Andre med baby som har "alt" annerledes enn alle andre?

[Anonym bruker]

Her i huset så kommer ikke sambo hjem før kl. 20.30 på kvelden. Da lager vi middag eller spiser hvis jeg har fått laget mat (avhenger av hvor "medgjørlig" gutten på 2 mnd har vært). Etter maten får far og sønn tid sammen, ofte sovner de sammen på sofan. Jeg rydder og vasker etter maten, og prøver å få gjort litt av husarbeidet jeg ikke fikk gjort hele dagen.

Soverutiner kan vi bare se lenge etter fordi på kvelden så har vi ikke tid og ork til å holde på slik "alle" andre sier, med byssing og bading etc. Når sambo legger seg ca. kl. 23. så ammer jeg gutten og så prøver vi å legge oss i 24. - 01.00-tiden. Hvis han sover i egen seng så våkner han etter 2 timer, hos oss i senga kanskje etter 3 timer. Så er det mat hver 2. time resten av natta til laaangt utpå morgenen. Noen ganger i stuen siden sambo skal opp i 6-tiden, andre ganger i senga..!

 

Han hater å ligge i vogna si, så lengre turer og trim for mamman kan vi bare se langt etter foreløpig. Hjemme får jeg ikke gjort noenting fordi gutten min nekter å ligge alene, og vil kun sitte i vippestolen akkurat lenge nok til at jeg får dusjet.

 

Så kommer venninner med kommentarer som at det er bare å la han ligge å grine, at jeg skjemmer han bort og at "andre" bare legger han på sofaen (!!!!) og så ligger han og der alene (!!!!) og underholder seg selv.

 

I dag våknet jeg oppgitt og i dårlig humør fordi jeg er drittlei andres "perfekte" "rutinerte" hverdagsliv. Jeg føler det er så mange forventninger om hvordan det "skal" være. Legging ditt og datt etc. Samtidig så er jeg misunnelig på disse som får til alt dette..

 

Jeg har innsett at min gutt skal være litt mer urolig enn andre, med luftsmerter og hyppig amming, ingen "perfekt leggerutine", ingen timeslange trilleturer både her og der.. Men vet du, egentlig så STORKOSER vi oss. Og selv om vi henger hjemme dag ut og inn så leker vi og har funnet "våre" rutiner..

 

Måtte bare få ut det jeg hadde i sinnet i dag! Flere?

[Anonym bruker]

Jeg var i en sammenkomst i helga og der skulle en mann (!) gi meg, som er førstegangsfødende, noen gode og velmenende råd. Gjør ditt og ikke gjør datt. Da grep en annen mann (!!) inn og sa: "Ikke følg noen råd du får - du må uansett finne ut av det med ditt barn selv. Og det dere ender opp med av rutiner osv er greit. Alt er greit så lenge det funker for dere og det fins ingen fasit". Så glad og letta jeg ble! Det skal jeg jammen huske :-)

[Anonym bruker]

Vi hadde ikke mye rutiner i begynnelsen vi heller.

Men ting gikk seg til etterhvert.

Kos dere masse og ikke tenk på hva alle andre gjør.

Misunnelse er vondt og unødvendig.

Alle gjør hva som er best for seg.

[Anonym bruker]

Vet du- jeg tror det er du som har det normale... eller vanlige er kanskje et bedre ord;)

Hadde det akurat likt som deg, bortsett fra at jeg er alene og nå nærmer han seg 2 år. Søvn hele natten kan jeg telle på en hånd da han har vært veldig vanskelig hva søvn angår. Hver lur på dagen var en kamp, og på kvelden det samme. Selv når han var spedbarn sov han bare lurer på en halvtime av gangen. Trodde mange ganger jeg skulle bli gal. Han har rett og slett aldri trengt mye søvn. Noen ganger ligger han bare i senga og ikke sovner før 3 tiden på natta- men er like tidlig oppe uansett, og like blid:=)

Baggen i vogna tok jeg bort rundt 4 mnd, da tok han sit-ups i den. Kunne ikke trille tur om han ikke sov, han var helt gal oppi der hehe, så så ikke noen annen utvei. Siden da har han elsket vogna;)

Tror det er svært få som har rutiner(etter boka) når barnet er 2 mnd. Ofte forandres søvnmønsteret når de er rundt 5-6 mnd fikk jeg fortalt, og jeg vet mange som hadde slike "perfekte" rutiner hvor alt ble annerledes rundt denne alderen. Fra venninner fikk jeg høre at ungen min måtte være sjuk, at det var unormalt og bla bla. Trist bli bombadert med slikt av det en trodde var venner men pipa fikk en annen lyd når de plutselig fikk forandringer og de ikke hadde fått sovet skikkelig på natta i en uke.

[Anonym bruker]

Vet du hva? Det du beskriver tror jeg er langt mer normalt enn unormalt :-)

 

Jeg ble også rimelig pissed over å høre alle de som hadde babyer som sov hele natten i fra de kom hjem. (As if). Alle som fikk ungen sin til å sove fint i sengen sin. Alle som ungen sin til å sovne i vogna eller sengen på dagen uten milevis med trilleturer (og min sovnet ikke etter trilletur en gang). Alle som kunne drasse med babyen rundt på kjøpesentere og fint få til både soving og amming. osv. osv. Sånn var det i hvertfall ikke med oss!!!

 

Ikke vet jeg, men er folk raskt ute med å skryte om de har hatt to idylliske dager i strekk? Jeg tviler på at andre over tid har det så idyllisk som det man tror :-) Vi sliter nok alle med vårt :-)

[Anonym bruker]

Og hva i alle dager mener nå folk når de sier ungen sover hele natta etter at de kom hjem i fra sykehuset? Alle babyer skal jo ha mat om natta? Sier folk at ungen sover hele natta, selv om den våkner for mat??? Jeg vil jo ikke akkurat si at det er å sove hele natta.... jeg da....

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, føles det på samme måte her og. Og som en annen sier- det er kansje du som har normalen, og de andre som kansje later som om de har det bedre enn de har det.

 

Jeg har en gutt som skriker litt, 4 måneder nå da- så har avtatt. Men som mindre føltes det som om han hyyyylte hele dagen, selv om han ikke gjorde det. Men kjente at jeg jattet litt med når andre sa kor snille deres unger var. Fordi jeg ville ha det slik som de, det gidder jeg ikke nå. får har luftsmerter mens vi er hos andre så får de pokker meg tåle det, jeg har ikke et glansbilde av en unge....

[aanonym]

Man sier nok ofte at babyen sover hele natta om den kun våkner for å få seg et måltid eller to, men ingen våkeerioder på natta.