Tips til dikt/sitat til nyutdannet sykepleier?

[aikipia]

søsteren min er akkurat ferdig på sykepleien, og har laget kort, men vet ikke hva jeg skal skrive i kortet....

[Northernlights]

Litt for langt til et kort, men her er det:

 

 

 

 

 

What do you see

 

 

What do you see, nurse... what do you see?

Are you thinking - when you look at me:

"A crabbed old woman, not very wise;

Uncertain of habit with far-away eyes,

 

 

Who dribbles her food and makes no reply

When you say in a loud voice 'I do wish you'd try.'"

 

Who seems not to notice the things that you do

And forever is losing a stocking or shoe;

 

 

Who, resisting or not, lets you do as you will

With bathing and feeding, the long day to fill.

Is that what you're thinking, is that what you see?

Then open your eyes, nurse. You're not looking at me!

 

 

 

I'll tell you who I am as I sit here so still.

As I move at your bidding, eat at your will:

 

- I'm a small child of ten with a father and mother,

Brothers and sisters who love one another;

- A young girl of sixteen with wings on her feet,

Dreaming that soon a love she'll meet;

 

- A bride at twenty, my heart gives a leap,

Remembering the vows that I promised to keep;

- At twenty-five now I have young of my own

Who need me to build a secure, happy home.

- A woman of thirty, my young now grow fast.

Bound together with ties that should last.

 

- At forty, my young sons have grown up and gone,

But my man's beside me to see I don't mourn;

- At fifty once more babies play 'round my knee

Again we know children, my loved ones and me...

 

 

 

Dark days are upon me, my husband is dead.

I look at the future, I shudder with dread.

For my young are all rearing young of their own,

And I think of the years

and the love that I've known.

 

 

 

I'm an old woman now, and nature is cruel.

'Tis her jest to make old age look like a fool.

The body, it crumbles, grace and vigor depart.

There is a stone where I once had a heart.

 

 

 

But inside this old carcass a young girl still dwells,

And now again my bittered heart swells;

I remember the joys, I remember the pain

and I'm loving and living life over again;

 

 

 

I think of the years, all too few, gone too fast

And accept the stark fact that nothing can last;

So open your eyes, nurse, open and see...

not a crabbed old woman.

Look closer... see me!

[Gjest Rebel & soggy bottom baby]

Her er den oversatt til norsk... Den ble forresten skrevet av en gammel dame på et sykehjem, de fant det i nattbordskuffen hennes etter at hun var død...

 

Hva ser du søster....

 

Hva ser du søster i din stue?

En gammel, sur og besværlig frue,

usikker på hånden og fjern i blikket,

litt griset og rotet hvor hun har ligget.

Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,

hun sikler og hoster, har snue og hikke.

Hun takker deg ikke for alt det du gjør,

men klager og syter, har dårlig humør.

 

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?

Lukk øynene opp og SE - der er mer!

Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,

den gamle damen som ligger her.

 

Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem

med foreldre og søsken - jeg elsker dem!

Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker

av håp og drøm og romantiske tanker.

Jeg er brud på 20 med blussende kinn.

Jeg er mor med små barn, jeg bygger et

hjem,

mot alt som er vondt vil jeg verne dem.

Og barna vokser med gråt og med latter.

Så blir de store, og så er vi atter

to voksne alene og nyter freden

og trøster hverandre og deler gleden

når vi blir femti og barnebarn kommer

og bringer uro og latter hver sommer.

Så dør min mann, jeg blir ensom med

sorgen

og sitter alene fra kveld til morgen,

for barna har egne barn med hjem

det er så mye som opptar dem.

 

Borte er alle de gode år,

de trygge, glade og vante kår.

Nå plukker alderen fjærene av meg.

Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra

meg.

Ryggen blir bøyd og synet svikter -

jeg har ikke krefter til dagens plikter.

Mitt hjerte er tungt og håret grått.

Med hørselen skranter det også smått.

Men inne bak skrøpeligheten finnes

det ennå så meget vakkert og minnes;

barndom, ungdom, sorger og gleder,

samliv, mennesker, tider og steder.

Når alderdomsbyrdene tynger meg ned

så synger allikevel minnene med.

 

Men det som er aller mest tungt å bære

er det at EVIG kan INGENTING være!

 

Hva ser du søster? - En tung og senil

og trett gammel skrott? - Nei.

Prøv en gang til!

Se bedre etter - alt som du kan finne;

et barn, en brud, en mor, en kvinne!

Se meg som sitter der innerst inne!

Det er MEG du må prøve å se - og finne!

 

 

[Northernlights]

På norsk:

 

 

Hva ser du søster....

 

Hva ser du søster i din stue?

En gammel, sur og besværlig frue,

usikker på hånden og fjern i blikket,

litt griset og rotet hvor hun har ligget.

Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,

hun sikler og hoster, har snue og hikke.

Hun takker deg ikke for alt det du gjør,

men klager og syter, har dårlig humør.

 

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?

Lukk øynene opp og SE - der er mer!

Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,

den gamle damen som ligger her.

 

Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem

med foreldre og søsken - jeg elsker dem!

Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker

av håp og drøm og romantiske tanker.

Jeg er brud på 20 med blussende kinn.

Jeg er mor med små barn, jeg bygger et

hjem,

mot alt som er vondt vil jeg verne dem.

Og barna vokser med gråt og med latter.

Så blir de store, og så er vi atter

to voksne alene og nyter freden

og trøster hverandre og deler gleden

når vi blir femti og barnebarn kommer

og bringer uro og latter hver sommer.

Så dør min mann, jeg blir ensom med

sorgen

og sitter alene fra kveld til morgen,

for barna har egne barn med hjem

det er så mye som opptar dem.

 

Borte er alle de gode år,

de trygge, glade og vante kår.

Nå plukker alderen fjærene av meg.

Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra

meg.

Ryggen blir bøyd og synet svikter -

jeg har ikke krefter til dagens plikter.

Mitt hjerte er tungt og håret grått.

Med hørselen skranter det også smått.

Men inne bak skrøpeligheten finnes

det ennå så meget vakkert og minnes;

barndom, ungdom, sorger og gleder,

samliv, mennesker, tider og steder.

Når alderdomsbyrdene tynger meg ned

så synger allikevel minnene med.

 

Men det som er aller mest tungt å bære

er det at EVIG kan INGENTING være!

 

Hva ser du søster? - En tung og senil

og trett gammel skrott? - Nei.

Prøv en gang til!

Se bedre etter - alt som du kan finne;

et barn, en brud, en mor, en kvinne!

Se meg som sitter der innerst inne!

Det er MEG du må prøve å se - og finne!

 

 

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

 

 

 

 

dette ble funnet i nattbordsskuffa til en gammel senil kvinne på et sykehjem,etter hennes død...

[Northernlights]

Ble dobbelt opp med den norske versjonen, men enkelte dikt fortjener nettopp det.

;o)

 

Jeg sendte dette diktet til et sykehus engang, der en sykepleier hadde behandlet mannen min dårlig under et opphold.

Sendte diktet til sykehussjefen, og ba han minne på sykepleierne sine om hvorfor de er der...