Har ikke behov for å date mannen min jeg

[Gjest]

Etter å ha fått barn har vi på alle kanter fått høre at det er så viktig å pleie parforholdet. Å huske hverandre oppi hverdagen. Alle sier at jeg og mannen har godt av å date. Helsesøster, familie, venner, media osv har alle kommet med gode råd.

 

Men jeg synst ikke det er så viktig å date jeg. Føler ikke jeg og mannen min trenger alenetid. Har ikke behov for å gå ut å spise på kommando. Misforstå meg rett; Jeg vil jo selvfølgelig ha et godt forhold til mannen - noe vi også har. Føler bare ikke at vi trenger barnevakt for ha et godt samliv. De gangene vi må snakke "voksen- snakk" (vet ikke helt hva det skulle være da) kan vi ta når barna har lagt seg. Da får vi også tid nok for oss selv. De gangene vi går ut å spiser, reiser på ferie eller bare gjør div. aktiviteter, blir barna med uten problemer. Det er travelt med to små barn, men både jeg og mannen vet at dette bare er for en periode. Barna vil vokse opp raskere enn vi aner, så denne delen av livet vil vi gjøre mest mulig sammen med dem.

 

Nå er det ikke slikt at vi lever kun for barna. Vi gjør mye sammen også, men som regel er det etter leggetid. Vi inviterer venner hjem, lager god middag sammen, snakker sikkert mye mer sammen enn flere andre par

osv.

En venninne av meg har panikk fordi hun og mannen ikke har hatt noe alenetid på 6mnd. Hun er redd det er å ødelegge forholdet dem imellom.

Da må vel noe være galt mener jeg.

 

Føler jeg er den enste på jord som ikke absolutt MÅ ha denne daten.

Klarer å ha et godt forhold uten.

 

Tanker?

[Gjest Sekretøsa]

Ikke alle er like, og det er fint at dere har funnet det som passer dere

 

Jeg ser frem til en tur med color fantasy, bare jeg og sambo! Kjenner at jeg trenger det, nå som jeg har gått hjemme med barn i 9 mnd, og har en trassen soon-to-be 4åring. Jeg er av den typen som ønsker litt alenetid med sambo, og siden minstemann har funnet det for godt å være våken til 22 igjen (dog i seng fra kl 19) så ser jeg VIRKELIG frem til litt tid alene med sambo!

[Fire småtroll]

Enig med deg jeg, vi har det også helt fint uten å måtte ha barenvakt... Ungene er i seng til klokka åtte, og da har vi alenetid i massevis. Hvis det ikke er noe spesielt vi har lyst til å se på TV er det ingen av oss som setter den på heller, vi sitter ofte bare å prater på kveldene vi. Må ikke gå ut for å kose oss sammen i det hele tatt, det klarer vi fint hjemme. Ferietid er familietid, kunne ikke falle meg inn å reise på ferie uten barna.. På de 7 årene vi har hatt barn har vi hatt to helgeturer sammen uten barn, kjempekoselig det selvfølgelig, men ikke noe "must" for å beholde et godt forhold. Nå er det to år siden sist vi hadde barnevakt på kveldstid, men likevel har vi et kjempegodt forhold. Så ikke alle forhold ryker fordi man har dårlig tilgang på barnevakt, småbarnsfasen er heltisk, men jeg er likevel overbevist om at den dagen vi sitter på gamlehjemmet kommer vi til å se tilbake på den som den koseligste fasen i livet! Alt handler om instilling tror jeg, vi har det ihvertfall veldig bra...

[Gjest]

Så bra jeg ikke er alene om å føle det slikt. Har venninner som synst jeg er helt rar, så man begynner jo å lure selv:) Men blir jo for dumt å bare finne barnevakt bare fordi alle andre mener at jeg og mannen bør gjøre noe alene.

Nå er jo ikke alle like, sikkert noe som trenger alenetid, men fint å høre om dem som klarer å bevare et flott forhold uten å måtte ha barnevakt.

Takk for svar!

[Dronningen!]

Jeg er en av de som tror på å date mannen sin.

For oss er det viktig å kunne ta på seg noe annet en sofatøy, komme seg ut og oppleve noe annet enn tv, pc`en og vaskemaskinen. Ofte blir man jo sittende apatisk å se på ett eller annet.

 

For det mellommenneskelige forholdet er det ofte viktig å se hverandre på andre arenaer - sånn som kinoturer, middager uten distraksjoner og å kunne leie lanke uten å holde i barnevogn eller leie noen i den andre hånden også)

 

Men om noen trives best hjemme så er det opp til hver enkelt. Det ekspertisen er redd for i slike tilfeller er at den ene parten i forholdet vil ha det slik og den andre ikke, men om dere er enige i at dere ikke trenger alenetid så er jo alt ok. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du må forsvare deg overfor venner og her inne, alle gjør vi vel det som passer den enkelte best?

 

Det viktigste i et forhold er at man har en felles plattform og felles opplevelser.

 

[Gjest]

Har ikke behov for å ha barnefri for å ha et godtforhold vi heller, men det gjør alikvel vanvittig godt av og til. Vi har jo besteforeldre som så gjerne vil passe ungene og spørr oss om de får "låne" dem og da takker ikke vi nei.

Det kryddrer tilværelsen å kunne være litt løssluppne en gang i bland....feks elske på kjøkkenet, flørte og tøyse...sånt går ikke når vi har en stor gutt på 10år....sier seg selv..hehe

 

Kun en periode er ikke helt jeg ser det, det er faktisk store deler av vårt liv vi skal ha disse barne hjemme rundt oss, og da er det godt å få litt pauser. La oss si at vi lever i ca 80år, og av disse så har vi barn boende hjemme i ca 30år...kansje lengre hvis vi får fler.

Da gjør det litt godt at de sover borte noen netter i året ;-)

 

 

[MamiMaribel]

Du beskriver det som kunne vært vårt forhold:-)

Vi kan også veldig godt klare oss uten å date, hehe, men ingen forhold er like.

Hvis man ikke er like flink til å sette av voksentid sammen når barna har lagt seg, vil man kanskje få et behov for litt dating etterhvert. Man trenger jo tid sammen som par, ikke bare som foreldre/samarbeidspartnere...:-)

 

Men det er klart; det er fristende å sette seg foran pc eller tv på kvelden når barna er i seng, og det er ikke alltid forholdet får så mye som det skulle hatt:-DDDDD

- Men alt til sin tid! :-)

[Snart 3 vakre prinsesser]

Så flott dere har funnet måten dere vil leve på.

Slik er ikke vi. Både jentene og vi syntes det er kos litt borte fra hverander. Vi har noen helt fantastiske besteforeldre som elsker passe jentene og de elsker være hos de. Så når de morer seg sammen med besteforeldrene, koser meg og mannen oss sammen, alene eller med venner.

Hadde nok også fått panikk om jeg ikke fikk noe alenetid med mannen på 6 måneder. Syntes det er så kos gå på date.

Ingen i min familie er skilt så jeg har flotte menneser se opp til. Alle de har brukt tid på hverandre. Så jeg syntes det er viktig.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Hjelp 30 år hahaha =0) ikke rart jeg sparer penger til de. De skal nå gå til bolig ikke utdannelse hahah =0)

[Gjest]

jepp, blir jo fort det når det er litt sprang mellom eldste og yngste...hehe

Derfor er det så utrolig viktig å få litt tid for oss selv også av og til for å lade opp og være kun kjærester.

[hit og dit]

Samme her. Då mallo var knapt fødd var det mange medstudenter som nesten prøvde å tvinge meg til å ha barnevakt ein gang i uka, så eg og sambo kunne gå ut. Dei insisterte nesten, og det vart nesten pinlig å måtte blånekte dei. Me hadde ikkje behov for noko date-night. Etter ei veke med skule og stress så var det godt å vera heime og kose seg. Sjølv det første halvåret då mallo la seg sammen med oss, og strengt tatt alltid var rundt oss, så hadde me ikkje det behovet.

 

Eg har single venner som synes det er utrulig viktig med date night, og blir sure om ikkj emannen foreslår dette nesten ukentlig. Synes det virker som meir stress enn kos eg da. Blir jo alltid krangling (dette er eit meget spesielt par da)

 

Eg har ein del amerikanske (kanadiske og fra statene) venner og det virker som om det er ekstremt viktig for dei, samenlikna med norske venner.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Kunne skrevet det samme jeg:0)

 

Min filosofi er at om ikke hverdagen fungerer som par, ja, da spørs det om forholdet er liv laga... Tror målet må være å være kjærester hver eneste dag, ikke bare hver 6. helg, liksom...

[Tjobing!]

Det viktigste er tross alt at man finner ut hva som funker for seg selv.

Og det høres ut som dere har det fint sånn som dere har det, og er enige om det. Og da er det ikke vits i å påtvinge noe, nei.

 

For oss er det naturlig å gjøre ting alene innimellom, ha såkalt "kjærestetid". Så det er ikke noe vi stresser med eller tvinger på oss, det er bare sånn vi liker det.

Vi har alltid vært sånn, og synes det er deilig å ha det slik også etter 5 år.

 

Man er lykkeligst når man gjør som man selv føler er riktig, og ikke lever slik andre forventer :-)

[Dronningen!]

Chanelle m.4 små :0)

 

Men vil det ikke bli kjedelig om livet består kun av hverdager? I vårt tilfelle er det ikke snakk om at vi ikke bruker tid på hverandre i hverdagen men det er også viktig å bruke den litt på hverandre utenom husets 4 vegger + med barn rundt beina!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Det er sant nok, men hvorfor ikke ja takk til begge deler? Virker jo nesten som det er "galt" å ha litt fri av og til på enkelte. Vi har et godt forhold, alikevel så har vi behov for å kun være oss og alene uten unger en og annen gang. Ikke for å "redde" forholdet, men for å hente oss litt inn selv.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Nei, vet du; hverdager er IKKE kjedelige! Det er jo nettopp disse som gjør livet verdt å leve!

Og vi trenger ikke å gå ut av huset for å være kjærester? Ungene er i seng nokså tidlig; og da er det fritt frem å være voksne kjærester. Uansett om det består i å lage god mat, pynte oss litt bare for hverandre, eller sette oss i badekaret med stearinlys rundt. Mye som er mulig inne i heimen;0)

 

Prøver å leve etter mottoet som Leonardo DiCaprio kom med i "Titanic": "To make each day count".

Om jeg hadde tre dager igjen å leve; ville jeg tilbrakt hvert sekund sammen med mannen min OG ungene....

 

Må også ta med at vi selvsagt har barnevakt av og til. Dvs vår eldste datter har begynt å passe sine småsøsken enkelte kvelder. Så vi har muligheten, men jeg føler likevel ikke at vi trenger den for å få tid til å være kjærester...

[hit og dit]

Eg veit ikkje om eg vart oppfatta som ei som synes det er galt med aleinetid. Det gjer eg absolutt ikkje! Me liker berre ting som ungen fint kan vera med på, og enda er ungen så liten at det er muligheter for spontansex på kjøkkengulvet, om det skulle vera nødvendig. Eg er veldig glad i kvardagen vår, me har fine ettermiddager og kvelder. Ting me liker å gjer er gå tur med bikkja, dra på fisketur med båten, kjøre tur, gå på utekafe, planlegge framtida (kan preike i timesvis om den) etc. Datekveld med kino og middag er ikkje noko me synes er kjekt å gjer. Det første året med mallo hadde sine utfordringer også, sidan eg var student, og da er det vel så koselig for oss å vera heime i hagen eller på terassen med rødvin eller øl. Eller se ein film på tv, så han ser ferdig og eg sovner på fanget hans av =)

 

Det er ikkje eit mål for meg å vera den perfekte dib-mamma, gud må vite at da hadde eg pensjonert meg fra studenttilværelsen for lenge sidan, for å starte småbonde livet =)

[Gjest]

Er vel helst når ungene har vært 1år+ vi har begynt å ha litt alenetid. Veldig greit når de er små og man vet de er i senga si og ikke kan "overraske" ved å plutselig stå i kjøkkendøra i hvertfall..hehehehe

 

[Sessa ruger igjen...]

Vi har det i grunnen veldig likt som deg, hi. Men jeg tror kanskje det kan ha litt med hva man er vant med å gjøre også. Vi har alltid trivdes veldig godt hjemme, gikk sjelden ut før vi fikk barn også. Føler ikke at forholdet har lidd noen nød av den grunn. MEN vi tenker jo at det kanskje hadde vært koselig å gjøre noe bare vi to, før vi får enda en unge. Tiden begynner å bli litt knapp, men vi skal se om vi ikke klarer å få skvist inn en kinotur før lillebror kommer.

 

Det viktigste er ikke om man finner på ting eller ikke. Det viktigste er at man "ser" hverandre! Og det gjelder å huske på at vi ikke må ta hverandre for gitt. Om man løser dette ved å dra på kjæresteferie eller med en lang kveld i sofaen for være opp til hver enkelt.

[hit og dit]

Hehehe, ja. Eg stiller nok i ein anna kategori som har ein unge på eit år. Rekner ikkje med at guten (bikkja) på 2,5 teller her. =)

[*Smiley*]

Vi har mye voksen tid vi:)Etter mini har lagt seg.Vi har et kjempegodt forhold og kan snakke om alt og ingenting.

Likevel syns vi det er koselig å gå ut å spise , eller gå på kino en gang iblandt.Alene;)

Må det være enten eller da?

Vi har kjæreste tid i hverdagen og når vi skal på date:)

Ja takk begge deler:)

 

 

[klg,2 boys now:)]

må si meg helt enig med HI her,kjenner meg godt igjen i det du sier.tror i vårt tilfelle så skyldes det at vi var sammen en god del år før vi fikk barn så vi er veldig trygge på hverandre.slipper å tenke på at alt skal skjære seg fordet om en ikke er alene å spiser middag.men vi koser oss masse sammen vi to å sammen lillemann.synes det er bra at han får se at mamma og pappa er sikkelig glad i hverandre.