Svigermor igjen... Er det noe alvorlig galt med meg???

[spiff']

Sliter litt for tiden...

Min mann og jeg har verdens nydeligste gutt på 10 måneder:) Det er ikke lenge siden vi ikke trodde vi kunne få barn og jammen skal vi ikke ha enda en allerede:)) Jeg trives kjempegodt i mammarollen og den har virkelig åpnet en ny verden for meg! Ekteskapet vårt fungerer veldig bra og vi har opp- og nedturer som folk flest. Mitt "problem" er altså svigermor...

Hun leier leilighet i vårt hus, og jeg syntes det fungerte ganske greit helt til vi fikk barn. Vet jeg er heldig som har en engasjert bestemor til min sønn, men jeg føler meg ofte litt tilsidesatt. Det er egentlig ikke de store tingene, men alle de små tingene gjør dette til et stort problem for meg. Hun ER liksom der hele tiden. Bare vi skal sette oss ut i bilen stikker hun hodet ut av vinduet, og vinker og tuller med gutten. Sjarmerende til å begynne med, irriterende etter 10 mnd... Hun er gjerne innom flere ganger om dagen fordi hun har kjøpt noe til lillegutt, eller har laget mat til han, eller rett og slett ikke har sett han siden i går.

Jeg er kanskje litt ekstra sår nå som jeg er gravid og jobber fullt igjen. Mannen min er hjemmepappa de siste 4 månedene av permisjonen, og både far og sønn stortrives med det:) Som dere da skjønner er svigermor hyppig på besøk mens jeg er på jobb. Synes det er litt tøft at svigermor legger ut i det vide og brede om alt de har opplevd, at han spiste det og det, så så mange bæsjebleier osv...

Mannen min tok opp for en stund siden at jeg ville være litt alene med gutten etter jeg kom hjem fra jobb, for det blir jo ikke mange timene jeg har sammen med han på hverdagene. Dette tok hun faktisk ganske bra, så ettermiddagene har vi faktisk ganske mye for oss selv:)

Når hun er på besøk raser hun veldig mye rundt med sitt barnebarn, og han synes jo det er utrolig moro å bli herjet med. Selv begynner jeg å merke graviditeten og orker ikke å løpe rundt med han hele tiden. Når svigermor går igjen hender det ofte han begynner å sutre og gråte fordi det ble slutt på leken, og bilen på gulvet var liksom ikke sånn stas lenger:( Tar litt på et morshjerte når man føler at barnet heller foretrekker en bestemors selskap enn sin mors...

Huff, dette ble et skikkelig sutrete innlegg!!! Vet vi er heldige som har en bestemor som mer enn gjerne vil stille opp, men jeg føler nesten at jeg er "gift med" svigermor også.

Hva kan jeg gjøre? Svigermor er veldig sårbar og mener jo alt så godt. Hun kan være litt manipulerende, men det tror jeg faktisk ikke er bevisst. Mannen min er selvfølgelig glad i og knyttet til sin mor, og jeg vil jo ikke såre noen! Så sitter jeg her da og lurer på om jeg bør oppsøke en terapeut. Om natten har jeg mareritt om en velkjent stemme som sier "Hallo.... Det er bare meg..."

Er det noen andre som er i en noenlunde lik situasjon? Råd mottas med stor takk!!

[venter x3]

Høres slitsomt ut å bo så tett.. Men for å trøste deg litt så tok det ca 1,5- 2 år før jeg og svigers fant "plassen" vår i forhold til lillegutt... Problemene startet ikke før han ble født.. Men nå er de egentlig bare en ressurs, og de og han elsker å være sammen. Lykke til! Men et er viktig at du eller mannen din sier i fra om hun går over streken..

[*Smiley*]

Du kommer alltid til å være nr 1 i din sønns liv.

Mini elsker å være hos besteforeldrene for der blir han herjet og lekt med ,og det er jeg egentlig glad for.

Jeg orker ikke herje like mye.Men jeg og faren er likevel de han kommer til når han vil ha trøst.

Så syns ikke du skal bekymre deg om den biten.

Men jeg skjønner godt at det blir litt for mye av det gode med svigermor , men det er lett å bli sånn når dere bor så tett.

Hun vil jo bare deres beste , og hvis dere ikke sier ifra så forstår hun jo ikke at hun blir litt mye innom noen ganger.

Be samboeren din ta en prat med henne , eller flytt hvis det tærer på.

Dere er heldige som har en engasjert besteforelder.

Men som sagt alt med måte;)

[spiff']

Godt å høre at det er andre som også har vært i tilsvarende situasjon:) og ikke minst at det har gått seg til.

I min familie er vi så vant til å si i fra hvis det er noe. Jeg har gitt mine foreldre streng beskskjed om at jeg ikke orker at de renner ned dørene våre, men besøk innimellom er jo bare koselig. Det blir ikke noen sure miner av dét. Men i svigerfamilien er det så mye uvennskap og fjær blir til en hel hønseflokk, så jeg tør rett og slett ikke bare sette ned foten.

Jeg kjenner at det bygger seg opp til valget mellom "henne-eller-meg", men jeg får bite det i meg og prøve litt til. Hun er jo en hyggelig dame og jeg er jo glad i henne jeg også, men hun er blitt litt vel intens for meg...

Takk for oppmuntring!

[jentelykke + guttelykke]

Jeg tror ikke jeg hadde villet leie ut leilighet til svigermor. Kanskje dere bør vurdere å få en ny leieboer?

 

Tror nemlig problemet hadde løst seg selv da...

 

 

[mamman til to gutter]

For at det skal fungere å bo så nærme besteforeldrene, så tror jeg man må lage "regler" om hvor ofte de kan komme ol. Si dere synes det er veldig hyggelig når hun kommer på besøk, men at dere må få ha noen dager som familie alene uten at hun kommer. Det er nok ikke så lurt at du tar det opp med henne alene, men enten at dere gjør det sammen eller at mannen din gjør det.

 

Flere av mine venninner bodde rett ved sine besteforeldre når de var små og det fungerte veldig bra. Hun ene har nå til og med flyttet inn i besteforeldrenes hus og bor nå med sin familie rett ved sine egne foreldre. Det viktige er at man klarer å ha litt avstand til hverandre selvom man bor rett ved siden av.

[Hønemor og gullgutten]

Tror nok det beste ville vært å fått seg ny leieboer, men det er vel ikke bare, bare å be henne flytte. Selv hadde jeg aldri klart å ha svigermor så nært, har lett for å tenne på pluggene hvis vi tilbringer for mye tid sammen en periode, merker jeg.Vi har egentlig et bra forhold, men når hun begynner å bli for husvarm, tar hun seg fort friheter overfor oss og sønnen vår, som ikke jeg tolererer, og da blir ikke stemninga så bra. Så du er ikke alene om å føle det slik.

[M@mm@ :-) til to!♥ ♥ ♥ ♥]

Skjønner det kjempegodt!

 

Føler meg veldig i samme situasjon som deg, selv om svigermor ikke bor så tett og snuppa bare er 6 mnd.... Men jeg prøver å tenke som deg, at hun mener det godt og at hun ikke skjønner at hun er påtrengende.... men jeg blir snart gal