Gruer meg ikke til fødselen, og det bekymrer meg!

[Gjest]

Uansett hvor mye jeg leser om fødselen, ser videor på nett og snakker med kvinner som har født; jeg klarer ikke å få det inn i hodet mitt at dette kommer til å gjøre _vondt_!

Jeg gruer meg ikke i det heletatt, og per i dag gleder jeg meg nesten mer til selve fødselsopplevelsen, enn å komme hjem og starte et nytt liv som en familie.

Jeg har litt kynnere, men de er ikke videre plagsomme, og underbevisstheten min sier konstant at "verre enn dette blir det ikke. Dette går uuutmerket!"

Jeg er så redd for å kollapse av sjokk og utmattelse under fødselen, ettersom at mine forventninger etter all sannynlighet kommer til å krasje fullstendig med realiteten.

 

Hvordan skal jeg klare å forberede meg på fødselen, når jeg konstant bagatelliserer påkjenningen?

 

Huff, denne splittelsen i forventningene mine holder på å gå meg på nervene. Jeg gruer meg noe voldsomt til å nesten dø av smerter, fordi jeg lurer meg selv til å tro at jeg kommer til å takle smertene helt fint.

Hm... Litt vanskelig å forklare, men jeg håper dere skjønner problemet mitt!

 

[Rorrimamma]

Jeg har født en gang før, og det var virkelig litt av en smerte å gå igjennom! Men jeg glemmer aldri at jordmor sa til meg at når jeg kjente smerte av riene, var det ekstra godt for nurket inni magen. Det gjorde at jeg likte smerten på en måte! Også den tanken at det ville jo gå over og det kunne skje om bare noen minutter om så. Og også tanken at pga smerten hadde jeg snart født en baby!

 

Alle fødsler er jo veldig individuelle så uansett hvor forferdelig fødsler man har hørt om har vært er det mulig min ikke blir like forferdelig. Har en venninne som nettopp fødte på 2-3 timer uten problemer. Det er godt mulig!

 

Og sist ble smertene så veldig på slutten at jeg fikk epidural. Og det var jo som å komme til himmelen, hehe... All smerte forsvant selv om jeg kjente riene, føltes akkurat som kynnere uten smerte. Den eneste smerten jeg fikk etterpå var på slutten, de siste minuttene.

 

Jeg gruer meg heller ikke

[Trulte76]

da jeg var 1. gngs så grudde jeg meg litt til fødselen da jeg var langt unna den. Men da det begynte å nærme seg følte meg skikkelig klar for å føde og grudde meg over hodet ikke

 

Jeg hadde jo i tankene at det kom til å være ellstremt vondt osv..men grudde meg ikke.

 

Og ble positiv overasket etterpå Å tenkte var det ikke værre..da skal jeg ha flere:)

 

nr 2 var vondere..så da tenkte jeg aldir mere ..og her er jeg igjenn 30 uker på vei. Gruer meg ikke nå heller lell nr 2 var skikkelig vond. Jeg bare tenker det er bare en liten stund det står på, og når ungen er ute så er jo alt glemt likevel Og en fødsel i seg selv er en flott opplevelse til tross for smertene. Jeg hadde aldri kunne tenkt meg keisersnitt og er utrolig glad jeg kan føde

[C@milla *EMIL*]

Har egentlig litt lik følelse som deg jeg.. Gruer meg ikke i hele tatt, og spent på hvordan det arter seg.. Mer som: Jeg har klart mye rart tidligere og må da klare dette også... men vet ikke om jeg stikker hodet i sanden..

[Gjest]

Åh, så godt å høre at det ikke bare er meg!

Dersom denne følelsen er normal, trenger jeg jo egentlig ikke å frykte den, på en måte. Og ventetiden hadde sikkert vært mye verre om jeg hadde hatt akutt fødselsangst?

Vanskelig å si, men jeg skal i allefall prøve å ikke la disse følelsene ødelegge de siste ukene før fødselen! Og jeg kommer jo uansett ikke til å dø av smertene, selv om det kanskje kommer til å kjennes sånn ut.

Så det verste som kan skje, er jo bare at jeg tar feil, egentlig. =)

[lana<3]

For hver ri som kom så jeg for meg babyen som skulle ut og jeg gledet meg sånn til å se barnet at for hver ri som kom så håpet jeg de kunne bli sterkere slik at jeg kunne få nurket i armene så fort som mulig...

 

Syns ikke fødselen var så gal, jeg har hatt verre smerter slik som krampe i låret....det er vondt det...

 

Å føde er en fantastisk ting og jeg gleder meg enormt til jeg skal inn og føde igjen...

[Gjest Mamsen til 2,5 jenter]

Jeg har helt samme erfarning å komme med som "Lille meg".

 

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Jeg gruer meg heller ikke..Hadde en fin opplevelse sist og satser på en repetisjon av det:-)

[Gjest]

Jeg skjønner tankegangen din helt og holdent - her sitter jeg med tolv dager til termin og har fortsatt ikke en eneste gang tatt meg i å grue meg til smertene ved fødsel. Joda, jeg VET med meg selv at jeg takler smerte bra og at jeg forsåvidt har grunn til å tro at jeg vil overleve, men jeg blir nesten litt bekymret når "alle" spør meg om jeg gruer meg (og er forberedt på å berolige meg om at "det går bra til slutt"), og så sier jeg at "nei, sant å si så gruer jeg meg ikke i det hele tatt". Det føles litt sånn... siden alle andre tilsynelatende gruer seg noe forferdelig til fødselen, må jo jeg være skikkelig unormal som bare gleder meg til å se hvordan det er, og ikke minst til å få ut jenta mi... Kanskje jeg undervurderer situasjonen så grundig at jeg sliter meg ut den første timen, liksom? Eller får en helt jævlig fødsel fordi jeg overhode ikke var forberedt på hvor vondt det ville bli?

 

Men når alt kommer til alt - om ikke annet så har vi som ikke gruer oss overhode i alle fall gode odds for å kunne slappe av fram mot fødsel, og samle krefter både mentalt og fysisk. Kan jo hende det hjelper litt det og?

[Herkules]

Jeg gruet meg ikke første gangen og jeg gjør det ikke nå så jeg fårstår deg godt

 

Jeg gikk rundt og bare gledet meg til den spennende opplevelsen sist. Den kom litt kjappere enn ventet

Vannet gikk og jeg ble lagt inn på føden da hadde jeg 2 døgn på meg til å føde før de ville sette meg i gang.

Var forholdsvis rolig selv om ejeg viste at fødselen var veldig nærstående.

 

Jeg hadde en intens fødsel som gikk fort, men var nok såpas vond at jeg ikke husker så mye av tankene jeg hadde.

 

Nå gleder jeg meg til ny fødsel og håper på en ny god opplevelse

 

 

[Gjest]

hei Epona:) Jeg er også bare en "uvitende" førstegangs fødende og har det på akkurat samme måte som deg faktisk:) Gruer meg ikke t fødsel ideheletatt.Er også veldig bekymret for at jeg skal få sjokk når det står på å nesten bare DØ av smarte el noe..hehe. Men du skal nok se at vi overlever uansett:) Har bare 4 dager til termin no så d nærmer seg jo med stormskritt..Har tenkt at "panikken" gjerne ville komme litt nærmere termin dato men den har enda latt vente på seg gitt. Kansje den kommer når vannet går el riene setter i gang? kem vet. Men kansje alt går like super fint som jeg håper på også

ønsker både deg og meg selv og resten her masse lykke til med dette fantastisk store som skal skje:))

Klem.

[Gjest]

Jeg har født før, gruet meg ikke da. Og det var noe av det vondeste jeg har opplevd!

Men bare gleder meg til neste gang, og har ikke gruet meg en eneste gang! Greit det er veldig vondt der og da, men blir ikke bedre forberedt på å tenke på at det kommer til å gjøre vondt. Forbered deg heller på at smerten ikke varer evig, at om ikke lenge møter du babyen! For når det stod på som værst gav jeg litt opp og såg hverken for meg at smerten noen gang skal slippe taket og at jeg i det hele tatt skulle få noen baby.. Nei gled deg, dette blir gøy! Ingenting er som å møte babyen for første gang!

[Diamanten]

Jeg har 4dager igjen til min termin;) jeg hadde skikkelig fødselsangst for 3mnd siden og ville snakke med jordmor/lege om keisersnitt osv. Men ettersom det begynte å nærme seg gruer jeg meg ikke, jeg gleder meg masse til å møte babyen min for første gang;)

Men nå er jeg bare klar for å føde;) gleder meg vanvittig mye!

Jeg ønsker alle her inne masse lykke til;)

Hilsen meg

[nussie]

Jeg grudde meg ikke første gangen og gjør det heller ikke nå,bare glder meg til å se nurket i magen:)

Tror man skal være klar over at det er veldig smertefullt og at det er slike smerter som man ikke kan sammenlikne med noe,men vi er jo skapt for å klare denne jobben og det er en helt unik opplevelse!!

[Tobarnsnart]

Heia! Jeg går med min andre baby i magen, og hadde den samme opplevelsen i forkant av min første fødsel. Jeg husker jeg var på kontroll 6 dager over termin, og etter at jordmora hadde undersøkt meg sa ha; "Vet du, jeg tror vi kan forvente at babyen kommer ut innen et døgn". Jeg ble litt satt ut på en måte, "allerede", tenkte jeg=) Nå er det på tide du innstiller deg på at du snart skal føde, sa jordmora.

 

I hele svangerskapet gledet jeg meg voldsomt til å få en baby, men tenkte ikke så mye p¨å fødselen. Husker folk ønsket meg lykke til me fødselen, og jeg husker jeg tenkte; er det så mye å si lykke til for?. Selv om det er vondt å fø, taklet jeg det fint, og hadde nok forberedt meg litt ubevisst likevel tror jeg. Lykke til.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Jeg er også førstegangs, og tar meg selv i å glede meg til fødselen. Kan godt hende den følelsen endrer seg brått når riene setter inn, hehe.

 

Vet at det kommer til å gjøre vondt, kanskje over lang tid også, men gruer meg ikke. Blir spennende å se hvordan jeg takler det, hvordan mannen takler det og ikke minst det øyeblikket da babyen blir lagt på brystet. Gruer meg faktisk mer til amminga.

[Makko med to små gutter]

Hjelper det å grue seg da?

[ambumamma]

jeg har nå vært med på 4 fødsler i praksis. Bekjente spør åssen jeg orker dette før jeg skal føde selv. Men når jeg er med og ser hvordan det foregår så gleder jeg meg bare enda mer til det er min tur.

 

Ja det ser drit vondt ut, men fy for en opplevelse. Og det er jaggu fort glemt når den lille grisete klumpen kommer opp i mors armer.

 

så jeg bare gleder meg og teller uker til jeg skal få oppleve dette

[Gjest]

Haha, nå skjønner jeg ihvertfall at jeg IKKE er den eneste "uten vett" til å grue seg til fødselen!

Åh, dette var veldig lettende lesestoff for meg, føler jeg. Og nå gleder jeg meg om mulig ENDA MER til å møte babyen! :-D

 

HI

[tjolihei]

Hei!

 

Godt å lese historiene, jeg har og vært litt bekymra for at jeg ikke har gruet meg...og så trøster jeg meg med at jeg har hatt nyrestein 2 ganger, gallestein -og tarmslyng - og alt dette var et sann SMERTEHELVETE...og da kom det ikke engang et søtt lite nurk ut som det skal denne gang.....

Og det er vel ingen vei tilbake heller..hehe..

 

[Randi86*Salt og Pepper']

Jeg grua meg noe helt sykt sist, og det pga ei vennine som fikk 2 mnd før meg fortalte at det var SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ vondt og ingenting av det hu fikk som smertestillendes hjalp og jeg måtte bare grue meg o.l..

Så jeg var innstilt på det værste, men denne gangen gruer jeg meg ikke, joda det var vondt veldig vondt, men smerten gikk over så snart ungen var ute.

Og du har ingen ting og grue deg til, ja det er veldig vondt MEN man overlever de smertene altså, og bare tenkt at når ungen er ute så er smerten borte også..

Tror faktisk man får en lettere fødsel jeg da om man klarer se positivt på det og tenke at det ikke er så ille en at man gruer seg veldig, jeg hadde en laaang, tung og slitsom fødsel sist men jeg skal ikke klage fordet om...

Denne gangen bare gleder jeg meg for det var ikke så ille sist :-)