. Tillat deg selv å sørge, men snakke heller med de som forstår deg hvis du må lufte tanker.

 

Sender deg en klem :-)

[¤2barnsmamma¤]

Så leit! Føler med deg.

Så lenge man ikke ligger rett ut og depper,er det vel neppe noen fare for jentene dine.

Livet er innmari urettferdig av og til

[(0_o)]

Uff, jeg føler med deg. Utrolig trist når noe så tragisk skjer, og du har rett til å reagere akkurat sånn som du føler for å reagere på det. Alle er vi forskjellige, du ble trist og det har du da også lov til!

Ingen skal komme fortelle deg hvordan din sorgreaksjon skal være. Du har mistet en kamerat i en tragisk ulykke, selvfølgelig er det lov til å være lei seg da!

 

Vet ikke helt hva annet jeg kan gjøre en å sende deg en stor trøsteklem og håpe du kommer over sorgen og minnes ham som den flotte gutten(mannen) han var.

[Mamma til to tette]

Noen ganger møter man mennesker som legger igjen store spor, selv om man ikke har daglig kontakt så vet man at dette er en person man gjerne vil opprettholde en kontakt med resten av livet. Høres ut som du har mistet en slik og du skal få lov til å sørge så mye du vil. Spesielt når det skjer på en slik plutselig og tragisk måte, da blir man litt rystet og får litt perspektiv på ting.

[Guri Malla har to små]

Regner med det er den yngste du snakker om.. Jeg gikk på skolen med han, var kjæreste med han i hele to uker på barneskolen.. Har ikke snakket mye med han de siste ti år jeg heller, men han var fortsatt kamerat av min svoger.

 

Jeg har hatt mye mindre kontakt enn deg med andre ord, men tenker mye på det merker jeg. Søker etter navnet hans på nettet for å se om de har kommet med noe nytt, om det er noen venner / bekjente som har skrevet noe.

 

På fredagen visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, ble ganske borte og tankefull når jeg hørte det. Endte med å sette et levende lys i vinduet.

 

Har så utrolig vondt av familien hans!! Å miste en så god gutt så altfor tidlig...

[*LLL* - har blitt tobarnsmor!]

Jeg også har gått på skole med han. Videregående.

Det er helt ufattelig og trist og urettferdig...

[Fruen i huset]

Det er overhodet ikke unormalt å reagere som du gjør! Jeg gikk rundt i en trist boble i vinter, da broren til ei venninne jeg hadde for mange år siden døde. Jeg kjente ham overhodet ikke, hadde såvidt hilst på ham bar - og søstra hans hadde jeg ikke hatt kontakt med på over 10 år, men allikevel: SÅ TRIST! ;...(

 

Så synes du bare skal sørge ferdig jeg.

[*ViMsA*]

tusen takk dere

ja, jeg søker stadig etter nytt, men vet ikke om det er til det bedre eller værre... spesielt når jeg ser bildet på facebook etc får jeg meg en smell igjen... skjønner det liksom ikke helt... det kan vel ikke være sant?!

husker jeg var så glad på hans vegne sist vi møttes fordi han hadde klart det! den store drømmen! ferdig med pilotutdannelsen!

Nå er jeg en person som knytter meg lett til mennesker. Jeg er stort sett glad i alle så lenge de er vennlige. Men noen setter dypere spor, ja. Inge-Marius var virkelig en sånn person. Sist vi møttes var det også noen år siden sist, fordi han hadde gått skole i utlandet, men vi var begge så glade for å se hverandre. Og han var så glad for at jeg var gravid, selv om det ikke var med kompisen hans... hi,hi

Jeg gikk på vgs med han, men ikke i samme klasse. Han er eldre enn meg. var... Men vi hadde kontakt pga eksen min, og fordi vi jobbet sammen, Var litt sammen med han og daværende kjæresten hans også...

Tror jeg skal la være å søke på navnet og se etter nytt om han litt nå... prøve å roe meg selv ned litt. Vi får besøk i ettermiddag og kveld også, så det hjelper kanskje det og.

 

Tusen takk for støtten. Og er lei for det på vegne av dere andre som kjente han også... Håper det går greit med dere.