Mange som har revnet mye? Og hvordan går det nå?

[Dubros]

Jeg fødte for 17 dager siden, og fikk en totalruptur. Helt bak til endetarmen....Går forsåvidt greit, har ikke noe særlig vondt. Litt ømt er det jo, men trodde det skulle være verre. Hvor vanlig er det at man revner så mye, er det mange her som har gjort det? Og hvordan går det med dere nå

 

Grunnen til at jeg revnet så mye var at gutten ble tatt med sugekopp og da kom han VELDIG fort. Rakk altså ikke å tøye seg ut. I tillegg var han ikke spesielt liten. Han var nesten 3900 og 54 cm lang (fødte 2 uker over termin) og 37 rundt hode...

 

Bare nysgjerrig på å høre andres erfaring på dette området...

[Noah+Gabriel-mamma]

Revnet ikk med 1. mann, men ble klippet pga av at han ble tatt med sugekopp. Også en med dårlig tid:) Det tok litt lengre enn jeg trodde å gro ordentlig, og strammet en del i stingene en stund etterpå. Det deiligste var å skylle seg med grønnsåpevann(fra apoteket) i en bøtte, da føler man at det er reint, og trekker seg litt sammen etterpå

[Lotta fra bråkmakergata]

Da jeg fødte min datter for snart 2,5 år siden revnet jeg masse. Hun var ikke spesielt stor, men hadde begge armene over hodet, og tok dermed ganske stor plass på vei ut likevel. I tillegg var selve utdrivningetiden veldig rask, fra 10 cm åpning til hun var ute gikk det ca 10 min. Jordmor sto egentlig klar for å klippe, men så kom hun før hun fikk gjordt det. Tror også at det var en litt uerfaren jordmor, hun var iallefall ganske ung. Men uansett...Jeg revnet bakover (men ikke helt bak til endetarmsåpningen), fremover, litt på ene siden, og hadde en stor vaginalrift som satt ganske dypt. Pga alvorlighetsgraden ble en lege tilkalt for å sy, og det var et skrekkelig menneske som var veldig hardhendt, og som ikke svarte meg når jeg spurte om ting, og som jeg også mistenker for å være uerfaren, for hun brukte VELDIG lang tid, spurte jordmor masse underveis, og tilklate også en annen lege midtveis for å få hjelp. Da han overtok litt merket jeg at han var mye mer skånsom med hendene sine. Jeg hadde både epidural og lokalbedøvende spray. Syingen tok nesten 4 timer. Det var skikkelig drit, ikke akkurat det man er motivert for etter en fødsel! Jeg fikk heller ikke min datter til brystet før det var gått mange timer, etter de var ferdige med å sy, og da hadde hun sovnet, så ble ikke forsøk på amming før dagen etter. Fikk store startproblemer med ammingen, og dette kan jo ha vært medvirkende til det. Jeg hadde ikke store problemer etterpå, men da vi skulle prøve å ha sex igjen etter noen mnder, så var det mildt sagt DRITVONDT! Jeg klarte ikke å gjennomføre samleie uten store smerter og tonnevis med glidekrem før det var gått nesten et år. Var tilbake på gynekologisk poliklinikk for undersøkelse, og fikk da beskjed om at jeg hadde store mengder arrvev som rett og slett bare måtte "tøyes", og at det bare var å øve med glidekrem. Det gjorde vi, og det gikk gradvis bedre. Har nå ingen problemer. Venter nr 2 nå, har termin om 2,5 uke, og er VELDIG spent på fødselen. Håper det går bedre denne gangen!