Hvor mye kan far begrense kontakten?

[Happy zombie77]

Vi har vært separert i 6 mnd og deler omsorgen for to barn. Men har fra dag en slitt med kommunikasjonen, og det har blitt stadig verre. Far er ikke interessert i å kommunisere rundt temaer som har med barna å gjøre, og det siste nå er at jeg ikke får lov å komme på skoleavslutninger i skole og barnehage når han har dem. Og at jeg heller ikke får komme å se på 17. maitoget. Jeg får heller ikke lov å levere barna hjemme hos ham. Hvis det er noe jeg ønsker å ta opp, har jeg fått beskjed om å sende en sms, og så skal han avgjøre om det er noe å snakke om. Som regel er det avslag. Han sender stadig meldinger hvor han legger føringer for hvordan ting skal være, som at jeg ikke får lov å snakke med familien hans,elller at barna ikke får lov å spise lyse knekkebrød osv osv.

Jeg har fra dag en vært bevisst på å ikke blande meg bort i det han eller hans nye kjæreste gjør. Og har aldri nevnt mine bekymringer i forhold til ting med barna, fordi jeg ikke ønsker å være en for stor del av livet deres. Men jeg synes jeg har rett til å ringe ang ferie, henting og bringing og delta på forestillinger og ting de gjør i regi av skolen. Jeg trenger ikke sitte oppå dem eller prate med dem, men ønsker å vise barna at jeg er tilstede for dem og at vi voksne kan stå sammen for deres sak, selv om vi har gått hver vår vei.

Noen med samme erfaring?

[augustjanuar]

far kan ikke nekte deg å komme på avlsutninger eller å se på 17. mai toget.

han bestemmer heller ikke over barna når de erhos deg, så du kan gi de lyse knekkebrød om du vil.

jeg syns det er rart at han ikke vil snakke med deg om ting som gjelder barna. gikk du fra ham?

du kan jo innkalle til et møte på familiekontoret hvor du tar opp disse tingene

[Sjokoladekaka]

Du har rett til å vere tilstades på tilstelningar og 17.mai. Du har til og med rett til å snakke med ungane då Han kan like lite som du, legge føringar på kva som foregår når du har ungane. Så gje dei lyst knekkebrød, du, med godt samvit:)

 

Du velger korleis du vil gjere det overfor ungane, også når dei er hos faren. Eg syns det er hol i hovudet at det skal vere så bastant skille ang når ungane er hos deg eller hos han. Alt sammen er jo ungane sitt liv. Skal det liksom delast heilt i to separate delar?

 

Du har også rett på å få all informasjon ang ungane om det som har med skule og slikt å gjere. Dette kan du få direkte frå skulen. Dette har du rett på pga at dokke har delt foreldreansvar(sidan dokke har vore gifte).

 

 

Få deg eller dokke time på familievernkontoret, for dette vil gå ut over ungane, sjølv om du ikkje blandar dei inn ved å snakke med dei.

[*-*]

Det er viktig å ha god kommunikasjon for at barna skal ha det bra, men det er jo ikke så lenge siden dere gikk fra hverandre. Hvis ting fortsatt er vedlig sårt, spesielt for han, så er det kanskje bedre å holde litt distanse til ting kommer på avstand. Det er bra for barna å se at foreldre kan omgås, men jeg tror også at barn ganske fort merker det hvis foreldrene overhodet ikke klarer å være i samme rom. Selv om du syns det går greit, så er det tydelig at han sliter med dette. Det er klart at du har rett til å være på skoleavslutningene til barna, men det kan jo hende at det er verdt å gå annenhver gang nå i starten hvis alt er så veldig betent. Selv om skoleavslutninger er vel noe dere absolutt bør få til å gå på sammen i fremtiden. Bursdager og 17 maier mener jeg man kan dele på hvis man ikke klarer å være på samme sted.

 

Det er sikkert en god ide å bestille en time på familievernkontoret for å få snakket litt. Men ellers tror jeg kanskje at du skal prøve å gi eksen din litt tid selv om det er vanskelig. Det er mye som kan løses og avtales på sms og mail også. Men det er selvfølgelig utrolig viktig at dere voksne kommuniserer på en eller annen måte så ikke barna blir budbringere. Hvis mannen din synes det er så fryktelig vanskelig å snakke sammen så sats på sms og mail, eller avtal en fast tid i uka hvor dere ringer og utveklser informasjon, slik at han ikke føler at du er tilstede i livet hans hele tiden liksom. Det høres veldig slitsomt ut å ha det sånn som dette, og det vil bli vanskelig for alle i lengden. Men det har ikke gått så lang tid ennå, og det første året er jo ekstra vansklig.

[-Hengebuksvinet-]

Han legger føringene og bestemmer, mens du kan sende en melding om det er noe du vil ta opp. Og da er det opp til han om denne henvendelsen imøtekommes, noe som sjelden skjer.

 

Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å krype for eksen, spesielt siden det virker som kravene hans gradvis blir hardere. Da kommer dere lett inn i en dårlig sirkel, og den kan bli vanskelig å bryte. Går nesten ut fra at du såret ham hardt ved bruddet (og kanskje har noen svin på skogen), siden du er villig til å føye kravene hans i så stor grad. I så fall vil jeg bare si at du kan uansett ikke gjøre bot for dette resten av oppveksten til barna.

 

Jeg mener ditt fokus bør være på barnas beste. Her har ikke far/mor noen rett til å utelukke den andre fra tilstelninger, selv om moren til stesønnen min i enkelte tilfeller er litt gjerrig på informasjonen. Tror nok at jeg uansett hadde gått på skoleavslutninger og de store tingene (uten å sette meg opp på far og nye dama), men latt være å gå på fotballkamper og sånt.

 

Det kan selvfølgelig være lurt å føye far på enkelte ting, alle må kompromisse om ting skal fungere. Men sånne krav som at du ikke skal gi barna lyst knekkebrød, er direkte respektløse overfor deg. Rett opp ryggen, og vit at du ikke trenger å krype for denne mannen. Så lenge du lar ham behandle deg på denne måten, vil han tydeligvis fortsette.

 

Jeg hadde bestilt en time til rådgivning snarest, og jeg håper at du også tar vare på de førende meldingene han sender deg. Med tanke på en ev rettsak. Klarer du virkelig å ha et ok liv, når du har 50/50 med denne mannen? Jeg er personlig veldig tilhenger av delt omsorg, men da må foreldrene klare å kommunisere og samarbeide for barnas beste. Lykke til, dette kan ikke være lett for deg.

[*-*]

Ja, jeg fikk ikke helt med meg hvor alvorlig dette var ser jeg nå. Selvfølgelig får han ikke lov til å terrorisere seg psykisk og du skal ikke behøve å gjøre bot resten av livet. Og han har ingenting med å bestemme hva barna skal spise eller gjøre når de er hos deg. Det sier seg selv at 50/50 vil bli uutholdelig for dere og ikke minst barna i lengden hvis dere skal ha så dårlig kommunikasjon. Dette er noe du bør ta opp på familievernkontoret, dette kan de og de er opptatt av hvor viktig det er å holde kommunikasjonen åpen og konfliktene nede ved delt omsorg.

 

Jeg uttalte meg vel nok litt generelt om mindre alvorlige tilfeller enn ditt. Min erfaring er at det kan være lurt å la den andre parten være litt i fred også, og at enkelte mødre har en tendens eller et ønske om å fortsette å styre familien (dvs far med barna) selv om de ikke er sammen lenger, sånn at de ringer og vil diskutere store og små ting til alle døgnets tider. På den måten får den andre familien aldri ro, og det går også utover barna. Det er en balanse mellom at begge foreldre må finne løsninger for sitt liv med barna på egen hånd, siden de nå faktisk er alene, samtidig som de må prøve å samarbeide godt for barnas skyld.

 

Når det gjelder ting som angår barna som man kan gå på sammen og de voksne har problemer med å omgås, så får man nesten bare prioritere det mest nødvendige. Skoleavslutninger er egentlig nødvendig, og der kan man også mingle med andre foreldre. Likevel ser jeg på skoleavslutninger at noen barn blir betuttet hvis foreldrene deres ikke snakker sammen eller sitter sammen. Så i ekstreme tilfeller skjønner jeg at foreldre vurderer å unngå det.

 

Vi har 50/50 og godt forhold til mor til barna og hennes kjærste. Vi kan godt omgås alle fire og kommer alle sammen på skoleavlsutninger og ligende. Men det hender likevel ofte i andre sammenhenger at vi ikke er med alle hvis det ikke er helt nødvendig. Vi har funnet ut at det ofte er like greit for alle, det er litt slitsomt for barna også å skulle forholde seg til to sett foreldre hele tiden, blir litt schizofrent for dem iblant.

 

Men uansett hvordan men løser store og små praktiske ting i hverdagen så har jo du og din eks et problem når dere har så høyt konflilktnivå og delt omsorg. Barna må jo lide under dette. Det bør være et minimumskrav ved delt omsorg at man kan levere barna hjemme hos hverandre på en hyggelig måte, og oppdatere hverandre på stort og smått i forbindelse overlevering. Ellers tror jeg tilværelsen blir veldig vanskelig for barna etterhvert.