Orker ikke mer..

[Anonym bruker]

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre mer.. Jeg og min samboer er ikke gravide enda. Og jeg vil ikke lengre ha barn med han.. Jeg vil bare vekk!!! men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre.. Jeg har ingen glede i livet lengre. Null venner, dritt jobb, og en samboer jeg vil vekk fra. Jeg føler egentlig at han har ødelgt livet mitt..

 

Jeg har null venner pga han. Jeg er aldri bra nok for han. Jobben min er en dritt jobb (ifølge han) alt jeg får høre er at jeg er stygg,feit og dritt. Han gjør ikke annet enn og spille wow og drikke.. Og kjefte på meg.. Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke grue meg til helgene for jeg vet at det blir krangling.

 

Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg vil bare vekk.. men hvordan skal jeg få bygget opp et liv igjen? Noen andre som har hatt det slik og klart deg? Jeg har null familie eller venner som kan støtte meg heller..

[Anonym bruker]

Bare ett spørsmål, om du hverken er gravid eller vil bli det, hva gjør du her inne på bim da?

[Anonym bruker]

Vi har prøvd i 6mnd.. Og har da vært på bli gravid forumet.. For 6mnd siden var han ikke han sånn.. han er blitt sånn i det siste

[Anonym bruker]

stikk du, det er verre etter unger da er en j sammen om dem.

[Gjest]

vær utrolig glad og taknemlig for at du ikke er blitt gravid du.. ingen skal ha det vondt i et forhold uansett. eneste løsninga er å komme seg vekk.

[Anonym bruker]

ok, men da er det bare å gjøre det slutt. Finn deg en leilighet/hybel før du sier at det er slutt, så slipper du å bo sammen med han under leting etter ny bopel. Det er faktisk så enkelt.

[Anonym bruker]

Min var ikke så stygg mot meg da, men han satt å drakk seg full hver helg. og satt kun foran pc med onlinespill.

Stod opp kl mellom kl 14-18 i helgene. Vi har to barn ilag.

 

Jeg ble bare mere og mere deprimert i det forholdet der. Livsgleden min forsvant helt. Hadde null glede av å leve. Tenkte tanker som å ta mitt eget liv, men når jeg tenkte det så tenkte jeg på ungenen mine som kom til å miste sin mamma og min famile som var glad i meg . Han dreit jeg i..brydde meg ikke om hva han hadde følt visst jeg gjorde det. Men ungene mine fikk meg til å ikke gjøre det. Heldigvis. Det hadde jeg ikke samvittighet til.

 

Følte livet mitt var pyton og jeg var veldig langt nede.

 

Var sammen med han i mange år.

 

Jeg truet han med å gå mange ganger vist han ikke skjerpet drikkinga si, det med å stå opp og pc spillinga si. Men det hjalp ikke. drev vel sånn i et par år å tenke på å gå, men gjorde det aldri.

 

MEN til slutt gjorde jeg det Sa det var slutt, i begynnelsen var han enig i bruddet (likssom) la på seg en ismaske som om dette var det beste som hadde skjedd han..fikk han ferie ..bodde med foreldra til jeg fant meg ei leilighet.

 

Tok litt tid med etter 3mnd fant jeg ei passende leilighet å leie til meg og de to ungene. HAn tok av seg ismaska og begynte å krype å prøve å få meg tilbake..lovet han skulle slutte med det ene og det andre, men da var det rett og slett for sent. Jeg ville uansett ikke mere. Nå hadde jeg endelig greid å ta det store steget ut. Er ikke bare og bare når man har unger å ta hensyn til heller.

 

Vi flyttet, og jeg fikk høre fra venner at jeg var som en knopp som slo ut i full blomst og blomstret Så det gjorde meg så utrolig godt å komme meg ut av forholdet. Jeg blomstret igjenn, fikk igjenn livsgleden min, og kom meg ut av depresjonen jeg hadde. DA så jeg hvor deprimert jeg egentlig hadde vært.

 

Men lykkelig slutten på historia er at jeg og BF er venner og samarbeider bra ilag med de to barna vi har. Og jeg har en ny samboer og livet mitt er idag så mye bedre. Jeg skulle ha gått for flere år siden.

 

Så kom deg ut!!! Bare flytt og ikke nøl sånn som jeg gjorde. Du vil garantert få det mye bedre etterpå

 

Lykke til

[Anonym bruker]

vil tilføye mitt dilemma var om jeg skulle fortsette å bo her eller flytte til hjemme plassen der min familie bor..jeg valgte å bo her pga banra og BF. Men jeg hadde jo noen venner som støttet meg da. Men jeg fant også meg nye venner etter jeg gjorde det slutt.

 

Så dette klarer du fint. Jeg ble jo alene med 2 barn jeg, det blir jo ikke du. Har kun deg selv å tenke på. Så dette går så fint