endelig mamma t 2 :) Skrevet 19. juni 2008 #1 Skrevet 19. juni 2008 Kjenner meg så eitrende forbannet nå... Grr! Hadde jo sagt litt på fleip at kanskje det blir spenning når fullmånen kommer Mest på fleip selvfølgelig. Det skjedde jo ikke noe, hadde ikke trodd det heller da, men i allefall. Så kommer en venninne/slektning og sier; det skjedde ikke noe da det var fullmåne nei? Mens hun ler... Gjorde litt narr av meg føltes det som... Og av ventingen min :S Kjente jeg ble både lei meg og forbannet samtidig. Og overrasket over min egen reaksjon. Hehe... Lunta mi er BETYDELIG kortere nå enn for et par uker siden.. Jeg er bare så lei av folk som skal mene noe hele tiden om når den kommer eller ikke kommer denne babyen. Mas! Sorry for surt innlegg, men måtte bare blåse fra meg et sted...
TrustNoOne (but Me) Skrevet 19. juni 2008 #2 Skrevet 19. juni 2008 Syns det er helt greit at du blåser fra deg, jeg Klart det er frustrerende å gå rundt og vente - og det hjelper ihvertfall ikke å bli "ertet" i tillegg. Som om ventetiden ikke er lang nok liksom! Håper du slipper å vente så veldig mye lenger! Lykke til;)
endelig mamma t 2 :) Skrevet 19. juni 2008 Forfatter #3 Skrevet 19. juni 2008 Takk for oppmuntrende svar Tenkte som så at det er dere damer her inne som skjønner meg best... Har nå heldigvis "roet" meg nå da. Gleder meg til jeg kan le av det hele om et par måneder
Gjest Skrevet 19. juni 2008 #4 Skrevet 19. juni 2008 haha, hormoner? De har vi IKKE sett... Har vært forholdsvis snill og grei (kanskje litt "skjør" som sambo sier) hele svangerskapet, ingen fjortiseksplosjoner på hverken gubben eller irriterende slekt og venner, og ikke har jeg kjent meg spesielt sur og grinete heller. Men her i går hadde jeg en megaeksplosjon pr. epost til en venninne som jeg ikke har snakket med på så lenge at hun ikke visste at jeg var gravid engang. Hvorfor? Fordi hun hadde videresendt en sånn der virusvarsel-epost til hele adresselista si- meg inkludert. Fikk litt lettere dårlig samvittighet når jeg leste svaret hennes i dag tidlig og innså at stakkaren satt der og ikke skjønte noe, hun bare beklaget og beklaget og ymtet om at det var jo ikke nødvendig å bli SÅ sint... Uff. Jeg skyldte pent på høygravid-hormoner, så satser vi på at jeg slipper unna med den
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå