rettigheter??

[Anonym bruker]

jeg og barnefartil mine to små (begge underto år) går nå fra hverandre.

Vi har avtalt 50% deling på allt, også tid med barna

hva har jeg av rettigheter?

ikke intekt, ikke sted å bo, ikke noe å fylle en evt leilighet med..

ikke bhg plass til noen av barna

 

Skal på sosialkontoret mandag, men vil være forberedt..

hva har jeg krav på??

[Anonym bruker]

når dere har 50/50 får du ingen alenemor stønader hvertfall..Ikke bidrag,barnetilsyn,os osv.

Hva du kan få på sosialen aner jeg ikke..Men lykke til hvertfall:)

[Anonym bruker]

Lite økonomiske rettigheter med den delingen der. Jeg vil anbefale deg en annen samværsform. Både for barna(under 3 år = IKKE anbefalt 50/50 av eksperter), og for det økonomiske...

 

Øakonomisk sett hadde det hjulpet med 49/51 i din favør. Det eneste du kan ha rett på ved 50/50 er litt bidrag fra barnefar.....

[Anonym bruker]

Avtal 60/40 deling på hver av barna (du har f.eks den minste 60/40 og han har eldstemann 60/40), så har begge rett på stønader (må være en reell løsning, ellers er det trygdejuks, men når barna er så små har man jo gjerne den ene eller andre alene til tider uansett). Du taper litt på det i forhold til om du hadde 60/40 på begge, men sammenlagt sitter dere igjen med mer, og har dere et godt samarbeid er det jo bare en fordel om begge har en grei økonomi.

[Leeloo76]

Ovenstående forutsetter jo at man ikke bor langt unna hverandre da, men det gjør jo en 50/50 løsning også. Det forutsette også at ungene er like trygge på dere begge, at far har vært involvert på lik linje med deg, og det antar jeg ettersom dere vil ha en 50/50deling.

 

Jeg er til en viss grad enig med de som mener at 50/50 vil være stressende for et barn, men jeg mener også at et godt og nært forhold til begge foreldre har en verdi som i stor grad overgår det stresset som måtte oppstå. Barn er tilpassingsdyktige, og man ser jo fort om ting ikke fungerer, da må man finne en ny løsning.

 

Jeg er selv skilsmissebarn, med det standardsamværet som var før (annenhver helg og en dag i uka), jeg ville heller ha flyttet frem og tilbake hver eller annenhver uke for å ha fått et mer normalt forhold til pappa, vi fikk jo aldri hverdagene sammen. Han var en god og engasjert pappa, men vi ble aldri kjent, vi hadde et godt, men ikke et nært forhold. Jeg har f.eks aldri kranglet med pappa, det ville ha vært bortkastet, jeg skulle jo dra om en dag eller to uansett. Han hadde alltid et eget rom til meg, så det hadde fint latt seg gjøre å bo der lengere perioder, men det var ikke vanlig for 25 år siden, mor var viktigst.

[Anonym bruker]

Vi ble anbefalt av fvk å registrere et barn på hver slik at begge fikk skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd. Så har vi dem i praksis like mye, dvs barna bor 50/50 samtidig. Vi føler ikke at vi jusker noe, det at vi har to barn 50% hver i stedet for å ha ett barn hver 100% er akkurat den samme belastningen på økonomien til en aleneforsørger, men hadde vi skrevet opp at vi deler dem 50/50 så ville ingen av oss bli regnet som 100% aleneforsørger og vi ville derfor kommet dårligere ut økonomisk. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal være sånn.

 

Men ellers er det jo noe i det som er skrevet over her, at 50/50 kan være litt voldsomt for så små barn. Hva om dere begynner med litt mindre og så trapper opp i løpet av de neste to årene?

[Anonym bruker]

Ellers har du forresten krav på noe bidrag fra mannen din selv om dere har 50/50 hvis han har mye høyere inntekt enn deg. Det syns jeg kanskje er litt urettferdig i lengden, særlig hvis du etablerer deg på nytt med en med god inntekt for eksempel, men sånn i startfasen av bruddet hvis han har jobbet og du har vært hjemme med barn så er det jo riktig at det er sånn.