Maursluker etterlyses.

[Patetica fåkksi]

Er det noen som har en ekstra maursluker? En til overs?

 

Send den til Syden.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Innemaur eller ute? I treverket under deg kanskje?

[Gjest]

Har et maurslukerkosedyr som jeg kjøpte meg i Singapore for tre år siden.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Jeg har en rosa kosedyrkanin med skjørt som jeg har blitt adoptivmor for, min datter bekymrer seg for at jeg ikke har nok kos om natten, så den må sove hos meg. (Kan skyldes at hun har 20 andre dyr i senga - altså plasshensyn.) Den spiser ikke maur men er ellers snill.

[Gjest]

Hehe, kanskje du skal lese den historien om hun som ikke kan sove med mindre alle kosedyrene hennes er med i sengen? Hva heter den igjen - lille lise får ikke sove eller lille lotte får ikke sove eller noe slikt noe. Skjønner du hvilken jeg snakker om? Kanskje hun kjenner seg igjen.

 

Jeg elsker kosedyr, og da særskilt Build-A-Bear, hehe... Der har jeg lagd meg kakemonsteret, en hund på rulleskøyter og litt av hvert... ;D

[Patetica fåkksi]

Jeg har masse kule kosedyr, blandt annet en avlang flodhest og matchende krokodille, de heter Clockeledial og Hippelepot.

 

Apropos liksom.

 

 

 

Innemaur. Altetende.

[Gjest]

Hadde tenkt å kjøpe meg en alligator her om dagen - på IKEA. Men jeg ble nektet det, så det har jeg fortsatt ikke. Flodhest har jeg da. Og jeg leter for tiden faktisk etter en bever, hadde en før, men finner den ikke igjen... De har en på IKEA, men den er ikke så søt.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Lisen får ikke sove! Ja, den er en vinner - husker jeg fortalte den etter hukommelsen hundre ganger på bussen fra flyplassen til Parga en gang, den er jo søt!

[Gjest Rabarbra Millicent]

Innemaur suger (og biter). De lukter dessuten sukker på mils avstand - kan klatre flere etasjer opp på en bygning for å komme til sukkeret inne på et kjøkken og sånn, ble vi fortalt i England da vi fikk maur på kjøkkenet. Har du hund? Den er ikke en effektiv maursluker, men det er veldig moro å se når den prøver å spise maur og lager grimaser.

[Patetica fåkksi]

Nei men noen ganger har vi hest og esel i hagen!?

 

Dessuten har vi masse rare kryp, iguanalignende skapninger som krabber som et helvete, og jeg tror jeg har sett ape.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Noen av dem må da kunne spise maur?

[lilja70]

Det som er ekstra surt, er at maurslukere foretrekker termitter, de er ikke spesielt glade i maur. Dessuten er de utvilsomt dyre dyr. -Og nok dyrebare, det finnes ikke så mange, tror jeg.

 

-Men de passer nok bedre i Syden enn i Norge.

 

Jeg har dessverre ingen å avse, men jeg kan anbefale deg å gå til første og beste minimarked og kjøpe en maurspray.

[Gjest]

Aper spiser ikke maur tror jeg. Noe som minner meg om Gibraltar. Jeg elsker aper og jeg elsker Gibraltar av den grunn.

[Patetica fåkksi]

Døhh, Sikle Pikle Branston Pickle, den der kan du bare reise lengre ut på landet med, ALLE veit at du elsker Gib pga. britene som florerer der. De apene der, de er noen tjuvradder, de tar alle lommebøkene de kommer over, dessuten feis den ene på meg!

 

Med andre ord; typisk britisk holdning.

 

Jeg har faktisk kjøpt en maursuppe som skal smøres på vegger og gulv i morra, lilja70.. Du virker opplyst om kule dyr, har du erfaring med maurslukere??

[Gjest]

Nei, jeg hater briter, og Gibraltar er bra pga. de søte apene - de kan gjerne stjele for min del! Dessuten et perfekt sted på jord.

 

Nå skal du få yndlingsdiktet mitt (ikke av de søte...) Correct me if I'm wrong - men det er begrenset at jeg kan huske ALT helt ordrett - selv om jeg tror jeg kan det;

 

The Ant-Eater.

 

Some wealthy folks from the USA,

Who lived near San Francisco Bay,

Possessed an only child called Roy,

A plump and unattractive boy -

Half-baked, half-witted and half-boiled,

But worst of all most dreadfully spoiled.

Whatever Roy desired each day,

His father bought him right away -

Toy motorcars, electric trains -

The latest model aeroplains,

A colour television-set,

A saxophone, a clarinet,

Expensive teddy-bears that talked,

And animals that walked and squawked.

That house contained sufficient toys

To thrill a half a million boys.

As well as this, young Roy would choose,

Two pairs a week of brand-new shoes.

And now he stood there shouting; "What on earth is there I haven't got?"

How hard to think of something new!

The choices are extremely few!

Then added, as he scratched his ear,

Hold it! I've got a good idea!

I think the next thing I must get

Should be a most peculiar pet -

The kind that no one else has got -

A giant ANT-EATER! Why not?

As soon as father heard the news,

He quickly wrote to all the zoos.

Dear Sirs, he said, My dear keepers,

Do any of you have ant-eaters?

They answered by return of mail.

Our ant-eaters are not for sale.

Undaunted, Roy's fond parent hurled

More messages across the world.

He said; I'll pay you through the nose

If you can get me one of those.

At last he found an Indian gent

He lived near Dehli, in a tent

Who said that he would sacrifice

His pet for an enormous price

The prive demanded, if you please,

Was fifty thousang gold rupees.

The ant-eater arrived half-dead.

It looked at Roy and softly said;

I'm famished. Do you think you could

Plese give me just a little food?

A crust of bread, a bit of meat?

I haven't had a thing to eat

In all the time I was at sea,

For nobody looked after me.

Roy shouthed; NO! No bread or meat.

Go find some ants! They're what yu eat!

The starving creature crawled away.

It searched the garden night and day,

It hunted every inch of ground,

But not one single ant it found.

Please give me food! The creature cried.

Go find an ant! the boy replied.

By chance, upon that very day,

Roy's father's sister came to say -

A fould old hag of eighty-three

Whose name, it seems, was Dorothy.

She said to Roy; Come let us sit

Out in the sun and talk a bit.

Roy said; I don't believe you've met

My new and must unusual pet?

He pointed down among the stones

Where something lay, all skin and bones.

Ant-eater! he yelled. Don't lie there yawning!

This is my ant! Come say good-morning!

Some people in the USA

Have trouble with the words they say.

However hard they try, they can't

Pronounce a simple word like AUNT.

Instead of AUNT, they call it ANT,

Instead of CAN'T, they call it KANT.

Roy yelled; come here you so-and-so!

My ant would like to say hello!

Slowly, the creature raised its head.

Ddd'you mean that that's an ant? it said.

Of course! Cried Roy. Ant Dorothy"

This ant is over eighty-three.

The creature smiled. It tummy rumpled.

It licked its starving lips and mumbled,

A giant ant! By gosh, a winner!

At last I'll get a decent dinner!

No matter if it's eighty-three.

If that's and ant, then it's for me!

Then, taking very careful aim,

It pounced upon the startled dame.

It grabbed her firmly by the hair

And ate her up right then and there,

Murmuring as it chewed the feet,

The largest ant I'll ever eat!

Meanwhile, our hero Roy had sped

In terror to the potting-shed.

And tried to make himself obscure

Behind a pile of horse-manure.

But ant-eater came sneaking in

Already it was much less thin

And said to Roy, You little squirt,

I think I'll have you for dessert...

 

Mulig det er noen feil, men kunnet den utenat i så mange år og lest den tuuuuuusenvis av ganger at jeg tviler.

[Gjest]

Please, thousand, shouted, you...

[Patetica fåkksi]

Kanskje jeg ikke burde ønske meg maursluker after all..?