Jeg håper ALDRI jeg blir alenemor!

[Anonym bruker]

Tror jeg ville vært konstant sliten og ofte gretten som følge av det.. Ville syntes synd i barna mine da.

 

Hvis vi hadde delt 50/50 ville de alltid hatt en sliten forelder rundt seg,tenker jeg. Pluss at jeg synes synd i barn med 50/50 ordning.

Tror ikke jeg hadde hatt økonomi til å jobbe redusert heller.. Og det ville sjelden blitt noe ekstra på barna mine. Aldri kunne vi dratt på en ekstra ferie eller noe.

 

Synes det er så mange som idylliserer alenemortilværelsen. Jeg tror det er langt flere negative sider som ikke kommer frem her.

 

Har en veninne som er alene mor og ser at hun sliter mye! Det gjør at jeg setter så utrolig mye pris på at vi er to.

 

Vi har det HELDIGVIS utrolig fint sammen som familie og jeg håper lykken varer livet ut. Har vært gift i 8 år.

 

Godt å lufte noen tanker... :-)

[Anonym bruker]

Helt enig!

Jeg er barn av alenemor og har sett litt av hva som kreves i en slik tilværelse - og tror rett og slett ikke jeg har det i meg!

Ære være alenemødrene. Jeg syns de gjør en fantastisk jobb uten å få hverken heder, ære eller økonomisk kompensasjon for det.

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal man få heder, ære og økonomisk kompensasjon for å ta seg av sine egne barn?

 

 

[Anonym bruker]

Er vel ikke noe mer synd på barna som ser moren og faren sin 50/50 enn de som kun ser pappaen sin annenhver helg. Vil jo si det er værre. Barn burde se hver forelder like mye, og foreldrene blir jo ikke utslitt når de får annenhver uke til å "slappe av på". Synes det er feil når pappa blir barnevakt annenhver helg, moropappa som aldri får ta del i hverdagen. Så lenge begge foreldre er oppegående, burde barna få se de like mye. Håper selv jeg slipper å bli alenemor. Værre blir det for samboeren min, som har to barn fra før (som bor her annenhver uke), og ett barn med meg, livet hans ville jo bli tragisk hvis jeg og han også gikk fra hverandre. Men tror ikke det skjer heldigvis:-) Barna hans har det veldig bra 50/50.

[Gjest]

Hadde jeg hatt sønnen min 50% av tiden ville jeg vært tilnærmet uthvilt Nå er jeg så heldig at jeg har han hver dag da, så da får man heller være litts liten innimellom.

 

Jeg ble alenemor pga dødsfall. Ting skjer selv npr man har det bra.

 

Forøvrig synes jeg ikke aleneforeldretilværelsen hverken skal glorifiseres eller gjøre til et mareritt. Det er hva det er, med noe annerledes utfordringer enn mange par opplever, men det er mye glede også

[Anonym bruker]

Er ikke helt enig meg deg som startet dette innlegget. Har vært alenemor i 4 år, ladet batteriene en uke og full fokus på ungene den andre. Dobbelt opp med ferie blir det på dem også.Men nå har jeg et veldig bra forhold til barnefaren.fikk tilbakemeldinger fra skole og barnehage om at ungene hadde blomstret opp etter bruddet.Tror ungene og mor lider mer i et forhold som ikke fungerer enn alene. Men dette blir jo indeviduelt som alt annet her inne.

[Anonym bruker]

Jeg er allerede konstant sliten fordi jeg har en sykdom som gjør det.

 

Forholdet vårt kommer til å holde. Jeg er mer redd for om han skal dø fra meg.

[Anonym bruker]

Enig med deg Teline, selv om mitt liv nok er enklere. Jeg er mer "vanlig skilt". Og ja: Livet som aleneforelder er hva det er. Utgangspunktet er litt ulikt familier der foreldrene lever sammen har, men så gjør man sitt beste derfra. Nyter det som er bra, og strever med det som er vanskelig. Det er så mye som kan skje i livet, og ingen av oss har det akkurat likt.

 

Så lenge det går rundt med omsorg, økonomi og jobb eller studier, er det nok mye i verden som er langt verre enn å være alene med barn : )

[Anonym bruker]

Du er strengt tatt ikke alenemor om du og barnefar har 50/50. Kan ikke sammenlignes med å være helt alene om omsorgen for barnet. Så du bør kanskje ikke uttale deg om hvor lett det er.

 

Hilsen alenemor