Mista toget - og begynner snart å grine! ;-)

[Gjest]

Jeg er allerede for sent ute til jobb, siden jeg ikke er i form i dag. Er helt utkjørt, og urolig i magen/kvalm. Så jeg skulle drøye noen timer og slappe av hjemme før jeg skulle dra på jobb. Men så måtte jeg ta toget til byen for å hente bilen min som har vært på EU-kontroll. Så etter å endelig ha fått karret meg i dusjen og fått på meg klær, så tuslet jeg sakte bort til togstasjonen. MEN så gikk jeg på feil togspor (har aldri tatt toget herfra før), og mista selvfølgelig toget. Kunne kanskje rukket å løpe over på riktig spor da jeg så at det kom, men det kunne jeg bare glemme. Orket absolutt ikke tanken på å løpe! Fatter ikke at det går an å være så sliten! Og nå går ikke neste tog før om en time. Bussen aner jeg ikke når går - ikke har jeg sett noe bussholdeplass her heller. Så da var det bare å tusle hjem igjen da. Æsj, nå som jeg endelig hadde kommet meg avgårde - også var det forgjeves! Merker at jeg har lyst til å grine! Hormoner, tro? Æsj, håper dette snart går over, for jeg orker ikke dette mer! Vil ikke sykmelde meg heller. Jeg er jo ikke syk, bare gravid! Blææææ! Buhu!

 

Lite sukk fra.....

[svanemamma]

Uff, hørtes ikke ut som du har hatt en bra start på dagen, nei.

 

Sender deg en stooooooooooor trøsteklem jeg.

[MaritB]

Jeg føler såååå med deg! Jeg hadde det slik inntil tre dager siden, men da jeg bikket 12.uke så ga det seg. Endelig takler jeg det normale livet (enn så lenge..) Det er ikke bare det at man er sliten, men man tåler så utrolig lite! Jeg var på kontoret for tre uker siden, da en kollega kom innom og stilte et spørsmål. Jeg klarte ikke samle tankene og kjente at rullgardinen rett og slett datt ned. Jeg klarte rett og slett ikke svare på ett enkelt spørsmål. Da spørsmålet ble gjentatt brøt jeg helt sammen og tok meg selv i å skrike til personet at jeg var gravid og at det da ikke var nødvendig å presse meg så j.... langt! Jeg ble nesten hysterisk, bare gråt. Stakkar person! Jeg dro rett hjem og ble sykmeldt i to uker, men først ringte jeg og sa unnskyld. Så sliten kan man altså bli. Jeg har hatt noen andre utbrudd også, f eks at noen tar p- plassen rett foran meg, at jeg ikke finner på noe til middag, at noen tuter på meg, at typen er treg på badet osv osv.. Så at du ikke orker løpe etter bussen eller at det gjør deg helt uttafor synes jeg ikke er rart i det hele tatt:-) Hormoner ja....