De lurer oss om foreldrerollen!

[Gjest]

Da junior var rundt året fikk jeg beskjed om at dette var den mest slitsomme perioden. Grunnen var at han forflyttet seg rundt på egen hånd, men manglet vett og hadde mye utforskertrang.

 

Da junior var 2 fikk jeg beskjed om at det var den mest slitsomme perioden fordi han utviklet så mye gen vilje, men manglet mye språk til å kunne kommunisere det.

 

Nå er junior 2 1/2 og folk sier dette er den mest slitsomme perioden med trass og the terrible two's.

 

Andre igjen sier 3-4 er mest krevende fordi det er da trassen virkelig setter inn.

 

Andre oier seg over tenårene..

 

Jeg tror sannheten er at alle aldersgrupper er utfordrende, og folk prøve å berolige oss med at det verste, det er nå. Eller gir vi vel opp i perioder?

[blond]

Jeg tror man kommer langt med å se det positive ved hver utfordring. Nesten-ettåringen som kommer seg fram på egenhånd må man passe godt på så h*n ikke skader seg, men samtidig slipper man å bære h*n hele tiden.

 

Man kommer også langt med humor!

[Gjest]

Tror du har veldig rett i det Uten humor hadde jeg tørna for lenge siden Bedre å se humoren i "katastrofen" enn å bli irritert.

[blond]

Humor er en overlevelsesstrategi og en måte å få utløp for stresset som bygger seg opp når man blir presset. Den spente stemningen kan bli borte hvis man åpner opp for latteren i stedet. Men det tar sin tid å komme dit at man ler i stedet for å bli sintere og sintere... *har erfart*

[Gjest]

Pappa sier det så enkelt: Små barn, små problemer, store barn SVÆRE problemer, jeg har en på 10år og det har nå gått opp for meg at han har rett, nyt det når de er søte og små ;-)

 

 

[Gjest]

Og som blond skirver, humor er viktig, uten det hadde jeg ligget stroppa fast med tvangstrøye på en eller annen "anstalt" for lengs ;-))))

 

 

[Gjest]

Okey *litt redd*

[blond]

hehehe...

[Gjest]

Galgenhumor er flott Jeg lever for det i perioder.

[Duracella]

Jeg syns at enkelte av utfordringene er lettere å takle enn andre, da. Kommer seg an på hvem du spør.

Vil absolutt si at ett til toårs alder var mest krevende for meg, for da gjør de hva som helst uten å skjønne hva som er farlig. Og må overvåkes hvert øyeblikk.... Og de skjønner ikke hva du prøver å forklare heller. For meg var det slitsomt, ble liten tid til å sitte i egne tanker, og furstrerende å ikke kunne kommunisere og bli forstått av ham!

Syns trassen til treåringen er myye lettere, for nå kan jeg forutse hvordan han kan reagere og planlegge hvordan jeg skal takle det, og det går faktisk an å snakke med ham om ting! Han forstår faktisk når jeg sier at han kan falle ned fra balkongen og slå seg fælt. Herlig! Og vi har interessante samtaler som gir meg veldig mye.

Jeg liker selv å ha struktur og orden, så faste regler og rutiner faller seg lett for min del. Og jeg er av natur rolig og kontrollert. Så nå syns jeg at vi er inne i en grei periode....Dette er et alderstrinn som passer for meg! Ja det hender at han går helt av skaftet, men for meg er det greit å holde hodet kaldt gjennom et raserianfall.

 

Perioden fra fem, seks år og fram til puberteten skal være den letteste, har jeg lest.... : ) Noe å se fram til.

Og så tror jeg at tenårene blir lønnen/straffen for hva man har gjort av rett og galt i årene før. Skal jammen bli spennende! Kan si hva man vil men kjedelig er det aldri! : )

[Gjest]

HUsk på at jo eldre de blir jo sleipere også... Typisk fraser er fortsatt: alle andre får lov, du er kjip mamma, hvorfor er du så mye trengere en ALLE andre? Du er alltid sur og gretten ( er det rart man blir litt grinete når man feks har gitt beskjed om en ting kansje 10ganger og det er endra ikke gjort, rommet er bomba og leksne ikke gjort, tv`n er satt på CN på full guffe) Da hender det at "monstermamma" stikker innom en tur og at fråden står rundt kjeften :-)))))

 

 

[Gjest]

hahaha.....bare vent ;-)

 

Det varierer selvsagt, og det hjelper hvis man ikke har flere, jeg har 3 unger, og vi har gode rutinger og struktur, alikvel så har ungene og jeg våre dårlige dager også...og de er knalltøffe.

[Gjest]

Hehehe.. Monstermamma banker på døren her også, men så langt har jeg klart å holde henne i sjakk. Tror jeg?

[Gjest Rebel & soggy bottom baby]

Jeg syns perioden hun er inne i nå er utrolig slitsom. Hun tror hun kan mer enn hun kan og skjønner ikke at ting er farlige (9 mnd).

Jeg må passe på henne hvert eneste sekund, hvis ikke klatrer hun i gardinene og hopper utfor altanen omtrent. Men så er det jo tusen andre vanskelige perioder... For øyeblikket er problemet at jeg ikke får tid til å rydde og at hun roter noe ekstremt.

[Gjest]

Mine gutter er 3,5 år og 1,5 år.

 

Syns ikke at det foreløpig har vært noe problemer, men regner med det blir verre når de blir eldre. Syns det uansett er viktig å fokusere på det positive ;-)

[Gjest]

Så langt synes jeg helt klart 0-7/8 mnd og 3,5-4,5 år har vært/ er mest slitsom her, men eldste er ikke fylt 6 år enda, så vet jo ikke hvordan det er med større barn- Bare føler jeg takler det bedre når de er store nok til å virkelig forstå hva man sier til dem. "Teenies" og tenåringer er nok vrien å håndtere, det tviler jeg overhode ikke på, men det er en aldersgruppe jeg føler jeg har litt mer erfaring med i det minste selv om jeg skjønner det er noe helt annet med egne barn.

 

Å ha 1 åring synes jeg er veldig slitsomt, men ikke frustrerende slitsomt om dere skjønner? Man blir ikke sint på en 1 åring, men det blir man på en på snart 4 som er "slem" med 1 åringen innimellom. En 1 åring VET man at ikke sofrstår noe særlig, men en forventer det av en 3-4 åring og blir frustert når man ikke når frem i det hele tatt. En 5-6 åring evner i det inste å være bitte litt mer rasjonell og tilsnakkelig. Stort sett.

[Gjest]

Det er mer frustrerende når en 10åring ikke tar inn beskjed enn når feks en 2åring "lukker øra" for å si det sånn ;-)

ENhver alder har sine fordeler og ulemper. Jeg ser helt klart at det ikke er helt det ideèle å ha både en stor og to små alltid, det kommer til tider i konflikt i forhold til hans ønsker og behov siden vi desverre har vært alt for mye alene og jeg ikke er i stand til å dele meg opp, heldigvis så har vi besteforeldre og en oldefar som gjerne stiller opp når det trengs og tar han med på fisketurer, kino og diverse som foregår på kveldstid akkurat i denne fasen inntil det blit litt lettere å ha med de små.

:-)