er det frekt å spørre...

[Anonym bruker]

en venn om man kan arve barneklær?

 

den som spør har god økonomi og ikke en nær venninne

[Gjest]

Tja.. Hadde blitt litt satt ut jeg, iallefall. Noen sparer jo til nestemann. Hva med å hinte litt forsiktig? "Skulle ønske jeg hadde noen som ungen kunne arve av!" Da kan hun jo evt. tilby seg å gi bort.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes da ikke det.

Du kan jo spøre henne om hun er villig til å selge deg klærne for en billig penge, når barnet har vokst ut av de.

 

[Anonym bruker]

HI her:)

 

ser dere tror det er jeg som skal spørre. men saken er at jeg ble spurt av en venn om dem kunne arve klær til sin lille. de har veeeeldig god økonomi og som sagt ikke nær venninne dette.

jeg ble satt veldig ut. synes selv det var frekt. har ikke en gang spurt søsteren min om å arve..

 

ville bare se hva som ble svart her:)

 

 

[Gjest]

Jeg hadde aldri fått meg til å spørre om det. Vet ikke om jeg synes det er direkte frekt, men det er nokså freidig

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ut fra hovedinnlegget at det var du som var blitt spurt. Hadde nok blitt satt ut selv! Synes det er freidig ja. Klart det skal være lov å spørre om hjelp osv, men har de god økonomi og du ikke kjenner henne så godt så er det drøyt. Tror jeg hadde svart at jeg sparer de til nestemann. Evt om dere ikke skal ha flere, at du allerede har lovet søsteren din eller en annen god venninne å arve dem..

[Anonym bruker]

Folk med god økonomi kan vel også ha et sunt forhold til forbruk? Hva er vitsen med at fullt brukbare klær, bare blir liggende? Jeg syns det var bra at hun spurte. Hvis du er gjerrig på klærne, kan du jo bare si at du vil ha dem tilbake når ungen har vokst ut av dem, evt at du vil ha litt penger for dem.

[Tante Blås Squaw]

Det må da være lov å spørre? *klø seg i hodet*

 

Vi ble spurt av gubbens kollega om hun kunne arve noe, og sa selvsagt ja. Koselig å kunne gjøre noe for andre.

 

 

[Anonym bruker]

Frekt er det vel ikke.. kanskje mer uvanlig. Friskt innslag i all kjøpemanien syns jeg.

[Anonym bruker]

HI her.

har nieser og nevøer som arver. vet ikke om vi skal ha flere barn.

er absolutt ikke gjerrig på verken klær eller noe annet:)

dette vet hun.

har tilbytt henne i ettertid å kjøpe for billig penge (de litt mer fine og lite bruktte klærene) men da hørte jeg ingen ting fra henne..

 

[Anonym bruker]

Da er jo saken grei

Er du sikker på at de har så god økonomi, forresten? Jeg kjenner noen "rikinger" som gikk på en smell og fy søren så langt inne det satt å be om å få arve klær til ungene...

[Anonym bruker]

hehe.. I Norge er vi alle så "klare oss selv" og sånn. Det er jo helt på tryne spør du meg. Selv om du tror de har det bra økonomisk så kan du vel aldri være sikker på det - med mindre du sitter på budsjettene deres for hver mnd. Jeg kunne sikkert helt fint tatt meg råd til å kjøpe alt nytt - men hvorfor gjøre det når søppeldyngene vokser over med ubrukte ting? Da er det jo bedre å få/kjøpe brukt som allikevel kommer til å havne på loftet. Her jeg bor er det mer eller mindre en selvfølge at man arver av "naboen" - og vi spør hvis det er noen som er nybakte foreldre om de trenger noe som vi kan bli kvitt. Med mindre det selvfølgelig er noe spesielt som vi vil spare til nestemann eller til barnebarn osv.

Jeg syns i allefall det ikke er frekt å spørre. Det sier jo bare at vedkommende er både økonomisk og miljøbevisst spør du meg

[Gjest]

Tja, jeg er enig i at arvetradisjonen er bra. Forbruket i Norge er latterlig høyt. Likevel synes jeg det er i overkant freidig å be om å få klær av andre Jeg hadde aldri klart det, synes det er på grensen til uoppdragent.

[Anonym bruker]

jeg tenker som så at hvis jeg har venninner med barn der det er mulighet for å arve, så kommer de til meg og spør om jeg er interessert.

ikke omvendt;)

[Anonym bruker]

Jeg syntes faktisk det er kjempe frekt å spørre!

 

Men så hadde jeg likevel benyttet anledningen til å gi bort alle de klærna som jeg selv har arvet som er så slitte å stygge at jeg ikke har tredd de på ungen min;) så kan de sitte igjen med problemet å bli kvitt de. Hadde da ikke gidd bort de fine klærna, men enten beholdt de selv til senere barn eller familie.

[Anonym bruker]

Jeg syns det var litt frekt ja, og hadde aldri spurt om noe sånt selv. Hun kunne ihvertfall tilbudt seg å betale noe for det hvis hun ikke vil kjøpe nytt.