Til dere som er midt oppi samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Kanskje vi kunne skrive litt om oss selv og situasjonen vaar her?

For aa stoette hverandre, se at vi ikke er helt alene...

 

Er selv midt oppi dette, og synes det er forferdelig spesielt pga barna, og fordi barnefar blir boende i et annet land.

 

Hvordan takler dere dette? Og hvordan ser dere paa fremtiden?

 

Jeg har stunder der jeg er optimistisk, og stunder der jeg ser ganske svart paa ting. Lurer spesielt paa okonomien, hvordan jeg skal klare hverdagen med tre barn og ingen avlastning. Vi skal til mekling 2 juli, og da regner jeg med at jeg vil faa vite mer om hvordan ting vil bli.

 

BF vil hverken snakke eller se meg for tiden, og har lite forstaaelse for mine bekymringer. Han viser ingen foelelser, bruker nesten ingen tid sammen med barna, og de er desperat etter kontakt med pappaen sin, som aldri er hjemme. Og naar han er hjemme, saa kan han forsvinne uten aa si noe, og komme tilbake natten etter naar vi sover.

Han har vaert slik i flere mndr, kun jobbet til sent paa kvelden, og reist mye i forbindelse med jobb. Han vil ikke forstaa at jeg synes det er uakseptabelt at han aldri er sammen med meg og barna, eller babyen sin som han nesten ikke har tilbrakt tid med. Han kommer og gaar som han vil, uten aa si noe, ringer aldri eller forklarer noenting. Dette er virkelig frustrerende for meg, og naa haaper jeg at livet mitt vil bli bedre uten han.

 

Hvordan har dere det?

 

Anonym naa

[Anonym bruker]

Jeg selv er ikke oppi noe sånt, men mamma er. Vi er 4 søsken, jeg21,bror19,bror15 og bror9 år. var vi eldste som fant ut av det via sms på pappas mobil. jenta er 18 år yngre enn han. mamma å pappa har vært gifte i 25 år og nå har han flyttet ut.

 

selv har jeg tatt det fint framforbi familiemedlemmer, men når jeg legger meg om kvelden ligger jeg å gråter å gråter, for det er tøft, men jeg er en person som ikke viser følelser eller snakker om dem. sover ikke lengre heller. ser at ting blir vankligere nå for mamma, hun klarte å holde huset, noe pappa ikke trodde. hun betalte han ut med 1.1 mill. i mnd får hun 3700kr for han på 19 år,2800 for de 2 minste, som pappa betaler til henne.

 

hun sitter nå med lån på 1.3 for ett hus som ble taksert til 2.2 mill. hun jobber i matvare butikk, det blir tøft, men hun skal klare det sier hun.

Pappa her de 2 minste fra 4-8netter i mnd, men han eldste vil ikke, å kommer ikke til å ha kontakt med pappa om han flytter inn med hun på 28 år.

 

Nå kommer pappa pluselig med så mye på mamma at hun snart knekker, ser en side av han som jeg aldri har sett før, men hun er sterk og har oss barna på hennes side, for ¨siden det er pappa som har stellt i stand så er det mamma som får min fullestøtte.

 

Pappa er også naboen så han flytter ikke langt vekk, sikker verre for din som flytter til utlandet, jeg hadde aldri klart noe slikt,håper det aldri skjer meg.

 

tenker på dem 2 minste som mister mye i ungdommen/barndommen, vi eldste har alltid hatt mamma og pappa, vært på ferier,jul,påske ja alt det ilag.

 

Blir sint jeg,såret,skuffet,hvor gamle er barna dine??

[Anonym bruker]

Trist aa lese om mamman og pappan din. Mine foreldre er ogsaa skilt, skilte seg da jeg var 6 aar, og han flyttet langt unna, slik at vi ogsaa mistet litt kontakt selv om jeg besoekte han i ferier osv.

 

Mine barn er 6 mndr, 2,5 aar og 4,5 aar. De to eldste savner pappan sin veldig mye, og forstaar heller ikke hvorfor han plutselig er hjemme, plutselig er borte...han sier ikkenoe-bare gaar. Det er nok ingen ny dame inne i bildet her, selv om jeg har tenkt mye paa muligheten, men han bruker jobben som unnskyldning og takler ikke min reaksjon paa hans ikke-tilstedevaerelse, og dermed stikker han. Han klarer jo heller ikke aa snakke om dette, selv om jeg har proevd alt for aa faa han i tale. Er helt umulig.

 

Mitt hoyeste oenske var jo aa vaere en familie for barna!

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Det er ikke lett med samlivsbrudd, forstår barna dine, selvfølgelig savner de pappaen sin, men hva skal du si, de er så små at det blir vannskelig å forklare dem noe slikt.

Av og til så lurer jeg på om de ikke tenker på hva som skjer med barna, bare på seg selv, men for all del, må være kjempe vannskelig for deg også, som er alene nå med 3 barn, kan selv ikke forstå hvordan det måtte være, er det lenge si han stakk da?

[Anonym bruker]

Han kommer og gaar som han selv vil. Har enda bolig sammen, men haaper vi faar ordnet opp i bosituasjonene 2 juli, da skal vi paa familievernkontoret. Han vil ikke diskutere noe naa.

 

Og ja jeg er helt enig med deg, at han er utrolig ego som ikke tenker paa barna i denne situasjonen.

 

De to stoerste forstaar jo litt, spesielt hun eldste som ikke skjoenner hvorfor pappa aldri er hjemme. Og det er hjerteknusende hvor lite de faar se han, og i fremtiden naar han skal bo i utlandet.

 

HI