Gå til innhold

Baby på eget rom eller inne hos foreldrene???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi hadde tenkt å la babyen sove på eget soverom (jeg kommer nok til å sove der den første tiden). Kommer så til å flytte inn til vårt soverom igjen og heller ha baby-call (forutsatt at det ikke blir mye natteamming, da er det jo bare å bli...) Barnerom er uansett rett ved vårt rom..

 

Hva gjør dere??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi hadde sønnen vår inne hos oss i 3 mnd. Da fikk han eget rom.

Skrevet

Gikk det fint i forhold til søvn hos far??

Skrevet

Vi blir og ha henne inne hos oss første mndene.

Gikk veldig greit sist, om det ble mye våkentid om natta gikk enten sambo og la seg på stua ellers så gikk jeg på stua..

Skrevet

Vi har hatt begge barna våre inne på vårt rom den første tiden, og det skal vi denne gangen også.

Nummer en sov på rommet vårt til hun var ca 6 mnd (om jeg husker riktig...)

Nummer to var 14 mnd når han fikk eget rom. Hadde bare to soverom og eldste våknet mye om natta så vi lot minsten sove hos oss istedet for inne hos storesøster.

 

denne gangen har vi tre soverom, dvs et rom "for lite" . De to vi har fra før har vert sitt soverom og alt ettersom om det blir gutt eller jente denne gangen får vi se hvem som må dele rom. Men regner med at babyen lir liggende på rommet vårt hvertfall 6 mnd om ikke mer..

Skrevet

Vi skal ha baby inne på vårt rom i allefall det første året. Jeg har tenkt å amme babyen mest mulig å da synes jeg det er praktisk å ha baby på vårt rom så slipper jeg å stå opp hver gang.

Skrevet

Vi planlegger å ha han inne på rommet vårt i starten, men hvor lenge det blir ANER jeg ikke. Vi får se hvordan det blir med amming og søvn for oss alle...

Skrevet

Vi skal ha babyen inne på rommet så lenge det er naturlig. Det har vi gjort med de to andre også. Føler det er trygt, godt og enklest å sove på samme rom som babyen jeg. Kan jeg sjekke den hver gang den våkner, og hver gang jeg våkner. Og enkelt å hente når det skal ammes.

Skrevet

Syns det hørtes trist ut, at du skal sove inne på rommet til babyen. Trist i forhold til at du og mannen ikke sover sammen. Ville heller tatt babyen inn på rommet deres i starten, og flyttet den inn på eget rom når den tid kommer.

Skrevet

Min mann sover som en stein når han kan. Så han våknet nesten ikke av han lille. Jeg derimot våknet jo med en gang, så det ble jo nesten ingenting skriking heller. Så det gikk veldig bra i forhold til søvn hos far...

Skrevet

Vi vil jo egentlig sove sammen (mannen min og jeg), men tenker på han som skal opp tidlig på jobb bare... Kanskje vi heller skal prøve å sove på samme rom og se hvordan det går :-) Virker jo koseligst det!

Skrevet

Vi skal ha baby inne på vårt soverom. Om baby våkner så mye og gråter så mye på natta at det blir ett problem for den som skal tidlig opp på jobb, får vi se hva vi gjør da. I tillegg mener nå jeg at far må trå til litt han og, selv om han skal på jobb. Du skal nemlig fungere dagen etter du og....og ingen vet hvordan en dag med en baby blir. Kanskje får du sovet mye, men det kan hende du ikke rekker å ta en kjapp dusj engang.

Skrevet

Ser helt klart poenget. Det er jo ikke gitt at en får sovet ut på dagen nei.. (noen av disse mammabøkene forteller så fint om at mor kan sove på dagen mens barnet hviler, men det er jo bare i teorien.. i praksis kan jo saken være en helt annen ja, hehe..).

 

Takk for alle tips :-)

Skrevet

Hehe, baby på eget rom fra fødselen av er (unnskyld meg) klassisk førstegangs-tanker :P Mye godt i den ideen i teorien sikkert, men jeg føler det blir litt unaturlig jeg?

 

Bedre å legge ungen på eget rom når nattammingen kanskje har stabilisert seg/roet seg litt..vår første sov på samme rom som oss i 9 mnd, men det var fordi vi hadde bare ett soverom. Nå venter vi nummer to, og antar at neste kommer til å sove på vårt rom så lenge h*n trenger nattmat.

 

Om far ikke klarer å sove med babyen i samme rom får han legge seg på gjesterommet altså ;)

Skrevet

Vi skal sove på samme rom alle 3. Min kjære jobber ofte natt og kommer ikke hjem før jeg nesten er på vei opp igjen så det blir ikke et stort problem med nattamming tror jeg..

Jeg syns det er hyggeligst å sove sammen med min kjære også. (selv om jeg flere netter sover alene da)

Skrevet

vi skal ha baby på samme rom som oss til natteamminga er over i allefall.. er nok praktisk for meg i allefall, så slipper jeg (som skrevet over her) å stå opp for å amme.. håper det går bra for samboeren som må tidlig opp. han sover som regel tungt han også og våkner nok ikke av litt amming:) så.. det er planen! om den blir fullført gjenstår bare å se!

Skrevet

Førstemann sov inne hos oss til hun var 7 mndr gammel, da flyttet hun på eget rom (ligger rett ved siden av vårt da, så hun er jo ikke akkurat langt vekke). Tulla i magen blir nok på vårt rom til å begynne med også, og så flytter vi henne når vi er i havn med nattamming og sånn.

Skrevet

Babyen soer inne hos oss så lenge jeg nattammer hvertfall :) sikkert litt lenger enn det også, rundt 6-8 mnd tenker jeg :)

Skrevet

Med jenta vår hadde vi henne inne hos oss i underkant av 3mnd.

Med han i magen blir det nok en god del lengre for vi har et rom for lite. Hadde vi hatt et rom til hadde han nok blitt plassert der ganske tidlig han også. Har ikke vært noe problem med pappans søvn, pappaer har en utrolig evne til å "stenge ute" lyder når vi mødre er der. Har heller vært slik at når det har blitt for ille og jeg har hatt behov for hjelp at jeg har "dumpet borti" han til han våknet....

Jeg tror det er dumt at du flytter ut av soverommet deres. Dere er et par som skal ha barn sammen og han må regne med noen våkenetter selv om han er i jobb. Dessuten er det nesten magisk å ligge der sammen å høre på lydene til det lille nurket som er skapt av dere to

Skrevet

Hvis du tenker på i forhold til far så kan jeg bare si at fra vår erfaring så var det null problem for mannen min å sove seg igjennom masse hyling så lenge han visste at det var jeg som hadde ansvaret. Så jeg kunne mate guttungen både en og tre ganger uten av mannen fikk det med seg i det hele tatt :)

 

Vi flytta 1. mann inn på eget rom da han var fire måneder. Prøvde med babycall første natta, men brukte det aldri etter det - våkna med en gang uansett - selv om han faktisk sov i en annen etasje.

 

Utrolig hvor lett man sover som nybakt mor - gjalt iallefall meg :)

Skrevet

Citten..... har du begynt å sove tyngre etter hvert? Selv nå når jenta vår er 2,5år våkner jeg av den minste lyd fra henne.... skulle ønske jeg sov litt tyngre :-)

Skrevet

Hehe.. ja kan tenke meg deres "evne" til å stenge ute lyder så lenge mor er der.. Helt enig at det aller koseligste og beste er at vi alle sover på samme rom!! Diskuterte dette med mannen nå og har helt klart ombestemt oss. Vi flytter vuggen inn på vårt rom :-)) Både han og jeg gleder oss til å ligge sammen og høre på lydene til vår lille prinsesse :-))) Våkenettene får vi bare ta som de kommer!!

 

Takk for alle innspill til en uerfaren 1. gangs :-)))

 

Skrevet

Jenta vår som snart er 18 mnd delte rom med oss til hun var 14-15mnd. Da måtte vi nesten ta henne ut for vi har ikke plass til to barnesenger hos oss og ikke skulle hun føle seg kasta seg ut når baby kommer heller. I forhold til en del vi kjenner var vi litt sent ute med å la henne få eget rom. Men jeg savner faktisk å ha henne inne hos oss - enda hun sover mye bedre nå. FØr kom hun ofte i senga til oss i perioder, nå sover hun hele natta....er jo deilig altså, men jeg savner henne likevel!

Skrevet

gutten min lå på rommet vårt til han var ca tre år. men faren sover som en stein, så i forhold til nattamming den første tiden så var det aldri noe problem.

var heller et problem å få ristet liv i ham hvis jeg skulle trenge hjelp til noe:-))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...