Nå flyttet sambo ut!! Er det mulig?

[lissi33]

Vi var blitt enig om å prøve. Venninna mi er plutselig blitt gravid og jeg sa nå må vi kjøre på så vi får permisjon sammen. Plutselig freaka han ut. Og nå er han flytta!!!

 

Jeg skjønner ingenting egentlig. Han sier han elsker meg og ikke vil holde på meg slik at jeg ikke får barn...

 

Han satte tidspunktet i fjor sommer, da sa han mars. Jeg sa sommeren for det passet best ang jobb.. og nå er han enda ikke klar?

 

Hva gjør jeg? Blir 34 år snart, har lavt stoffskifte og ikke fått mensen etter pilleslutt... Tørr jeg vente lenger? Blir han noensinne klar? Bør jeg stå på mitt??

Han er veldig glad i penger så kan hende han tror han ikke vil bli rik om han får barn.

 

Frustrert nå;/

[lissi33]

Må tilføre at vi har et usedvanlig sterkt forhold. Vi elsker hverandre og vi har kun hatt et seriøst forhold. Vi er forlova, eller.. var...

 

Hvordan kan han gå??

[mom2agirlandaboy]

Huff dette er jo helt fryktelig!!

Skjønner godt at du er frustrert!

Er det idag alt dette har skjedd? Det må jo være en overreaksjon..

Håper det ordner seg for deg/dere.

Trøsteklem!

[lissi33]

Tusen takk:)

 

Er litt forvirret må jeg innrømme...

 

Men jeg har vel egentlig ventet nok! Kommer han ikke tilbake får jeg bare gå videre å finne en mann som vil ha barn med meg, mens det enda er tid.

[Shauri]

Nei huff så leit. Håper du har det bra!

 

Ikke så mange ord jeg kan komme på som kan gjøre ting bedre dessverre, men håper at det ordner seg for deg/dere. Selv om jeg og samboeren min ble enige om å slutte på pillen og begynne å prøve på å få barn er jeg livredd for å snakke for mye om det slik at han kanskje backer ut.

 

Ønsker deg masse lykke til Lissi... *klem*

[lissi33]

Ja jeg skjønner deg godt!! Best å bare være helt tyst:)

 

Trenger lykkeønskningene nå.. Vet ikke om han kommer på bedre tanker. Bare tiden vil vise.

 

*klem*

[lissi33]

Nå har vi snakket ut, han kommer hjem i kveld. Han mener forholdet vårt bør være stabilt noen måneder til før vi lager barn. Har herjet noen stormer her i vinter, og jeg er forsåvidt enig selv om det føles jævli at han går tilbake på det nå. Jeg var begynt å glede meg. Vi har jo til og med hatt sex uten prevensjon, men men... det beste er jo å ha det ultimate forholdet for barn å vekse opp i:)

[Shauri]

Godt å høre at han er villig til å snakke ut med deg. Kanskje dere får brukt litt kvalitetstid sammen nå og finner ut av ting og tang.

 

Masse lykke til!

[lissi33]

Tusen takk:)

 

Ja vi får snakke i kveld når han kommer hjem. Jeg forstår han selv om jeg begynner å høre klokke tikke høyt og mye:)

 

Men mamma i 2009 må jeg vel kunne rekke;)

[meg & to små vampyrer]

Hmmm, så merkelig ting å frike ut for om han selv sa mars da.

 

Lykke til med pratinga. Kanskje det hjelper å fortelle ham at man kan prøve lenge før det skjer noe, slik at han ikke tror det er automatikk i dette med prøving og graviditet?

[Gjest Tina-Mari]

Gutter... De har lett for å si en ting som er et stykke inn i fremtiden...å så plutselig er den tiden der! Da er det andre boller!! Da kan de fort få hetta..

 

Snakk ut, få orden på ting, jobb videre.

Fanken ikke lett å være to!

[Shauri]

Ja, det er virkelig forskjell på å snakke om en ting og faktisk utføre det. Jeg og sambo snakket sammen i midten av mai og ble enige om at jeg ikke skulle ta flere p-piller (tok siste pille 16 mai) når jeg var ferdig med det brettet jeg holdt på med. Han spurte hvor mange tabletter jeg hadde igjen og jeg fortalte.

 

Nå i uka spurte han meg når det kunne bli aktuelt at jeg ble gravid (pga jeg fikk en forsendelse fra billige tester.no) og jeg sa at det kan skje når som helst. Han sa han lurte fordi han ikke visste når jeg slutta på pillen... ehh.. hallo! De hører virkelig det de vil disse gutta. Han ville så vite hvor lang tid det kom til å ta. Jeg forklarte at det er det ikke noe fasit svar på. Kan skje fort eller kan gå flere år. Ok sa han. Så nå venter jeg bare. Og prøver å ikke lete etter symptomer. Lettere sagt enn gjort ja...

[Giinaღ]

Heisann

 

Så godt dere fikk snakket sammen og at han kommer hjem Vet alt om det å ha et intenst forhold, ikke lett det der.

 

Det er nok veldig viktig at dere er 100% klare begge to. Slik at dere kan glede dere like mye over det som skjer når du blir gravid. Men fortstår at du får litt panikk over alderen. Er selv 33 og har også følt det slik mange ganger. MEN... det er ingen grunn til å få panikk. Har mange venninner som nå har fått eller har første barn på vei, og ingen av de har hatt noen problemer med å bli gravid, inkludert megselv. Hvis du frykter at det lave stoffskiftet vil gjøre det vanskelig for deg å bli gravid synes jeg du skal ta en prat med samboeren din om dette. Det er selvsagt litt ekstra kjedelig for en på 34 å få problemer med å bli gravid. Dersom du skal måtte gjennom først et år med prøving, så utredning og så evt. medisinering så er det klart at du vil føle klokka tikke. Så dette er kanskje noe du etterhvert kunne snakke med han om? kanskje han ikke vet så mye om slike ting?

 

Da jeg ble gravid mistet jeg først i MA. Etter dette gikk det 3 mnd før jeg fikk tilbake mens og enda 2 pp før jeg ble gravid igjen. Det er klart at man blir litt ekstra utålmodig når man er så gammel og alle rundt en får barn nå eller har fått en eller flere, så jeg forstår deg godt.

 

Ønsker deg LYKKE til og følg hjertet ditt. Er han den mannen du vil ha barn med bør du kanskje ta en prat med han og gi han LITT mer tid, og han kunne kanskje gitt etter litt tidligere enn han i utgangspunktet ville gjort

 

 

[lissi33]

Takk for alle svar. Jeg har fortalt han at det kan ta tid pga stoffskifte og siden jeg ikke har normal syklus. Har ikke fått tilbake mensen etter jeg slutta på pilla 15 mai. Så jeg er jo litt bekymret. Er jeg ikke gravid innen 7 oktober mister jeg også fødselspengene, så jeg føler jo at ganske mye står på spill.

 

Jeg gir det max et par mnd til. Han har hatt nok tid på seg egentlig. Jeg vil ikke risikere at han aldri blir klar.

 

Dette er et vanskelig dilemma. Han har så mye han gjerne skulle gjort først.. blitt rik osv.. haha.. Jeg har sagt han får kombinere det ellers blir han singel:)

[2prinsesserogbim]

Ein blir jo egentli ikke 100% klar før en sitter med barnet i armene...

 

Min sambo var ikke vant til unger i det hele tatt, ikke hadde vi vert sammen så lenge før jeg ble gravid heller... Han hadde ikke peiling på unger, null, niks,nada... Men da han fekk henne i armene så var det som å slå på en bryter, han er verdens beste pappa...