Gjest Skrevet 19. juni 2008 #1 Skrevet 19. juni 2008 Eller paranormale eller hva det heter. Syntes dette er spennende:) (Jeg pleier å se på FEM på Torsdager, men EM har ødelagt min Ghostnight)
Lisa & lille Noah<3 Skrevet 19. juni 2008 #2 Skrevet 19. juni 2008 Det er kanskje ikke noen "spøkelses" historie, men det skjer ufattlig mye merkelig her.. Moren min døde for 2 år side og det er etter det alt begynte, kan fortelle noe av det som har skjedd her... Jeg har et bilde av henne rammet inn, det står ved vinduet og for litt siden flyttet jeg det inn i en hylle, noen dager etter dette oppdager jeg at det står ved vinduet igjen. Spurte samboeren min om hvorfor han hadde flyttet det meeeee han hadde ikke rørt det:-O Så da flyttet jeg det inn i hyllen igjen, og dagen etter sto det ved vinduet, sånn har "vi" holdt på et del ganger, men nå tør jeg ikke røre det lenger, det får stå ved vinduet.. En annen ting er at Noah kan stå på soverommet og rope på Mormor, og da peker han mot vinduet (ikke der bildet står) Han har aldri møtt mormoren sin da hun døde 3 dager før han ble født.. Han har pekt mot det vinduet og sagt "se" lenge, men nå har det plutselig blitt mormor.. Skjer en hel del andre ting her også, men jeg synte det er ekkelt, derfor fortrenger jeg det og later som om jeg ikke ser det:))
Northernlights Skrevet 19. juni 2008 #3 Skrevet 19. juni 2008 Hvis du søker på "spøkelsestråd", kommer det opp en lang tråd om ting som skjer her. Sa senest i går at det har vært stille lenge,men hørte nylig fottrinn utenfor på terassen igjen. Men det kunne jo vært folk...who knows?
Northernlights Skrevet 17. september 2008 #4 Skrevet 17. september 2008 Mannen min har sett henne 2 ganger i det siste. I lang, hvit kjole. Et øyeblikk bare, så er hun borte. Og selvsagt overhørte tiåringen min at han fortalte meg det der. Jeg snakker ikke med han om alt jeg har sett og følt her i huset, og har holdt mye for meg selv. Jeg vet mange er redde for sånne ting, og det respekterer jeg. Men når folk spør, så svarer jeg jo. Barna derimot, trenger ikke bli redde for paranormale ting som skjer her, så lenge de ikke har blitt skremt selv, eller sett noe, trenger de ikke vite det heller, mener jeg.
Northernlights Skrevet 17. september 2008 #5 Skrevet 17. september 2008 Snakker om tiårige Sara som døde i huset på 1800 tallet.
Leirha Skrevet 17. september 2008 #6 Skrevet 17. september 2008 Da passer historien søsteren min fortalte meg for noen dager siden perfekt! Hun skulle kjøre av mototveien, stoppet opp og sjekket for biler, begge sider, men så ingen. Idet hun gjør seg klar til å kjøre ut hopper hun til for det står en gammel dame rett tett på vinduet hennes. Tankene svirrer i hodet, hva gjør hun her osv.. Hun hadde bare en hvis kjole på. Rett etter fyker det en bil forbi i en vanvittig fart, en bil hun ikke så i det heletatt, hadde hun kjørt ut hadde denne kjørt rett i henne, og det hadde nok ikke endt godt. damen var selvføgelig borte da hun kikket igjen. Syns dette var litt creepy. Har selv opplevd endel, jeg som egentlig ikke tror så veldig... kremt. Bodde i et hus en gang som det hente mye rart i, smelling med dørere, av og på med lys, risting i håndtak osv.. 2 episoder vil jeg nevne. Ene var; Jeg satt alene i stua en sen kveld. Plutselig hører jeg tassing av barneføtter på gangen, men det stopper opp før de når stua. Jeg trodde det var sønnen min som da var 3 år. Ropte forsiktig på ham og lurte på om han må på do. Får ingen svar. Plutselig hører jeg kraftig barnegråt. Men ikke fra gangen,men fra rommet hans. Jeg gikk ut på gangen, ventet å finne sønnen min der, men der var han ikke. Og han sov som en stein når jeg sjekket, var veldig rart for gråten jeg hørte var hysterisk og hørtes aldeles ikke ut som ham, men den kom fra rommet. Andre opplevelsen var om mulig enda eklere, får vondt av tenke på den. Jeg la meg til å sove. Hørte masse lyder fra leiligheten, men tenkte atd et ikke var noe. Men plutselig hører jeg skritt over gulvet på soverommet mitt, og før jeg får tenkt skikkelig på det blir puta revet bort fra under hodet mitt og ut på gulvet. Jeg hylgrein, ble livredd. Jeg vet ikke hva det var, men det skjedde ikke noe mer den kvelden. Uff, har opplevd så mye sånnt, og jeg som er så redd og greier
Helene <3 Sarah&Anniken Skrevet 17. september 2008 #7 Skrevet 17. september 2008 Min niese på da 3,5 år bodde i et gammelt hus hvor flere av min onkels familie har bodd og dødd. Hun snakket mye om "mannen", men det ble ikke tenkt mer over det, annet enn at det sikkert var en fantasifigur. Etter en stund fikk imidlertid "mannen" navnet Jojo - som også min (inngiftede) onkels far John ble kalt. Min niese hadde stadig samtaler med Jojo, som kunne høres fra stuen når hun var på rommet sitt, og hun snakket ofte om han og hvilket humør han var i. Etter at de flyttet fra huset har ikke Jojo vært nevnt igjen. Synes det er litt for tilfeldig at hun skulle ha funnet på dette, og det har absolutt ikke vært noe hun kan ha plukket opp fra voksnes samtaler heller.
Gjest Skrevet 18. september 2008 #8 Skrevet 18. september 2008 Jeg har et par "historier" eller hva man skal kalle det. MIn far er en nøktern person, men hjemme hos sin svigermor da han nylig hadde forlovet seg med mamma så opplevde han noe merkelig en natt. Han våknet som vanlig i 2-tiden, gikk ned på kjøkkenet og tok seg et glass melk og en skive. Han hørte så kjøkkendøra åpne seg og hørte tydelige lette skritt over gulvet, han snudde seg ikke rundt, var sikker på at det var mamma som hadde stått opp. Så kjente han noe på skulderen, som om en hånd la seg der...hånden forsvant og han snudde seg, så ingenting, men han hørte skrittene og så døra åpne å lukke seg. Noen år senere, jeg var vel ca 3år ( dette har jeg blitt fortalt av mormor). Jeg satt mye å lekte for meg selv, men det rare var at når jeg var hos mormor så snakket jeg "med meg selv", det gjorde jeg ikke hjemme. Jeg hadde lange samtaler og kunne begynne å synge gamle sanger ingen viste hvor jeg tok fra. Så fant mamma noen gamle bilder i et kott oppe på loftet, jeg satt å så i dem og utbrøt: Der e Eline!!!! På bildet var ei tenåringsjente som var en av morfars søstre ( morfar døde av kreft da mamma var 7år, og flere av søsknene døde enda tidligere av spanskesyka). Denne Eline hadde altså dødd av spanskesyka. Trolig var det hun som hilsa på pappa også den natta.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå