Gjest Skrevet 23. juni 2008 #1 Skrevet 23. juni 2008 Har jo noen, men føler det blir helt feil. Har liksom vokst fra hverandre,,,, Østfold noen???
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 23. juni 2008 #2 Skrevet 23. juni 2008 Jepp.. me to ;-) Mistet de aller fleste av mine venner da jeg var veldig syk over en lengre periode.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 23. juni 2008 #3 Skrevet 23. juni 2008 Bor forresten i samme fylke som deg nå ;-)
meg & to små vampyrer Skrevet 23. juni 2008 #4 Skrevet 23. juni 2008 Jeg har da noen, men de bor i Bergen og Italia og slikt, så det hjelper jo lite.. Her jeg bor nå har jeg ikke så mye av noe untatt familie.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 23. juni 2008 #5 Skrevet 23. juni 2008 ikkesant, samme opplegg her.. har alle vennene mine i Oslo/utlandet + et par som har flyttet vest/syd/nord.
It's all about me Skrevet 23. juni 2008 #6 Skrevet 23. juni 2008 Nope. Etter å ha flyttet en del ganger sitter jeg her ganske alene. Men det er ikke i Østfold dessverre.
Himmel og hav Skrevet 23. juni 2008 #7 Skrevet 23. juni 2008 Jeg har heller ingen lenger. De jeg hadde er mer "bekjente" nå, for geografien gjør det vanskelig å holde kontakten. Flytter til Vestfold snart, og håper på noen trivelige naboer eller no' som jeg kan bli kjent med. For det er litt tomt uten venninner.
SaDa Skrevet 23. juni 2008 #9 Skrevet 23. juni 2008 Himmel og hav: hvor i vestfold skal du flytte da?
Gjest fantasiløs Skrevet 23. juni 2008 #11 Skrevet 23. juni 2008 Ja, samme her! Etter at man ble voksen ble liksom alle vennskap så flyktige, føler jeg. Folk man studerer med flytter, folk man jobber med bytter jobb, eller kanskje bytter man jobb selv osv. Hyggelige folk man blir kjent med, kan man banne på skal flytte grunnet familieforøkelse osv. osv. osv. Synes det er helt håpløst jeg. Har ikke hatt noen god venninne siden videregående og de første studieårene. Men, har alltid følt jeg er den eneste i hele verden som er venninneløs, så sånn sett er det jo greit å se jeg ikke er den eneste. Men, veldig trist det skal være sånn.
Gjest Rebel & soggy bottom baby Skrevet 23. juni 2008 #12 Skrevet 23. juni 2008 Intensity: jeg kan være vennen din! Kom på besøk da vel=)
It's all about me Skrevet 23. juni 2008 #13 Skrevet 23. juni 2008 He he he, den gamle kjerringa her....? Men kanskje jeg tar deg på ordet en dag )
Gjest Rebel & soggy bottom baby Skrevet 23. juni 2008 #14 Skrevet 23. juni 2008 Man er så gammel som man føler seg=) Jeg koker kaffe og baker kake hvis du vil ha altså=)
TurboPrinsessen:-) Skrevet 23. juni 2008 #15 Skrevet 23. juni 2008 Tenkte akkurat på det er om dagen.. Har flere venninner som bor i samme by, men stort sett bare en jeg treffe ganske ofte. og hun er den jeg har kjent kortest tid. (bare 1,5år) Har flere venninner fra skoletiden, ( barne/ungdomsskolen/gymnaset ), men snakker ikke så ofte med dem. LItt fordi jeg ikke orker mer... er ALLTID jeg som må ta kontakt, og komme på besøk - blitt så lei av det. Nå som jeg ikke er den som gjør dette, blir det lite eller ingen kontakt. Det er jo veldig trist, men jeg orker bare ikke være den som skal dra hele lasset alene - Alltid gå på besøk til andre, aldri få besøk selv. Selv da snuppa var baby, og enklere for meg om de kom til meg - neida, var jeg som måtte komme på besøk. Vi har jo alle våre familier, men jeg føler slik at vil du noe, så får du det til.. er jo ikke snakk om ukentlige treff heller.. Har prøvd å gi beskjed, men da er jo alle enig i at "ja, vi må bli flinkere" Men det er bare tomme ord.. Er litt misunnelig på samboer, som har vært i samme vennegjeng siden barneskolen ( med noen tillegg da )
It's all about me Skrevet 23. juni 2008 #16 Skrevet 23. juni 2008 Føler meg ikke spesielt gammel og ser ut som jeg så vidt er lovlig, ha ha. I følge pappa blir jeg aldri voksen heller for kaffe drikker jeg ikke ennå.....med mindre den kommer som en latte eller mocca )
Gjest Rebel & soggy bottom baby Skrevet 23. juni 2008 #17 Skrevet 23. juni 2008 HAhah=) Jeg har nescafe mocca på kjøkkenet, tror jeg skal ha meg en kopp gitt=) drikker bare kaffe på jobb da, i helsevesenet må det kaffe til!
Gjest Skrevet 23. juni 2008 #18 Skrevet 23. juni 2008 De venninne jeg har kontakt med jevnlig i dag er sånne jeg har blitt kjent med i voksen alder. Barndomsvenninne har jeg ikke kontakt med utover sporadisk kontakt.
Aylinah Skrevet 23. juni 2008 #19 Skrevet 23. juni 2008 Ja,en vokser nok mye fra hverandre jo eldre mann blir. Jeg har akkurat flyttet til Frstad,kjenne rjo noen jenter fra treff osv,men er jo ikke alle jeg føler like god kjemi med som andre.....
Gjest Rebel & soggy bottom baby Skrevet 23. juni 2008 #20 Skrevet 23. juni 2008 Til temaet: jeg har flyttet mye og hatt mye problemer rundt omkring, så har liten eller ingen kontakt med de jeg har kjent når jeg var yngre. Har ingen veldig nære venninner heller egentlig. Hun jeg var bestevenninne med før i tida har flyttet, og vi treffes bare når hun er på besøk her i byen... Har møtt noen snille jenter her inne, da men blir ikke så ofte tid der heller... Er veldig misunnelig på sambo egentlig, de er en stor vennegjeng som har hengt sammen siden første klasse... Så blir vanskelig å skulle komme inn i gjengen der også... Men er blitt god venninne med damen til sambos bestekamerat da=) bare synd de bor på andre siden av landet og skal flytte til england til høsten =( Kunne godt hatt noen flere venninner ja.
Hyacinth Bucket Skrevet 23. juni 2008 #21 Skrevet 23. juni 2008 Litt samme her. Har mange jeg regner som venninner, en her og en der - rundt 20 (fort regnet) så egentlig er jeg vel heldig, men det er ingen venninnegjeng -og det savner jeg! Hender jo at jeg ber til meg alle sammen og da har vi det moro, men jeg vil så gjerne ha den firerbanden a`la sex og singelliv-jentene som du skjønner. Den du kan dele alt med og dra på turer sammen med...
mamma-til-4 Skrevet 23. juni 2008 #22 Skrevet 23. juni 2008 Kjenner meg igjen ja:) Mulig vi skremmer bort venner med alle barna vi har hahaha..... Bor i Fredrikstad:)
Meg og mini med ny spire :) Skrevet 23. juni 2008 #23 Skrevet 23. juni 2008 jeg føler meg også venneløs ofte.. jeg har mange "bekjente", men vet ikke om jeg akkurat kan kalle de venner liksom.. har ei gammel vennine fra skolen som har flyttet hjem igjen, men jeg føler liksom ikke vi er sånn nære, fra min side. hun er på et helt annet "nivå" enn meg, og jeg synes av og til det er litt "slitsomt" å være med henne lenge.. ellers er alle andre venner flyttet/vokst i fra hverandre. har jo endel nye bekjente, fra etter jeg gikk gravid/fikk barn.. men vet liksom ikke om jeg kan kalle dem venniner, selv om jeg vil.. vet ikke hvordan de tenker.. gruer meg sånn til jeg skal gifte meg, har ingen å spørre om å være folovere.. føler alt blir "galt".. samboer han også "mistet" alle gamle venner.. har mange jobbkamerater men..
*ViMsA* Skrevet 23. juni 2008 #24 Skrevet 23. juni 2008 Jeg føler det på samme måte... savner gamle tider... men sånn er det kanskje å bli voksen?! Jeg ble spurt for kort tid siden hvem som var min nærmeste venn og jeg kunne ikke svare... føler jeg har mange bekjente forsåvidt, men få venninner. SÅ ble spørsmålet da; ok, men hvis du skulle giftet deg om 4 mnd, hvem skulle da vært din forlover? ...og jeg var fortsatt stum... hvem skulle liksom det vært da?! :'( føler meg som den eneste vera venneløs i hele verden... sånn sett godt å se at det er flere... og fantasiløs og dere andre fra østfold; jeg er her!!! Fantasiløs; vi snakkes jo. ta deg en tur i sommer da vel;)
susemor-3 små Skrevet 23. juni 2008 #25 Skrevet 23. juni 2008 Jeg har flyttet bort fra mine gamle venninner. Det er så sjelden vi ses, så det blir i beste fall en sjelden telefonsamtale eller noen meldinger vi sender til hverandre. Men godt i hvert fall å ha noen... Både jeg og samboer er innflyttere til Oslo, og her vi bor er det helt umulig å få nye venner. Alle rundt oss flytter ut etterhvert. Jeg treffer stadig hyggelige mammaer i barnehagene, men kort tid etter flytter de. Det samme gjør naboene. Har også møtt noen koselige på barselgrupper, men alle flytter etterhvert. Senest for et par dager siden traff jeg en mamma i bhg som jeg virkelig fikk god kontakt med. Men de skal selvsagt flytte til ferien de også...Det samme gjelder de eneste i gården som har barn på ungenes alder. Nå har jeg gitt opp å få nye venner her. Orker ikke lenger engasjere meg mer enn jeg må. Klarer meg ganske "greit" som ensom i grunnen. Innser at hvis vi blir boende her, blir jeg antagelig en av de mest ensomme i hele verden etterhvert, helt uten nære kontakter. Vet ikke hvor lenge vi orker dette. Ikke gøy for ungene heller at ingen kommer på besøk. Det er håpøst å parkere rundt her også, så gamle venner utenfor byen gidder ikke lenger komme på besøk heller. Men hvor i Norge er det mulig å få nye venner for gamle mammaer da?? Er det helt kjørt liksom, hehe...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå