Det går da for h.... å leve slik :o(

[Nit@™]

Sliter så med magesmerter for tiden, og nå har det toppet seg de siste dagene. Smertestillende spises snart som sukkertøy i desperasjon for at ikke noe hjelper. Og da snakker jeg ikke Paralgin forte, er langt forbi der.

Står på venteliste for å komme inn på smerteklinikk, men dette tar jo tid.

I dag det avsluttning for sønnen min i 10, klasse, med utdeling av vitnemål, og siden faren hans ikke finnes i livet hans vil jeg så gjerne dit. Men sitter jo bare å griner pga smerter.. Våknet kl 04 i dag tidlig og da var helvete løst. Skal til legen kl 12.45, men hva kan han få gjort liksom? Åååå.. Sur, sint og fortvila her nå.

Måtte bare blååååse ut, og dele litt. Det hjelper i alle fall bittelitt.

[Gjest irismor]

Spy det ut her du :-)

 

Sett deg ned og ring smerteklinikken 1 gang per dag i 2 uker. Går ikke det så øk til 2 ganger per dag den 3 uken. Si at du tropper opp på hvilket som helst tidspunkt hvis de skulle få en avbestilling.

 

Og hjelper ikke det så skal jeg ringe for deg jeg ;-)

[Nit@™]

Takk snille deg!

Også gnager vel samvittigheten også, for alt jeg burde, skulle, måtte ha gjort. Alt husarbeidet som nå faller på mannen fordi jeg bare orker å ligge på sofaen, og springe på do ( Alt jeg skulle orket å leke med ungene, at jeg SKAL på avsluttningen i kveld, men orker jeg?

Kan jo ikke sitter der og sippe heller akkurat...

Æsj, hadde jeg fått tak i kirurgen som skadet tarmen min (for å "spare" meg for arr) nå så hadde jeg vrengt visse kroppsdeler opp i visse hulrom på kroppen hans...

*phu.. det var faktisk deilig å få si*;o)

[Dotten]

Huff, sliter du sånn enda??

 

Men om du klarer så biiit tennene sammen og prøv å stille opp for sønnen din. OM du ikke har sjans, så ikke ha dårlig samvittighet for det. Gutten din er 10 år, og jeg tror han er gammel nok til å forstå hvorfor mamma ikke kan. Han har jo sett deg og vet godt hvordan du har det.

Hvorfor kan ikke pappan da?? Hmmm.

 

Du skal jo ikke måtte leve sånn. Helt tragisk at man må stå i kø for smertelindring. Helt sykt. Skulle vært en politiker selv som måtte stå i en sånn kø. Da skal jeg love deg det hadde blitt fortgang i systemet! Huff!

 

Masse lykke til, og god bedring. Ikke at det trøster så veldig, siden det er kronisk.. Huff og huff. Har ikke sett så mange innlegg fra deg i det siste, så vet ikke helt hvordan det har vært, men skjønner jo at du sliter med magen veldig enda, og tydelig ikke har fått svar på hva som er galt. Stiller mannen din noe opp i det hele tatt? Huff!

 

Stooor klem

[♥ Celines mamma ♥]

Ser du venter på smerteklinikk. Har du prøvd privat? Samboeren min gjorde det til slutt. Her vi bor er det 10 mnd venting, men da han reiste til Oslo fikk han komme til på et par uker....

[Nit@™]

Takk Dotten! *klem tilbake*

Sønnen er 16 år, så joda, han skjønner det, men han blir nok skuffa også. Faren er en pussig fyr som ikke har sett sine barn på 3 år. Han merkelige valg.

Smerteklinikken på sykehuset har 6-8 mnd ventetid, så fastlegen har også søkt meg inn på privat klinikk i Oslo, der hadde de "bare" 2 mnd ventetid. 2 mnd blir lang tid.

 

Desverre er dette varige skader på tarmen, så noe bedring er vanskelig, men normalt pleier jeg og være ganske ok i 2 uker, og 1 uke dårlig.. Men nå har det stått i kø. Lå fra fredag til mandag, så trodde jeg var på bedringens vei igjen nå, men... Ble ekstra skuffa i dag siden jeg ville være med sønnen i kveld.

 

Mannen stiller bedre opp, i alle fall når det gjelder praktiske ting. Men jeg blir jo litt lei av å måtte lempe alt over på han også, han er jo i full jobb også + masse hjemme *sukk*

 

Det er jo det med den *mammadårligesamvittigheten* for alt man kan ha dårlig samvittighet for da ;o) Husvasken, klesvasken, ikke minst ungene, gubben bla bla bla...

 

[Nit@™]

Vel. Nå kom mannen hjem, så jeg får reist til legen.

Takk for trøsten jenter, nå kommer jeg meg til legen kanskje uten å sippe hele veien. Kjedelig å komme til legen med grønne buser i håret ;o)

 

*Utrolig hvor det hjelper og ikke føle seg heeeeelt alene*

[Dotten]

Sorry, mente jo ikke å skrive 10 år... rødme.. 10. klasse så er man jo litt eldre. He, he. Dårlig gjort av barnefaren må jeg si ja. Skjønner meg ikke på mannfolk (og enkelte kvinnfolk) der altså. Barna må da være det viktigste i livet?? Men tydeligvis ikke! Drittsekker alle sånne folk!

 

Godt mannen din stiller opp og hjelper til hjemme. Han har jo nesten ikke noe valg. Du får gjøre husarbeidet o.l. når du klarer! Du har ikke krav på ev. hjemmehjelp e.l.?? Dette må jo gå igjennom Pasientskadeerstatningen etterhvert??? Siden det er en legetabbe? Huff. Ikke at dette hjelper deg mot smertene, men en ekstra slump med penger kan avlaste deg med mye praktiske ting hjemme, som dere kan leie inn i steden for. Kan ikke forestille meg hvor vondt du har det. Stakkars lille deg

Det eneste du kan få lov til å ha "dårlig" samvittighet for, er ovenfor barna Alt det andre er bare å glemme når du er dårlig. Det får ligge, eller så får de store barna og mannen hjelpe til!

 

Håååper du får plass på privatklinikk, så går det mye raskere frem til smertelindringen din

 

Klemmis

[Gjest]

Uff, dette høres ikke greit ut.. Skjønner godt at du vil på avslutningen til sønnen din, men sønnen din forstår nok om du ikke orker det. Moren min kunne sjelden komme på mine avslutninger, og jeg ble så klart litt skuffa for det. Men samtidig visste jeg jo at hun var den som aller mest gjerne ville vært der. Og det vet nok sønnen din også

 

Håper legen kan hjelpe deg på noe vis, får så vondt av deg.. :-/

[Nit@™]

Takk alle sammen.

Legen min har søkt meg inn på privat smerteklinikk, for han og mener det er uholdbart å vente 6-8 mnd på hjelp. Så har time hos privat i august, måtte vente litt over 2 mnd der også gitt.

 

Men nå håper jeg å få gjennomført kvelden i kveld. Legen min er heldigvis veldig forståelsesfull, og han skjønte at det er eblirn milepel i guttens liv jeg gjerne vil ha med meg, så får jeg heller være en av de blideste og mest fnisete foreldrene som sitter der ;o)

Nei, guttens far forstår jeg ikke, og takke faen for det. Ha to så flotte unger som det han har, og ikke gidde å ha kontakt med dem. Men en ting skal mannen ha, flotte barn laget han ;o)

 

Jeg har søkt om pasientskadeerstatning, men behandlingstiden er 3 år, så det er ikke noe snarlig "løsning" det heller. Kunne godt brukt noe penger på hjelp i huset ja, og tannbehandling. Pga mye oppkast og oppstøt siste året er tennene mine helt ødelagt. + at de får for lite næring så de blir snart pulverisert. Nav dekker jo helst ikke reparasjoner av tennene, helst trekkiing og protese, og det er jo ikke akkurat noe man ønsker seg før man fyller 40 år.

 

Fått et lite håp om noe som kan hjelpe nå også. Skal prøve ut ny medisin. Går nok en ukes tid før jeg evnt. merker noe, men da har jeg et nytt delmål i alle fall, og kanskje noe å se frem mot der.

 

[giggsi]

Kan jeg spørre hva som feiler deg?

Og hvordan det utarter seg?

Har selv slitt mye med magen.Du kan gjerne sende meg en pm om du vil.

[Nit@™]

Jeg har irritabel tarm, Microskopisk Colitt og skader (sammenvoksninger i tarmen) etter en misslykket operasjon der de fjenet en cyste på ene eggstokken. Fordi jeg har tatt bukplastikk er magen min sydd veldig stramt. For at kirurgen skulle "spare" meg for stort buksnitt og derhørende arr valgte han å gå inn via lapraskopi (lite snitt v navlen) Da blåser de opp med gass for å få plass. 1/12 l gass skulle inn, og han fikk ikk 600 ml, fordi det var for stramt. I stede for å avslutte forsøket og ta et buksnitt fortsetter han, og ødelegger dermed tarmen på flere steder. Den startet og vokse sammen med seg selv.

Var på Haukeland i januar i år, etter 1 års sykdom, og fikk da beskjed om at det var desverre ikke noe å gjøre med.

Så derfor har jeg slike perioder med diare, store smerter og tilhørende vekttap. Jeg var en ganske røslig dame på 74-75 kg faktisk siden første svangerskapet mitt for 18 år siden. Nå veier jeg 51 kg og har ikke gjort noe for å gå ned selv. I tillegg sliter jeg med med celleforandring og "dritt"... Opererte 5 ganger på 17 mnd fra minstemann min var 4 mnd. Så jeg har slitt litt siste 2 årene desverre.

Heldigvis har jeg hatt god hjelp av mange snille dib-damer, som har klart mange ganger og få meg i farten igjen. Spesielt i fjor i mars/april da jeg lå masse på sykehus og trodde jeg skulle bli ko-ko ;o)

[Gjest]

Sender deg en stoooooooooooooooooooooooooooooor klem:)

[Mammaen til Isak]

En stor klem herifra også ...........

[BettyBoob]

kjempeklem til Nit@, dette er noe driiiiit!

 

og helt ufattelig at mennesker med store smerter skal måtte vente i over 2 mnd og lenger på å få behandling!!! skammelig er det!

[selfangerkjerringa]

Stikker innom en tur for å gi deg en klem, Nit@. Tenker fortsatt mye på deg selv om det er lenge siden jeg slutta på dib. åper det ordner seg litt for deg og at du kommer deg på avslutning ikveld. Jeg var selv på 10.avslutning på tirsdag - som lærer - og det er en flott begivenhet

[Leirha]

ÅÅÅååååå...har du også store problemer med magen???

Det har jeg hatt i to år nå, enorme smerter i varierene styrke.

Slik at jeg ligger å vrir meg i senga å griner innimellom, for jeg vet ikke hva det er.

Andre ganger erd et greit nok.

Men jeg blir så utmatta, at jeg knappt orker å lage middag.

Jeg går igjennom hele spektere av følelser på en dag, sinne, fortvilelse, angst, suuur, glad (pga lillemann på 3mndr) depresjon, griner osv...

Har vært uttalige ganger hos lege, men de finer ikke ut hva det er, har tatt masse prøver, men de finner ikke utav det.

Har de funnet ut hva det er med magen din?

Jeg har fått opplyst at det er vasnkelig å finne utav det når det hvisnok gjelder magen

 

[Nit@™]

Tusen takk for klemmer og tanker!

JA, jeg kom meg på festen, og var selvsagt sååå stolt av eldstegutten. Han og 3 til ble fremmhevet fordi de hadde tatt aktivitetslederkurs, vært frivillige funksjonærer på "vi vill lekene" for funksjonshemmede, og hatt ansvar for aktiviteter i midttimen på skolen osv... *og hjertet vokste av stolthet så klart + en liten tåre i øyekroken*

 

lenesan: Vil anbefalle deg å høre med legen din om henvisning til Haukeland. Få sammenfattet prøvene et sted, ikke en her og en der. Det var der de fant ut hva som feilte meg. De har ekspertise som Riksen på akkurat dette med mage/tarm.

Om fastlegen din ikke spiller på lag med deg, så bytt. Man blir faktisk veldig avhengig av en fastlege som skjønner litt av problemet her.

Kjenner meg igjen i det du skriver. Enkelte dager er det et ork bare å komme seg fra sofaen til do. Kraftløs i hele kroppen. Da er det jo ikke rart om man også psykisk blir knekt. Blir sint, sur, glad, fortvilet. En berg og dalbane både fysisk og psykisk.

I går morges da jeg våknet ble jeg sint fordi mannen min reiste på jobb, samtidig som jeg gjerne ville være alene. Ikke rart han ikke skjønner meg, når jeg ikke gjør det selv!

Jeg har prøvd så masse tabletter at jeg kunne vel snart starte et lite apotek for meg selv + all prøving og feiling med mat. Men slik må det jo bare bli. Jeg starter i dag på en ny type tabletter, og håper igjen at dette skal klare å koble ut den ødelagte nervebanen til tarmen. Er lei av å måtte putte i meg så masse smertestillende, selv om dette er tvingene nødvendig enkelte dager.

Har du prøvd noe medisiner? Entocort og Asacol er jo noe du kan prøve. samt prednisolon (kortison) Biola er et "must", eller melkesyrebakterier (kapsler du kjøper på apoteket) Jeg har funnet ut at kylling/kallkun/fisk er bedre for magen enn kjøtt. Noen tåler ikke melk, jeg kan fint drikke og spise melkeprodukter. Imodium og minifom er også noe som kan virke for å stoppe diarèn og roe magen.

Nødhjelp: Ris, Salt potetgull og sjokolade ;o) Ris binder magen og salt binder væsken i kroppen og gjør at jeg ikke tørker ut, sjokolade = sukker for å få opp blodsukkeret. Jeg er litt plaget med for lavt blodsukker, og da blir jeg jo enda mer slapp.

Ellers får jeg væske intravenøst når det blir for ille.

Ble en halv avhandling dette her ;o) Ja, ja.. håper det kan hjelpe deg litt. Bare ta kontakt med meg på pm eller mail: [email protected], du eller andre som måtte lure på noe, kanskje jeg kan hjelpe. blir bare glad for det!

[Anne-B.]

Huff.. jeg sender deg noen varme tanker til deg og magen, og håper at det blir fortgang i det!