Innsovning - flere som sitter inne hos barnet til det sover?

[Søtnosmamma]

Vesla vår er helt avhengig av at vi er inne hos henne til hun sovner. Hun krever ikke noe annet enn at vi er på rommet. Om vi går ut av rommet skriker hun som en gal! Vi har prøvd å la henne skrike en stund, men hun roer seg ikke ned. Hyler og hyler. Flere som har det slik? Synes ikke det er noen belastning siden vi kan sitte og lese, jobbe osv., men det er jo ikke så lett med barnevakt akkurat.

[Leandermamma]

Sånn er det her også. Sitter på en stol ved siden av sengen hans.

Heldigvis sovner han fort, så ser ikke på det som et problem enda :-)

De få gangene vi har hatt min mor som barnevakt, har hun gjordt det samme, og det har gått helt fint.

[Søtnosmamma]

Vi prøvde å la besteforeldrene legge henne et par ganger. De klarer ikke å la være å leke med henne i senga siden hun "leker og snakker" før hun sovner. Det gikk 2 timer....

[Leandermamma]

Så festelig......

Leander legger seg som regel fint ned, men noen ganger kravler han litt frem og tilbake før han finner roen og sovner.

Men den store frykten er jo at vi må fortestte med dette når han blir større også... Da er det jo ikke sikkert han sovner like kjapt og greit.

[Søtnosmamma]

Jeg er litt redd for dagen da hun kommer seg over sengekanten. For ikke å si når hun skal ha ny, lav seng.

[Leandermamma]

Hehe, har tenkt med gru på det samme. Lurer på om det finnes "forlenger" som kan festes på sengekanten, slik at de ikke kommer seg over.

[Søtnosmamma]

Også kalt bur.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Hei! Vi holdt på på samme måte når lille her var mindre. Hun var rettt og slett livredd hvis vi gikk ut. Vi kunne nok latt henne skrike seg blå, men valgte å heller gi henne den tryggheten hun trengte. Da sto vi på rommet hennes til hun sovnet, men vi stilte også krav til henne. Om hun ikke la seg fint ned og prøvde å sove, så gikk jeg ut. Hun fikk ingen oppmerksomhet etter at vi hadde sunget og susset god natt. Hun visste nøyaktig hva hun måtte gjøre for at vi skulle bli her, så hun la seg fint ned, la kosekluten på plass og lukket øynene. Jenta sovnet i løpet av 5-10minutter. Etterhvert som hun ble litt større gikk jeg mer og mer mot døra. Hun fulgte nøøøøye med at jeg ikke forsvant ut, men jeg beroliget henne med at mamma er her osv. Til slutt sto jeg i gangen. Synlig for henne, men på andre siden av dørstokken. Hun sovnet like herlig, det hadde jo gått gradvis. En dag begynte jeg bare å legge henne ned, synge og susse god natt og gå rett ut. Døra står nå åpen og jeg rydder litt (slik at det lager litt lyder) og går gjerne forbi døren hennes. Noen ganger begynner hun å sutre litt, da sier jeg bare fra stua at "mamma er her lille venn, sove du". Det har hendt noen ytterst få ganger at hun har begynt å skrike veldig. Jeg merker at det ikke er fordi hun er redd lenger, så jeg er veldig glad for at vi gav henne den tryggheten, hun er nå trygg nok til å sovne alene, det var hun ikke før. Men om hun nå hyler på trass, så går jeg alikevel ut, går heller innom noen ganger, stryker henne over håret, roer henne ned og står et minutt eller to, slik at hun vet at jeg ER der. Så går jeg ut igjen.

 

Hun er nå 21 måneder og leggingen går veldig veldig fint. Hender hun er litt utrygg når vi sover andre steder, men da respekterer vi det og er der med henne til hun sovner. Det ødelegger ikke for rytmen hjemme.

[Søtnosmamma]

Vi prøver dette nå. Pappa sitter halvvegs mellom senga og døra. Satser på suksess!

[emmi mi]

hei, her har jeg kunnet sitte inne hos henne over 1 time hver kveld, men tenkte ikke på musikk. Satt på cd med reiki healing musikk og hun var helt stille i sengen, lå bare å lyttet så sovnet hun etter 2 min.

 

tenkte prøve og gå ut litt om litt, så kansje dette var løsningen for oss, håper det:-)

 

kansje sånn avslapningsmusikk funker for dere og?

 

begynnte først med litt høyere lyd en vanlig så satt jeg den lavere og lavere:-)

[Bergene]

Her ammer jeg i søvn hver kveld. Ammer ikke på dagtid lengre, bare denne gangen om kvelden. Tar ca 15 min, super enkelt og greit ;-). Om dagtid sovner hun fint i vognen selv, trenger ikke å trille den.

[Bergene]

Glemte å si at hun er 13 mnd.

[Yrha]

Mamma, mammaere, mammaest: akkurat sånn gjorde vi det også! Har alltid villet gi han den tryggheten han har behøvd, uten at han skulle blitt helt avhengig av oss når han blir større.

 

Men det har tatt oss tre-fire måneder å venne han på tanken at vi går ut før han sovner. Så tålmodighet har vært alfa omega Til gjengjeld har vi en rolig og trygg gutt som ikke har måttet skrike seg i søvn!