nå er jeg SÅ SINT SÅ SINT!!!

[Anonym bruker]

ÅHHH... Jeg er så sint nå at tårene bare triller...

I helgen var vi hjemme til våre foreldre og det var sånn festival denne helgen. På grunn av at sønne vår på 8.5 mnd har hatt sånne søvnproblemer (skal til utredning om1 uke på sykehuset) så har vi aldri vært borte fra han... Han våkner alt fra 20-40 ganger pr natt.

Foreldrene mine maste nå innihampen på at jeg og sambo skulle dra på en aktivitet på kvelden, jeg hadde OVERHODE ikke lyst... De nærmest tvang oss til å dra... OK nok... Mamma lovte på TRO og ære at hun skulle ringe når han våknet og jeg sa til henne: gjør du ikke det så kommer jeg ikke til å la deg passe han mer...

Det er jo rart med det når dt er første gangen en skal være borte fra babyen sin, og spesielt siden han plages sånn:(

Jeg ringte henne flere ganger og spurte hvordan det gikk. Joda bare fint han har ikke våknet... Aktiviteten som vi var på varte i 3.5 time, og jeg syns det var GRUNSOMT rett og slett... Akkurat som jeg følte at noe var galt...

Da jeg kom hjem sov han oppe på rommet. Jeg spurte moren min om han hadde våknet siden sist vi snakket.. Jo han hadde våknet 1 gang, da hadde hun gitt han sutten... OK tenkte jeg. det var da flott at han roet seg så kjapt.. (han gjør aldri det ellers)..

Men så sajeg det da.. at det var da nesten litt rart at han sov så lenge siden han ALDRI har gjort det... Da fortalte hun at han hadde vært våken en til gang, men at hun ikke hadde tatt han ut av rommet og at det hadde tatt en stund før han hadde roet seg...Da KOM den dårlige samvittigheten... Og jeg kjente jeg ble litt sint.. syns det er så dumt å lyge!

Men da hna var maksimalt urolig på natta da vi kom hjem så skjønte jeg at hun ikke snakket sant! Så jeg spurte broren min som var hjemme (rom vegg i vegg med der han lå)... og han kunne fortelle at han hadde vært våken 6 ganger og at hun hadde tatt han opp 2 ganger og lekt med han osv...

 

Jeg er så skuffet, sint og fortvilet.. Hvorfor er det nødvendig å lyge? Jeg kommer IKKE til å la henne passe han mer:( Hun kunne liksom ha SAGT det, spesielt når hun VISSTE at dette var 1 gangen for oss samt at han har sine probemer...

Huff jeg bare gråter jeg nå! og sambo er også irritert på henne:(

[Anonym bruker]

Si til moren din at hun løy for deg og at det er et problem.

 

Ser at de fleste på skravle synes du er litt utakknemmelig. Spør deg selv om du er det. Hvis svaret er nei, så finn ut hvorfor du ikke ville gå ut.

 

Høres ut som at du plager deg selv for at gutten din våknet, det kan du ikke noe for. Han har ikke tatt skade av denne episoden. Men at moren din ikke forteller sanheten er et sårt punkt.

 

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg syns det var skikkelig dumt gjort:( og det værste var at hun ikek ville innrømme det først... hun mente at broren min løy. Men det jeg sa var at det var kompisen hans som hadde vært på besøk som hadde forsnakket seg da vi snakket med han... førsten da innrømmet hun det:(

 

For det hun likso gjorde et stort poeng av i går var at hun var så flink med han, at det liksom var vi som gjorde noe galt... og at til dem såv han så bra..

 

er bare så lei meg og skuffet

det værste jeg evte r folk som lyger, og det vet hun så forbanna godt!

Og denne natta og natta forut har vært et sant helvete ! pga han har jo i tillegg fått separasjons angst for 2 uker siden som jeg OGSÅ SA TIL HENNE... Istedet for å være snill som hun på KLUMSETE måte prøvde å vise så har hun bare gjort ting mye værre for oss:(((

Er det virkelig ingen her som forstår hvordan jeg føler det?? Sett dere inn i min situasjon da: dere har et sykt barn og dere blir lovet å bli kontaktet om han ikke roer seg... så skjer ikke det, og i ettertid står vedkommende å lyger deg rett opp i tryne! syns dere virkelig det er OKAY?

 

Hei HI,

 

vet godt hvordan du har det. Moren min holder også hele tiden på å lete etter feil hos meg. Da jeg ble mor, fikk jeg stadig høre hva jeg gjorde galt. Hun kan lyge meg rett i ansiktet og bli usakelig om jeg avslører henne. Dette er ikke normen for de fleste. Og derfor blir du hardt kjørt på skravle. Her inne er vi flere som har opplevelser med besteforeldrene som trengs å ses litt nærmere på. Og du har en mulighet til å bryte sirkelen med å bli en mor som ikke lyger eller holder nede barna dine.

 

I dag er jeg to barnsmor, men moren min er ikke mye tilstede som hjelp. Det er mest jeg som hjelper henne. i dag har jeg fått bedre grenser og kan til en viss grad takle henne. Men hun sliter virkelig med å se andre sine følelser og grenser.

 

Det er absolutt ingenting galt med dere. Ikke la henne få dere til å tro det. Fortell denne episoden til helsesøster og lege. Det kan være at de vil tilby psykolog, ikke for at det er noe galt med deg, men at det kan være godt å få hjelp til å takle en slitsom situasjon. Selv liker jeg å lese og en god bok som jeg nettopp har slukt er: av Hanne-Vibeke: Holst Det virkelige livet.

 

Masse lykke til

Bare svar meg så skal jeg svare deg tilbake : )

[Anonym bruker]

jeg føler virkelig med deg. har ikke opplevd noe lignende med min egen mor, men dessverre med svigermor.

 

gjør alvor av det du sier at hun ikke får passe han på natten lengre, jeg har iallefall funnet ut at å være konsekvent er alfa omega.

 

kan du utdype det hun gjorde? lot hun han skrike seg til søvn? *grøss*

hvor lenge varte disse våkenøktene? (viss du har oversikt?)

hva gjorde hun da han våknet? (har du fått alt på bordet?)

 

hva vil du gjøre nå ift moren din? hva med å skrive ett brev til henne om hvordan du opplevde det hele? viss du gjør det er det veldig lurt å legge det bort ett par dager før du tar det opp igjen for å se om det er noen ting du kunne ha formulert anerledes, kanskje tone det ned eller skrive ett nytt ett, men bruke de elementene du skrev i det første.

det er alt for lett å bli for krass når man skriver i sinne. ikke lurt..

 

synes tipset om psykolog var veldig fint. har selv snakket med psykolog i mange år. ikke for at jeg har noen spessielle problemer, det er bare godt å ha en ventil man kan slippe opp ett par ganger i mnd.

 

har du tenkt ut hvilke personlige grenser du har ift til sønnen din?

 

jeg har det mange vil se på som "hippioppdragelse" på mitt barn. sambo og jeg er veldig enige om at gråt (uansett hvilke) skal responderes på, vi samsover, driver med BLW, bærer (ergonomisk riktig), er TiO-frelst og gjør det som føles rett for oss.

det jeg mener med det er at selv om hun har sin oppfattning om hva som er rett, er det faktisk IKKE det! for det er ikke hennes barn. her er det du og samboeren din som bestemmer, og ting SKAL faktisk gjøres på DERES premisser..

viss noen ikke hadde respektert våre valg og grenser når det kommer til jr, hadde de rett og slett ikke fått være med han alene uten at noen av oss er der.

 

lykkelykkelykke til!!

klem

[Anonym bruker]

Jeg syns du over-reagerer noe alvorlig !!

 

For det første lyser det godt igjennom at moren din bare ville at du skulle ha en hyggelig tur i 3,5 timer med samboeren din og kose deg, så skulle hun ta seg av småtten.

Hun var vel sikkert klar over at det skulle bli endel nattevåk, jeg regner med at hun er såpass orientert.

Men hva er det som gjør at du skal ha beskjed om dette mens du er ute da. tror du ikke hun kunne takle det, eller ? Hun vil avlaste deg, og du truer med at hun aldri får passe småtten igjen hvis hun ikke ringer og ødelegger kvelden for deg mens du er ute hvis han våkner. Noe du veit at han kommer til å gjøre, han skal jo tross alt til utredning for dette.

Ikke rart moren din lyver, det er harde bud du driver med.

 

Ja, ja dette skal bli flott etterhvert som småtten blir eldre tenker jeg, det kan være greit å ha 1: Litt perspektiv.... 2. Se saken fra flere sider..... og 3. ha litt empati .....

 

Syns moren din er tøff jeg som faktisk ville passe småtten med de holdningene du har, du fortjener ikke at hun gjør det igjen, for du oppfører deg som om moren din bare vil deg og småtten vondt.

 

Og ikke kom med preik om lyving og tillit og sånt, det er ikke det dette egentlig handler om. DU viste ikke henne tillit nok i utgangspunktet;

" hvis du ikke ringer får du aldri passe igjen" ( Trussel)

" jeg følte det på meg at noe var galt" ( stoler ikke på at mammaen din kan takle et barn som våkner og gråter)

 

Hvordan skal det bli når småtten begynner i barnehage mon tro.

 

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 01.22. Dette ville en hver mor ha gjort for datteren sin. Hun ser vel at du er sliten pga. problemene gutten din har med søvn og vil gjerne gi deg fri en kveld? Han ville våknet uansett, ville han ikke? Det er trist for gutten at han ikke klarer å sove, men foreløpig er det jo ingenting dere kan gjøre. Tror faktisk det er bra for både foreldre og barn om foreldrene klarer å overlate ansvaret til andre og ta seg fri en kveld. Jeg ser jo at du ikke klarer det, men du er ALT FOR HARD MOT MOREN DIN OG ALT FOR OVERBESKYTTENDE I FORHOLD TIL SØNNEN.

 

Lykke til emd utredningen, håper dere finner ut hva som er problemet og får en løsning så den lille kan få sove. Om du ikke klarer å slappe av mer i fremtiden, tror jeg faktisk du burde vurdere profesjonell hjelp.

[Gjest]

Min filosofi er at du selv skal bestemme når du skal gå fra ditt barn, ingen andre. Du er ikke klar virker det som, jeg har heller ikke vært det når mine barn har vært 8,5mnd. Vi snakker om en liten baby! Moren din mente det kanskje godt...? Men overkjører jo deg og dine meninger , uten tvil! STå på! KLem