Nå går jeg

[Gjest]

Ser at det er mange som sier slik til barna sine for å få dem til å komme. Det er udugelig latskap, det er løgn, og det er å spille på barns seperasjonsangsts.

Det er løgn, for ingen normale foreldre vil da vel gå fra toåringen sin på gata.

Det er latskap, fordi det der og da er en enkel løsning.

Det er udugelig, fordi det finnes alternativ som er bedre, og som ikke spiller på grunnleggende angst.

 

Alternativ:

Man kan f.eks si at nå er jeg lei av å vente, jeg begynner å gå bortover og så kommer du når du er klar. Så går man sakte bortover, og barnet vil snart bli klart til å følge etter.

Dersom det ikke funker, kan man lokke med en fortelling på veien, prate hyggelig.

Dersom denslags også slår feil, må man ty til bæring.

[Gjest]

Hehe, alt man skal tenke over også. Jeg kan godt si til ungene at nå går jeg, både den eldste og den minste. De eldste kommer bare etter, han minste vinker til meg, for han vet at jeg kommer ikke til å gå fra han. Han stoler på meg og er ikke redd for at jeg skal forsvinne for han. Går aldri fra han utenom hans synsfelt, når vi er borte. Som regel sier han bare "hadet" til meg, smiler og vinker.

 

Og jeg er ikke lat eller spiller på hans separasjonsangst, men jeg sier det ikke som "nå går jeg fra deg, så kommer du ikke nå, så blir du alene" Jeg sier "nå går jeg" og rekker ut handa til han. Kommer han ikke må han bæres, men jeg er ikke tilhenger av at barna skal måtte ha "godbiter" av forskjellige slag for at de skal høre på meg. Gidder ikke kjøpe barna på den måten, så mulig jeg er lat da...

[Gjest]

Men det du mener, tygd og utspytta, er nå går VI, og det er noe helt annet. Jeg sikter til de som spiller på barns frykt for å bli gått fra.