Hmm, jeg fikk en mail fra eksen min...

[Gjest Sekretøsa]

(for dere som vet at han er en lite samarbeidsvillig dott...)

 

der sto det, "Skal du ha begge barna i bhg og ikke jobbe?"..

 

Som dere jo vet, så kan ikke jeg spørre han om ting vedr. dattera vår, så jeg tenkte at det hadde vært artig og svare noe sånt som "det har du ingen verdens ting med". (NEI, jeg skal ikke svare på mailen, jeg bare stormer litt ) ).

 

Jeg forstår ikke hvordan han har guts til og spørre om MITT Private anliggende, når jeg ikke kan spørre om ting ang dattera vår, uten og få "når hun er her, så har du ingenting med det" osv osv... Nei, men og grave i hva jeg ska gjøre når ungene er i bhg, DET kan han prate om??

 

Dagens irritasjon!

[☆Anonymia☆]

hvorfor kan du ikke svare det ?

det hadde jeg gjort..

[Scorpiogi]

Tror jeg ville latt være å svare jeg.... kjip type da!...

[Gjest Sekretøsa]

Fordi han ikke har noe med det?

 

Neida, du hadde ikke svart om du var i mine sko

[☆Anonymia☆]

altså,ikke svare som i å svare han..som i å si:

det har ikke du noe med =)

[Bring_it_on!!:))]

Jeg kan i det minste skjønne hvorfor det er krig i verden når du skriver det du skriver her.. Jeg skjønner det har vært irritasjon i alng tid.., men sånn strengt tatt så synes jeg nå pappaen har noe med det uansett jeg da.. Men den info kanalen burde sef. gå begge veier..

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Igrunn ganske komisk. Om jeg skal jobbe eller ikke, liksom? Hehe.

Men snuppa har nok sagt at jeg var på jobb på tirsdags kvelden. Og jeg har også skrevet i denne fantastiske "info-mailen" at hun var hjemme på tirsdags dagen. Men han leser og hører det han vil... Jeg skal da ikke trenge og forsvare meg ovenfor han, ei heller forklare meg..

[Gjest]

Kine- Fordi det er lite voksent. Og hun gjør da det han ønsker, hisser seg opp.

 

Palmesus- Hold deg for god til han, bit tenna sammen og lat som ingenting, jeg vet akkurat hvordan det er.

Du er flink:)

[Gjest Sekretøsa]

Nåja, Blekkspruten. Jeg er ikke gennerelt irritert, jeg har lært meg og leve med det. Men akkurat dette irriterte meg, fordi JEG i lange tider har prøvd og spørre han om ting som angår barnet vårt, uten og få svar. da kan jeg ikke helt se hvorfor jeg skal svare han på ting han strengt talt ikke har noe med. Han får alt for mye informasjon om vår hverdag allerede.

 

Bare for nysgjerrighetens skyld, hvorfor syns du han har noe med det? Jeg legger meg ikke opp i hvordan han jobber?

[☆Anonymia☆]

ja det er jo rett det..

nei jeg er enig,ikke svar han =)

(jøss,er det mulig å forandre mening her inne på dib??? )

[Gjest Sekretøsa]

Kine, aha! Nei, da gjør jeg som ho over sier, irriterer han enda mere!

 

Han kan få lov å spørre om slike ting, den dagen vi kan ha et normalt forhold, med en normal dialog. Hvilket ikke kommer til og skje-..

[Gjest Sekretøsa]

HVA, kine??? Du er gal!

[☆Anonymia☆]

haha ja jeg ble nesten overraska over meg selv her,er jo liksom vanlig å sette seg i forsvarsposisjon med engang noen har en annen mening enn deg =)

haha..

*flinke Kine*

[Scorpiogi]

sånn "opererer" mannen min mot eksen, når hun begynner å blande seg vel mye. Han svarer enten i "et-ords-setninger"(nei/ja) eller "glemmer" å svare.... svarer kun på det som går direkte på barnets ve og vel. har funket fint det

 

stemmer fremdeles for å ikke svare noe, jeg..

[Gjest Sekretøsa]

da er mannen din flink, for min eks svarer ikke engang på det som handler om barnet! :I)

 

Så nei, jeg skal ikke svare

[Bring_it_on!!:))]

Som jeg sier at dette (Les: denne situasjonen med kommunikasjonssvikt- mangel av interesse på samarbeid) har nok irritert deg lenge,. Det er da ikke første inlegget jeg leser om at du er irritert på han.. Jeg sier ikke at du er generelt irritert..

 

Og som jeg også sier i svaret mitt at kommunikasjonen burde vært åpen BEGGE veier.. Altså det er ikke riktig at du skal svare for deg .., men ikke han..

 

Jeg mener ikke at han har noe med hvordan du jobber.., men vet at mannen min også hadde stusset hadde jeg tatt barna våres inn i barnehage hvis han ikke var klar over at jeg faktisk jobbet eller hadde behov generelt for og rett og slett få dagene fri..

Jeg hadde også spurt mannen min om mini ar i barnehagen de dagene eventuelt mannen hadde hatt han.. Det er mere fordi jeg er interesert i sønnen min sin generelle tilværelse også når han ikke hadde vært hos meg.. Når man har fått barn sammen så blir man desverre aldri kvitt hverandre.. Jeg skjønner du er i en vanskelig situasjon.. Men det er nå min mening uansett hvordan du vrir og vender.. Men om jeg hadde klart det i din situasjon med den pappaen er jo et helt annet spm..

 

Men jeg synes situasjonen høres ganske håpløs ut.. Barna deres må jo om ikke nå .., men når de blir større finne ut hvordan ting ligger an..

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er enig med deg, blekkspruten. Og jeg hadde svart han, om vi hadde hatt en dialog. Men når dialogen kun skal skje på hans premisser, hvilket han alltid mener det skal, så gidder jeg rett og slett ikke.

 

Nå er det ikke BARNA våres, men barnet. Jeg bor sammen med pappaen til minstemann.

 

Jeg vet ikke hvor dattera vår er, de dagene hun er hos han, og han er på jobb. Det har jeg spurt han om tidligere, uten og få svar.

 

Jada, snuppa kommer nok til og finne ut av dette, og jeg må si jeg gruer meg til den dagen. Jeg vil ikke, ovenfor henne, sette han i et dårlig lys, så det ender vel med at jeg må lyve når hun spør hvorfor ting er som de er. (Hvilket hans advokat mente var min oppgave som mor....) ???? Å lyve, dersom sannheten ble for vanskelig...