Har tatt et valg (ble litt langt dette)...

[En til, please.]

Livet tar noen dramatiske vendinger. Min stakkars eldste sønn på tretten sliter så med livet sitt for tiden og er så ulykkelig og ensom,og det er så lite man som mor kan gjøre, sukk.

 

Han skal nå til utredning for å finne ut hva årsaken kan være, og jeg har bestemt meg for å bytte skole til høsten og stå på kravene om at han må få den beste hjelp, vi kan jo alle finne fram bjørnemoren i oss!

 

I min misstrøstighet bestemte jeg meg for at jeg ikke ville eller kunne prøve å få flere barn nå, alle krefter skulle gå med på å stable min sønn situasjon på beina og forberedte meg derfor til å takke farvel til forumet etter nettop ha kommet inn. Likevel, jeg får tilbakemelding om at veien videre må profesjonelle ta seg av, venner kan jeg ikke skaffe ham og at jeg allerede har gitt han de beste forutsetninger for å klare seg, og mer kan jeg ikke gi.

 

Etter å ha felt bøttevis med tårer over min sønns sorger og mitt "avlyste" kommende svangerskap velger jeg likevel å prøve. Jeg hadde virkelig, virkelig gledet meg til denne tiden og er sikker på,tross alt, at en (forhåpentligvis)ny baby kommer til en omsorgsfull, stabil og glad familie.Har også en skjønn datter på snart et år som vil bli en fantastisk storesøster.

Usikkerheten popper tidvis fram og forteller meg at jeg er egoistisk, men...jeg står standhaftig i IKM 28!! Gleder meg over alle som lykkes her, biter negler på vegne av de som skal teste seg og blir lei meg for de som mister. Tvi tvi, jenter!

[monca*84*j12]

Kjære snille deg.. Jeg skjønner det er tøft med slike valg.. Det er aldri lett og se barn slite... spess sikkert ikke sine egene...

 

Som student mot de "profesjonelle" så må jeg si jeg heier på deg... Det eneste du kan gjøre for sønnen din er og være der for han.. kanskje ta noen valg for han som han ikke liker, og støtte han så godt du kan på veien.. Man kan ikke hjelpe en som ikke vil hjelpes, det er vondt.. men Sønnen din kommer til deg den dagen han er klar for det.. men som sagt frem til det må du bare hele tiden være der for han... du kan ikke stoppe livet ditt, det trur jeg heller ikke sønnen din ønsker at du gjør..

 

lykke masse til... ønsker deg virkelig alt godt.. og at sønnen din får den hjelpen han har RETT til... Stå på krava!!!!

 

klem

[En til, please.]

Tusen tusen takk for gode ord. Suger dem til meg som en svamp for tiden og gjemmer godt på dem. Lykke til i studiene, der er det så viktig med empatiske mennesker. Er selv i et yrke der jeg jobber tett med mennesker i svært vanskelige livssituasjoner og har enda ikke blitt vippet av pinnen, men når det gjelder sine egne skal det så lite til. Men i kveld skal vi være glade og heller prøve på litt familieforøkelse, he he...bluss.

[monca*84*j12]

Ja det er mye rart der ute.. + at det ikke er alltid nok resursser.. så det er vanskelig og få ting til og skje.. det er da det er viktig og vite om de rettighetene man faktisk har og stå på dem!!!!

 

kos deg i kveld da.. hehe.. og lykke til igjen