Samboer med spiseproblemer.

[Anonym bruker]

Min samboer gjennom ett år har ganske alvorlige spiseproblemer. Jeg har skjønt det en stund, og jeg har vært nøye på å etablere en åpenhet rundt det som gjør at han kan snakke med meg om det, uten at jeg dømmer han eller får han til å skamme seg over det. Jeg peker ingen fingre og jeg forsøker å forstå.

 

Men nå som vi har begynt å planlegge barn har jeg blitt bekymret. Han har ganske alvorlige forstyrrelser, med overspising og oppkast nesten hver dag (og sikkert mer enn det jeg vet). Jeg lurer på hvordan jeg kan hjelpe han videre, og hvordan dette kan påvirke familielivet og etter hvert barnet/barna våre. Jeg vil ha en sunn mann som lever lenge, og jeg er livredd for at disse forstyrrelsene hans gjør alvorlig skade på både det psykiske og det fysiske. Jeg forsøker å gi han den støtten han trenger, men uansett hva jeg gjør så virker det som om problemet stikker altfor dypt.

 

Jeg setter umåtelig stor pris på andres tanker og råd angående denne situasjonen.

 

M

[Anonym bruker]

Jeg ville definitivt ventet med barn.

 

Hvilken hjelp får han? Går han i noen form for terapi? Hva sier legen?

 

Det finnes jo en medisin som kan hjelpe bulimikere, en form for antidepressiva som både hjelper på det følelsesmessige som kan ligge bak, og også setter ned apetitten slik at personen ikke overspiser. Om det er det mest virkningsfulle, eller bare tar symptomene og ikke problemet i seg selv, aner jeg ikke. Men han må jo komme inn i et hjelpeapparat.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Han går på antidepressiva, men mottar ikke noe hjelp på grunn av spiseproblemene, til tross for at det må ha vært tydelig for alle nære rundt han i mange år. Han er radmager men spiser konstant.

 

Jeg får forsøke å få han inn i et hjelpeapparat, men jeg blir veldig forvirret fordi det virker som om han har så "kontroll" på ting, slik han selv sier. I perioder virker det også som om det har gått litt over, og da blir jeg håpefull, men så merker jeg at det eskalerer igjen.

 

M

[Anonym bruker]

Bare hyggelig. Ofte er mennesker med spiseforstyrrelser ordensmennesker, avhengig av kontroll i livene sine. Så klarer de enten å kontrollere matinntaket til et minimum, eller de mister totalt styringen på akkurat det punktet i livet.

 

Han bør definitivt vurdere å skifte antidepressiva til typen som også hjelper mot overspising, i tillegg til å fungere som antidepressiva.

 

At han skal klare å ta kontroll over dette alene tviler jeg sterkt på. Gjør hva du kan for å få ham til å ta dette opp med legen sin, slik at han kan få hjelp derfra. Og som sagt - ikke finn på å planlegge barn før han blir frisk.

 

Føler med deg, lykke til.

[Anonym bruker]

Du bør få samboeren din til å gå i terapi. Antidepressiva kan hjelpe, ja, men hva skjer når han skal slutte på dem? Jeg har slitt lenge med det samme selv, og har gptt halvannet år i terapi nå... Først nå begynner jeg å bli bedre, og det er snakk pom hardt hardt arbeid. Går ikke på antidepressive, pga bivirkninger, og er redd for å fallt itlbake når jeg skal slutte.

 

jeg anbefaler bare terapi, enkelt og greit. Fastlegen hans klan helt sikkert hjelpe...