Bare meg som har noia for å få barn...?

[Endelig mamma!]

Var på besøk hos venninna mi i dag, som passet på sin lille niese noen timer, og jøss... Så små babyer er! Og hun har jo vært enda mindre, med tanke på at hun er 2 måneder. Er ikke det at jeg forventet at babyer skulle være store, men likevel...Så utrolig liten og hjelpeløs! Jeg har ikke sett en baby på nært hold siden søsteren min var en selv for 12 år siden. Kan jo ingen ting om babyer. Eller, kan teorien da, men praksisen er det verre med. Hehe.. Andre som føler det sånn?

[Gjest]

Tror de fleste førstegangs får den følelsen til tider Husker selv at jeg fikk følelsen av panikk enkelte ganger hehe,, "hva har jeg gjort? er jeg klar for dette? hva gjør man egentlig med en baby?"

Men alt faller veldig naturlig når du får DIN baby i armene man må bare prøve og feile litt først, så ordner det seg..

INGEN babyer er like, så å følge bøkene den første tiden er håpløst.

[♡prins07 Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ prinsesse08♡]

Jeg hadde det likedan med førstemann, nå med andre"mann?" er jeg heller stressa over ansvaret ved å ha to små! En på ett og et halvt og en nyfødt! Skal heldigvis ha nr.1 i bhg tre dager i uka da..

 

[Storken1979]

Haha minner meg på en episode da jenta mi var bare 2 uker eller noe, og sambo hadde besøk av en kamerat. Denne kameraten er ikke akkurat vant med barn:-) Jenta mi hadde sånn forferdelig kolikk helt fra starten og bare skrek og skrek på kveldstid. Jeg bar denne ungen rundt i huset og var helt svett i toppen. Så sa kameraten til typen min "ØH, burde du ikke trille en tur med barnet da? Er det ikke det man skal når de skriker sånn?" JEG BLE SÅ FLAU. "Jo, eh. selvfølgelig, det hadde jeg ikke tenkt på......" Kunne ingenting jeg heller. (må bare legge til å trille tur bare gjorde det verre + at nabolaget ble underholdt av "godlyden") hehe, kommer aldri til å glemme dette.

[heldigesnart4barnsmamma]

Har hatt ganske mykje med både babyar og ungar å gjere. Har stadig en unge hengande på armen eller rundt beina. Men det er til låns vel og merke. Vi ventar vår første i september, og føler oss plutselig hjelpeslause.... Plutselig er det vårt ansvar, vi som skal forstå kvifor dei skrike osv.... Tidlegare har det vore enkelt å "levere" dei tilbake til foreldra viss dei var sjuke, ikkje stoppa og skrike osv.. Blir nok ei heilt anna sak med sin egen ja... Men det går seg nok til når vi lære og kjenne kvarandre ;o) Trur det er mange som føler det slik, særleg første gangen....

[Rascal_4.11<3]

Får faktisk ikke noia når jeg passer babyer, men når jeg er i nærheten av barn ala de barna man ser på nanny 911 på tv...

DA får jeg noia for å ende opp med en sånn liten satan-skapning....

 

Men det handler vel litt om oppdragelse også, men når man aldri har oppdratt ett barn eller passet på det i mer enn noen dager blir man jo alikevell litt redd av å se sånt, men blir vel anledes med sin egen, veldig få barn blir jo så ille som samboern min prøver å trøste meg med

[Endelig mamma!]

Hehe.. Ja, jeg har også sett på nanny 911 på TVN. Skrekk og gru for noen unger...! Men det viser seg så og si alltid at det er foreldrene det er noe galt med, ikke barna. Så jeg lærer i all fall hva jeg IKKE skal gjøre av å se på nanny 911. Hehe..