Var på 3d ul og ble så skuffet.

[Gjest]

Alt var i skjønneste orden med den lille, det var en aktiv liten gutt som var frisk og rask. Men jeg har vist ikke termin i slutten av november men i begynnelsen av november. Men det er her jeg stusser, jeg har en syklus på 30 dager. Har hatt stabile sykluser på først 21 dager, men så de siste mnd før jeg ble gravid hadde den endret seg til 30 dager. Men uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det, stemmer det ikke overens med siste dag i menstruasjonen min eller syklusen min. Og jeg er bare så fortvilet, for det vil i værste fall si at xen min er faren til barnet og ikke min nåværende mann. Vær så snill ikke døm meg Er allerde trist og lei meg som jeg er, han bare nærmest tvang meg til samleie fordi han ville ha noen å tømme seg i, og jeg var DUM nok til å faktisk gå med på det.

 

Er så trist og skuffet nå, og skjønner ingenting. Det stemmer ikke overns en plass, og det gjør meg så forvirra. Skjønner ingenting. Mannen min sier han elsker meg enda, og vil stille opp, men at han blir skuffet om det ikke blir han. Jeg forstår jo det stakker, jeg føler meg seriøst som den største skitne horen der ute. Skikkelig ekkel følelse inni meg, og vil i grunnen bare grine:( Dette var ikke noe gøy, klarer ikke å glede meg helt over den stakkers lille Og det letter ikke på samvittigheten. Men faen altså, ikke enda et barn med xen, han klarer jo ikke å stille opp for barnet sitt nå engang... ÅÅÅÅÅ

[Gjest]

De kan ikke være enkelt dette..Men du må ikke alltid stole på ultralydtermin. De kan ta feil der også. Men om det er mulig at x-en din er far til ditt kommende barn burde du kanskje fortelle ham det?

Det er også kjempeflott at din mann stiller opp for deg og barnet. det viser at du har en skikklig mann inne i ditt liv nå.

Prøv å ikke fokuser så mye på ting som har skjedd. nyt heller dagane å pris deg lykkelig for at du har en så flott mann.

[Gjest]

Prøver å gjøre det men det er lettere sagt enn gjort. Føler jeg har lurt samboeren min, familien hans, og selv føler jeg meg skikkelig lurt. Er nesten som jeg vurderer å abortere babyen vekk..tenk om barnet ligner på xén min. Og selv skjønner jeg ingenting, fordi utifra siste menstruasjon skal jeg ikke være 20 uker, men 18 nå Fy søren, jeg er skuffet.

[bezzy]

uff det siste innlegge du skreiv no syns eg vart berre sjuuukt!!!abortere barnet vekk???korleis ha du tenkt å få det til da...stakkars lille babyen inni magen din som aner fred og ingen fare..er jo ikkje ak det som ha bedd om å bli til da...uff..vart kvalm...

[Gjest]

Off det var jeg også, mente selvfølgelig ikke abortere, men adoptere. Kunne aldri tenkt meg å drepe den lille, som du selv sier, han valgte ikke å bli skapt eller laget. Men situasjonen er virkelig så kjip nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har skikkelig dårlig samvittighet ovenfor alle parter.

[Gjest]

Jeg syns du burde få snakket med en psykolog eller ikke minst med legen din om dette. For det er ikke noe enkel situasjon dette.

Det er så lett å få depresjoner å store problemer etter en fødsel om man ikke greier å sortere alt i hodet.

Jeg tror også mannen din kommer til å være en stor støtte å en stor hjelp uansett hva som skjer fremover. Men om du velger å legge alt bak deg å prøve å innstille deg på å være en god mor å gi dette barnet et godt liv så forandres kroppen din samtidig.

[En liten en til?]

Hvor langt er du på veg?

De vokser jo litt i rykk og napp. Jeg var på UL i uke 11-12 og fikk termindato 11. oktober. Da jeg var på ul i uke 18-19 fikk jeg termindato 20. oktober. Det er jo faktisk ni dager om å gjøre.....

 

Kan jo være at du fikk for tidlig dato......?

[bezzy]

trur ikkje du hadde greidd å adoptere den vekk fordi den er uheldig me far sin, er fortsatt ikje hans feil:/ men sjønner so klart at du er fortvila over situasjonen din. Men du MÅ berre gjere det beste ut av det. Og sønnen din vil du elske uansett, det er eg sikke på...og eg å råde deg til å få snakke me profesjonelle folk som vil hjelpe deg til å tenke positivt.. detta går so fint at...men som sagt du ha all grunn til å vere litt fortvila, men tenk på den lille stakkaren inni magen din...som trur alt er bra

 

lykke til:)

[Gjest]

Vel jeg skjønner virkelig ingenting, når jeg var på ul tidlig i svangerskapet sa han at det nok stemte overens med siste menstruasjonen med tanke på størrelse osv. Men nå mente babyen veldig stor til å være 17 + 3 og hun sa jeg minst var 20 uker på vei utifra målene hennes. Men det stemmer ikke i det hele tatt overens med siste mens eller syklusen min. Så hvem i svarte skal jeg stole på, er så redd mannen min ikke skal klare å få et bånd til babyen jeg bærer nå. Er så redd det ikke er hans barn, og jeg ser det jo på han at han er skuffet og ble skikkelig forbauset og satt ut i går på ul da hun sa " du er nok lengre enn du selv tror"..

 

Og hele familien hans vet jo om sv.skapet og gleder seg så mye, blir så feil å føde et barn som ikke ligner overerns me faren...føler jeg har ført dem bak lyset. Inkludert meg selv.

[babygullz <3 vilde]

Hadde du sex med eksen etter siste mens? Hvis ikke, og du hadde en normal mens etter du hadde sex med eksen, så er vel sjansen for at babyen skal være hans, veldig minimal?

 

Høres helt forjævlig ut å være i den situasjonen som du er i nå, men be strong! det er alt jeg kan si... du vil jo være i tvil frem til fødselen uansett..men du elske denne babyen, ikke sant? om din nåværende mann blir litt fraværende til babyen nå i redsel for å knytte bånd til en baby som ikke er hans, så ikke la det gå inn på deg.. det er jo ofte slik at noen menn ikke klarer å få farsfølelsen for babyen i magen før den er kommet ut uansett...