♥Rime♥ Skrevet 18. juni 2008 #1 Skrevet 18. juni 2008 Forstår ikke det jeg. Jeg har hatt gutten min (9,5 mnd) i senga med meg to ganger( fra 6 mnd) å de to gangene har han falt i gulvet for han har krabbet rundt enten i søvne eller så har han våknet på natta.. Uff det var helt forferdelig ,og jeg er livredd for å ha han i senga mi enda så mye det frister etter å ha gått inn og ut hele natta. Han våkner flere ganger å vi må inn å holde en hånd på han til han sovner igjen, noen ganger vil han ha melk også. Jeg har bare tenkt på dette flere ganger når jeg har vært så trøtt at jeg er på nippet til å ta han inn til meg, hehe... Men det tørr jeg ikke mer.
The most famous Ludder Skrevet 18. juni 2008 #2 Skrevet 18. juni 2008 Hva er det du ikke forstår? At vi er så smarte at vi setter sengen inntil en vegg og lar ungen ligge innerst, eller setter noe ved siden av sengen sånn at det er trygt...?
KarLuc +1? Skrevet 18. juni 2008 #3 Skrevet 18. juni 2008 har skjedd en gang at vesla har krøpet utav sengen... har sengen inntil veggen, og normaltsett så våkner eg bare hun snur på seg, men den dagen var eg slapp å syk, så sov ordentlig godt... men bare den ene gangen det har skjedd, og no er jenta 10 mnd... har lagt med oss laaangt over halvparten av alle nettene... he he....
♥Rime♥ Skrevet 18. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 18. juni 2008 Har også senga inntil veggen men han har krøpet ned med bena. Det var ikke ment som kritikk bare lurte for jeg skulle ønske jeg også kunne sove godt inntil sønnen min avogtil
The most famous Ludder Skrevet 18. juni 2008 #6 Skrevet 18. juni 2008 Sett noe inntil der da... Er ikke så vanskelig så lenge man bruker hjernecellene ;-)
Legekjærringa Skrevet 18. juni 2008 #7 Skrevet 18. juni 2008 hva med å legge en madrass på gulvet? De gangene jeg har hatt min sovende i senga (frem til han var 6 mnd) og når han er syk så har det ikke vært et problem fordi jeg ligger så tett inntil han eller han ligger på armen min at jeg merker enhver bevegelse fra han. tett inntil ligger jeg litt lengre ned i senga så jeg har hodet mitt i rygghøyden hans. Da kan jeg ha dyna godt runde meg uten å dekke han til. Hvis ungen sover så urolig og du/dere sover så tungt at dere ikke våkner når han er på krabber'n ville jeg ha satset på madrass på gulvet. Eller sprinkelseng med nedtrekkbar front som stilles tett inntil senen deres i samme høyde. (Ludde-bludde; fikk lyst til å skrive noe til deg nå, men jeg lar være med hensyn til Darl...ing....nå som du er inne på neuroner)
Labambie Skrevet 19. juni 2008 #9 Skrevet 19. juni 2008 Skjønner ikke helt problemet jeg da.. Når jeg har ungen i senga sover jeg så "dårlig" at jeg våkner bare hu grynter. Om hun slå med armen er jeg lys våken.. Så jeg kan ikke forestille meg at hun skulle kunne våkne og krabbe rundt uten at jeg våkna lenge før.
mammalade4 Skrevet 19. juni 2008 #10 Skrevet 19. juni 2008 Jeg skjønner ikke hvorfor dere skal ha ungene i senga deres jeg når ungene sover så mye bedre i si egen seng. Det er så typisk førstegangs mødre... Lager bare problemer for seg selv i det lengre løp...
Gjest Skrevet 19. juni 2008 #11 Skrevet 19. juni 2008 Vi begynte med samsoving fra dag 1 for å få igang ammingen.Det mener jeg var det lureste jeg har gjort. Nå er Nora snart 3 mnd og hun sover fremdeles i senga vår. Veldig praktisk med nattamming. Men vi skal vel snart venne henne til å sove i egen seng, for jeg gleder meg faktisk til å få senga for oss selv.. MEN det er viktig å ta alle forhåndsregler når man samsover (ikke samsove når; du røyker, er syk, barnet skal ha egen dyne osv osv). Det er også noen som bruker det argumentet med krybbedød, at mange babyer dør i foreldresenga. I følge G. Nylander var 19 av de siste 20 tilfellene pga at foreldrene var røykere og den 20. hadde de ikke årsaken til! Og jeg mener det er ca 1 i året som dør i foreldrenes seng.
Labambie Skrevet 19. juni 2008 #12 Skrevet 19. juni 2008 Nora'08: Halvparten av alle krybbedøde i fjor ble funnet i foreldresengen. Du kan lese mer på www.lub.no
Legekjærringa Skrevet 19. juni 2008 #13 Skrevet 19. juni 2008 Nylig har jeg sett at det har kommet anbefalinger om å samsove så lenge man ikke har de risikofaktorene som noen har ramset opp her. Jeg er for at ungen skal sove i egen seng, men i enkelte tilfeller er det ikke mulig å gjennomføre og av praktiske årsaker så er det løsningen for å sikre seg noe søvn, selv om det fører til uvaner man må avvene med senere. Jeg har hatt en kolikkbaby i 8 mnd. og det var et rent helvete de første mnd, og umulig å ikke samsove...for da hadde jeg ikke fått 15 min søvn engang sammenhengende. Jeg røyker ikke, bruker ikke alkohol eller andre sederende stoffer, samt unngått overoppheting med 17 grader på soverommet og babyen under egen dyne. De første ukene sov han på en stellematte i senga mi. Nå som han har vært syk og kjempetett i brystet og i nesa så er den eneste måten jeg og han kan sove litt på er at han ligger på armen min og vi sover i nesten sittende stilling i senga. Sengeklosser står fast på det høyeste men av og til fungerer ikke det heller.
Bunnies by night Skrevet 19. juni 2008 #14 Skrevet 19. juni 2008 Jepp - leste i Foreldre og Barn at de nå fjerner advarselen om samsoving og krybbedød, for undersøkelser viser at det ikke er samsovingen som er risikofaktor, men røyken. Vi har samsovet fra Adam var seks uker og frem til nå(3mnd). Vi hadde rett og slett ikke noe valg, han fikk ikke roet seg hvis ikke han kjente melkelukten, så da var det bare å ta forhåndsregler - egen dyne, god plass og lufting, og så røyker vi selvfølgelig ikke, og helsesøster støttet oss i at dette var det beste for både baby og foreldre i vårt tilfelle:) Men nå som kolliken er over skal han vennes til å sove i egen seng igjen - for jeg synes det er viktig å få til at barnet kan kose seg i sin egen seng:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå