Er jeg veldig rar som reagerer på dette?

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Om to uker fyller sønnen min ett år, bf har nevnt at han vil holde ett eget selskap for sønnen vår siden jeg ikke har plass til noe stort selskap.

Jeg sa da til han at det forstår jeg men jeg håper likevel du og foreldrene dine vil komme på kaffe og kake på selve dagen.

 

Så sendte jeg sms nå til moren hans med invitasjon til kaffe og kake 5 juli kl tre, og fikk til svar at de skal reise på ferie den 5 juli på kvelden men skal prøve å få til å komme.

 

Jeg ble litt lei meg jeg på sønnen min sine vegne, jeg har jo luftet for måneder siden at jeg kom til å invitere dem på bursdag akkurat den dagen, så skal de plutselig reise på ferie akkurat på bursdagen hans.

Kunne de ikke ha planlagt å reise dagen etter når de vet at han har bursdag den dagen? Jeg vil jo så gjerne at Lucas skal få ha familien sin hos seg på bursdagen, og de er jo absolutt familie de å, det er jo hans første bursdag.

Ja jeg vet mange sikkert vil si at ja men de skal jo holde ett eget selskap så det er ikke så farlig.

Men jeg synes likevel det er veldig trist at han på sin første bursdag, på selve dagen han fyller ett år, ikke skal få ha noen fra farsfamilien rundt seg fordi de skal på ferie akkurat DEN dagen..

Kunne de virkelig ikke reist en annen dag enn den

 

Blir så trist om han bare skal få ha meg og familien min hos seg den dagen, hvor vanskelig er det egentlig å planlegge litt bedre når man vet barnebarnet har bursdag:(

[Anonym bruker]

Skjønner at du blir litt skuffa, men tror nok det er mye verre for deg enn for sønnen din. Han kommer til å kose seg uansett, han, og tenker ikke et millisekund over at det mangler noen. Han har jo deg, og din familie. Niks, ikke trist i det hele tatt.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Ja jeg er kanskje litt touchy på slikt, jeg har aldri kjent min far og hans familie, så jeg vil jo så veldig gjerne at sønnen min skal få de fine selskapene med hele familien som jeg aldri fikk...

[Mamma+2]

Jeg skjønner at du syns det er leit....men det er desverre ikke uvanlig... her feiret vi sønnens 1 års dag med kun mine foreldre tilstede ( da var jeg gift med bf) mens han foreldre kunne ikke komme.... Nå skjønner jo strengt tatt ikke barnet så mye av det i det hele tatt når de er 1 år...men vi som mødre føler jo på det. Her har ikke Bf en gang stilt opp på burdagen til sønnen etter at vi flyttet fra hverandre....samme om han feirer det sammen med oss eller om han lager til litt feiring et par uker etter mener han....jeg har en annen oppfatning..det er jo selve dagen ungene ser frem til...da er det sløvt av voksne å komme med gave 2 uker etter.....Nei det er ikke lett....håper besteforeldrene får tid til å komme innom en tur på dagen - og ikke minst at barnefar kommer...

[Anonym bruker]

Folk gjør ting på forskjellige måter. Hvis sønnen din blir vant med at familien til faren gjør ting annerledes enn deg, så er det ikke sikkert at han vil oppleve det som negativt av den grunn. Det viktigste er tross alt at han føler seg elsket av dem. Jeg snakker av erfaring, jeg har hatt to familier nesten hele livet.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Ja jeg synes jo at det må gå an å være såpass venner at man kan feire dagen til barnet sammen, vi har jo ikke noe imot hverandre noen av oss, har jo vært på besøk hos dem vi også flere ganger, så å feire dagen hans burde fint gå an uten å være nødt til å dele opp i to bursdager egentlig.

Men det er greit at de skal ha eget selskap, jeg synes bare at de godt kan komme en liten tur i det minste for å hilse på og spise litt kake på den store dagen.

 

Det er sløvt av bf til sønnen din, for barn er det viktog at det er gaver på selve dagen, i allefall når de begynnet å skjønne slike ting, selv den dag i dag nå når jeg er voksen synes jeg det er kjempetrist om jeg ikke får bursdagsgaven min på selve dagen, jeg får jo bare 1 og den vil jeg ha på bursdagen min

[Anonym bruker]

Jøss, hvor har du det fra egentlig? At det er så viktig for barn å få gave på riktig dag? jeg hadde bursdagsfeiring på forskudd hvert år gjennom hele oppveksten i tillegg til den på dagen eller nærmeste helg, og har aldeles ikke tatt skade av det. Var heller stas med ekstra bursdagsfeiring. Føltes som om jeg fikk ekstra gaver, husker jeg!

 

Så selv om du som voksen kvinne sliter med å få gaver på feil dag(!!), så har det kanskje mer med deg å gjøre enn med hva som er "riktig" generelt. For der er det ingen fasit.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nå er det jo ikke slik at jeg legger meg ned å gråter om jeg ikke får min 1 hele gave på selve dagen, men jeg synes det er kjipt å få den en annen dag.

 

Jeg har det fra mine venner som er skilsmisse barn, at det er kjipt, du ser fordi om du ikke synes det var kjipt, så er det mange barn som synes det.

 

Og jeg påsto vel ikke at jeg innehar noen fasit vel? Jeg sa bare at det er viktig for unger, jeg sa ikke alle unger!

 

Og uansett, det var for søren ikke det jeg spurte om var det vel?

Jeg spurte om jeg er rar som synes de burde ha kommet i bursdagen hans og heller planlagt å reise en annen dag, er du ute etter å diskutere så er du jo velkommen til å lage en egen tråd om emnet bursdag og viktigheten av det!

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg tror det går litt på hva man selv er "oppdratt til". sånn som jeg, vi har altid fått pakke på selve dagen, på moringen, men vi har aldri feiret det den dagen. når vi flyttet hjemmenifra så ble det slutt på gave på morningen (noe min far aldri var del av, om ikke bursdagen tilfeldigvis var i en helg) også feiret vi bare nermeste helg.

for meg har det altid vært det normale, og helt ok

 

far og jeg feirer ikke brusdagen til småen sammen. kanskje når han blir større. men tviler.

 

jeg forstår at du syns det er kjipt. men det hjelper kanskje om du fokuserer på at småen strengt tatt gir f. så lenge de rundt han er blide.

 

småen får en fin dag! med eller uten de ;-)

[Anonym bruker]

Da sønnen min fylte 1 år, så holdt jeg kaffe og kake for min familie og venner. Det ble kjempe koselig alikevel, selv om pappa'n og familien hans ikke var inn i bildet på den tiden.

 

Tror ikke sønnen din bryr seg så mye om det. For han er det mer vitkig med kake og gave.

 

 

Tror dere bare skal holde et eget selskap for dere jeg, også kan bf og familien hans holde et eget selskap for han.

 

 

[Anonym bruker]

Prøver bare å få frem at hvis du lærer sønnen din til at man skal bli lei seg av sånne ting så blir han jo det.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg har da ikke tenkt til å lære han å bli det, var jeg som ble litt trist og ikke egentlig over at de kanskje ikke kommer, men at det betyr så lite for dem at de heller planlegger å reise bort på bursdagen hans..

[Gjest]

Du spør om du er veldig rar som reagerer på det?

Ja, det syns jeg. 5 juli er i ferietiden, så dere kommer nok til å oppleve dette ved flere bursdager, sånn er det bare. Ene sønnen min har også bursdag i sommerferien, og dette oppleves til stadighet (han er nå tenåering) Også hvis dagen ikke er en helg, feires bursdagen ofte nærmeste helgedag, så vi har opplevd å være alene på selve dagen. Jeg blir ikke sur for dette, det ville jo smittet over på sønnen min, så han er alltid fornøyd

 

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Sur er jeg ikke, bare trist, og siden de visste om bursdagen og skal reise akkurat den dagen, så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor de ikke heller kan reise dagen etter istedet. Det er tross alt deres første og eneste barnebarn. Men jo det kan hende jeg er litt rar som bryr meg såpass om det, er bare så viktig for meg at sønnen min skal få oppleve å ha en stor familie som kan omgås selv om jeg ikke er sammen med barnefar, man trenger jo ikke å være helt du gjør ditt og jeg gjør mitt for det.