Gå til innhold

Dere med masse kynnere...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er dere flinke til å ta hensyn til dem og ta det med ro?

Jeg ble sykmeldt fordi jeg fikk masse kynnere, som ikke gikk over av seg selv. Legen sykmeldte meg, fordi han ville jeg skulle legge meg ned ved kynnere, og slappe av til det gikk over.

Jeg har nå vært sykmeldt for dette i snart 1 mnd, og er ikke bestandig like flink til å ta hensyn. Gidder liksom ikke ta det med ro hele tiden, for da får jeg jo ikke gjort en ting!! Så nå har jeg vasket gulvet på badet (med kynnere) og sitter ned et par min før jeg skal vaske mer.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har hatt kynnere daglig siden uke 15 og disse har ikke vært smertefulle. Lever som normalt.. Kroppen sier jo ifra når den virkelig trenger å slappe av. Har jeg kynnere med nedtrykk så setter jeg meg

Skrevet

er forresten 36 uker

Skrevet

blir litt stressa, siden legen var såpass "streng". Han sa at hvis jeg ikke tok hensyn og slappet av, kunne det gå over til rier. Kanskje mine kynnere er "hissigere" enn dine? Men har gått greit å gjøre litt innimellom så langt, så da satser jeg på at det går greit resten av tiden og:)

Skrevet

jeg har kynnere hver dag. fra uke 14-22 var de kjempevonde, måtte gråte og slikt. men nå er de ikke vonde, bare harde og tunge, så nå er det ikke noe problem med kynnere for min del:)

Skrevet

Jeg hadde masse kynnere i mitt forrige svangerskap. De startet omtrent i uke 20, og jeg var ikke særlig flink til å ta det med ro. Insisterte på å få jobbe mer enn jeg burte, vasket huset, løftet tyngre enn jeg burde etc. Det endte med at jeg i uke 26 eller 27 (husker ikke helt) måtte haste inn til sykehuset med regelmessige rier hvert 3. minutt. De fikk stoppet det med riehemmende medisiner og innleggelse. Etter det ble jeg 100 % sykemeldt en periode og så fikk jeg jobbe bittelitt frem til permisjon. Så jeg anbefaler de som har kynnere til å ta det med ro og høre på legen. Det var ganske skremmende å kjøre inn til sykehuset om natten, vel vitende om at den lille var alt for liten til å komme ut. Heldigvis gikk det bra, og dette er ikke ment som en skremme-historie. Bare ta hensyn til kroppen. Stresse kan man gjøre nok av siden :)

Skrevet

Jeg har hatt vonde kynnere omtrent siden påske, ble sykmeldt fullt rett før påske. Har ikke vært så flink til å ta hensyn til det, har to barn fra før som krever sitt, et hus som gror til etter kort tid hvis ingenting gjøres, og en mann som har vært syk masse, og som har måttet jobbe dobbelt det han har jobbet for at alt skal gå i orden. Så det vil si at jeg ikke har hatt mulighet til å ta hensyn til kynnerne, ikke alltid jeg bare kan sette meg. Jeg fikk også beskjed rundt påske at jeg måtte ta det helt med ro ellers kunne det gå over i rier. Men nå har jeg termin til helga, ingen rier enda, men kynnerne (eller maseriene) har blitt vondere de siste ukene. Men han stresser nok ikke med å komme ut han i magen min :)

Skrevet

Hadde det forresten slik forrige svangerskap også, da begynte jeg med vonde kynnere daglig i uke 20, men jeg gikk likevel 6 dager over termin uten å ta det med ro (da jobbet jeg likevel delvis)

Skrevet

Jeg hadde mye kynnere fra uke 28, ca. Ganske vonde også. Men ble ikke sykemeldt, jobba 100% til jeg gikk i permisjon. Eneste jordmor sa var at hun trodde jeg ble å få før termin. Tok det ikke med ro, iallefall ikke på slutten. Da var vi på flyttfot å mye som måtte ordnes og vaskes før babyen kom.

 

Skrevet

fødte du før termin da "klar for nr.2?

Skrevet

Ja, det gjorde jeg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...