noen som kan hjelpe?

[PrincessElisabeth]

Er nå i uke 21(22 her på bim) og er vel egentlig litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover nå.

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å fortelle, for alt kommer feil ut.

 

Jeg var hos legen på mandag, pratet litt med han, og han er vel egentlig mest opptatt av at alt står bra til med den i magen og sånn sett med meg.

Jeg sliter litt med å prate med han om hvordan jeg har det, ikke hvordan formen min er, men hvordan jeg føler det nå

 

Jeg er utrolig sliten om dagene, jeg jobber 100% og kommer jeg tidlig hjem så henter jeg vesla i barnehagen og skal lage middag og kose med henne frem til hun legger seg, og som oftes står jeg alene med dette ansvaret fordi samboeren min ikke helt har forstått at det er like mye hans jobb. Dette er roten i utrolig mange krangler, krangler jeg rett og slett ikke orker å ta nå som jeg er sliten.

Så jeg gjør det heller selv enn å starte på krangler...

Kjenner jeg er lei meg, og sitter vel egentlig å sipper når jeg tenker over hvordan jeg har det.

Hadde depresjoner forrige svangerskap og hadde håpet å slippe dem nå, men det ser ikke slik ut.

 

Kjenner jobben også er et ork, jeg jobber som frisør og kjenner litt på at jeg misliker sterkt å jobbe med kjemikaliene vi bruker. Dette har jeg og legen snakket opp, men da jeg skulle ta dette opp med sjefen så så hun ikke grunnlaget for dette i og med at hun og andre hadde jobbet likt som før da de gikk gravide. Sjefen og jeg er egentlig veldig gode venner og har en god tone, men akkuratt her er jeg bare litt usikker på om hva jeg skal gjøre, for hun virker ikke akkuratt særlig blid for at jeg ble gravid med det første....

 

Noen som har noen gode råd...eller noen ord eller erfaringer?

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Slik jeg leser det du skriver, fremstår du deprimert for meg. Det er ikke uvanlig å ha det slik, men det betyr ikke at du skal fortsette i samme tralten! Ikke gå med disse tankene alene, de kan utvikle seg videre til en tung depresjon som kan ta lang tid å behandle.

 

Mitt beste råd til deg er å manne deg opp til en ny time hos fastlegen, hvor tema for dagen er din psykiske helse. Det er fastlegen din som skal henvise deg til behandling hos en evt psykolog. Det er også han som har ansvar for å sykmelde deg nå, enten helt eller delvis, slik at du kan få hvilt deg og samlet kreftene litt igjen. Du har ingenting igjen for å brenne lyset i begge ender og på midten samtidig! Du kan også be om en time hos jordmoren din og høre om ikke hun kan anbefale en familieveileder i kommunen (om tilbudet finnes der du bor), da dette tilbudet som regel er gratis.

 

Det vil også være viktig for deg at dine nærmeste forstår hvordan du har det og at de støtter/avlaster deg. For å få dette igjennom må du først og fremst fortelle hvordan ståa er, mannfolk er som kjent ikke de beste tankelesere. Ta ham gjerne med til fastlegen, evt jordmor, når du er klar for å søke hjelp. Har du en god relasjon til foreldre/søsken eller noen andre, bør du vurdere å innlemme dem i tankene dine også. Slik sikrer du at du har noen å prate med, som vet hvordan du har det og kan hjelpe til å vurdere formen din videre.

 

Husk at dette finnes det hjelp for, men det krever at du tar mot til deg og ber om hjelp.

 

God klem og lykke til!

[PrincessElisabeth]

takk for svar:)