Frustrert og sliten

[ღhælgelainnღ]

Er litt skuffet og lei meg for tida. Jeg har alltid hatt et godt forhold til svigermor og hun har ofte hjulpet oss før, sittet barnevakt og hatt eldstemann hos seg på overnatting. Etter at vi fikk nr. 2 har det fort blitt slutt på det. Minste frøkna er en ganske bestemt og egen ung frøken, som i tillegg er inne i sin beste trass periode. Min mann og jeg jobber begge fulltid og har hektiske dager. Svigermor jobber også for fullt, også i helgene. Det er veldig sesongbasert, så på høsten og vinteren har hun rolige dager. Vi har prøvd å hinte frempå i det siste halve året om hun kunne tenke seg å hatt ungene, om ikke annet enn et døgn.

 

Men det virker som om hun alltid finner på unnskyldninger og har andre planer. Svigerfar har vært veldig grei å hjulpet oss med å sitte barnevakt og lignende hvis barna er sjuke osv. Men han bor alene, så jeg har ikke akkurat lyst til å sende begge ungene bort til han ei helg. Svigermor derimot har en samboer som ungene er veldig glad i, så de burde jo fint greie å ha ungene en natt i det minste. Når hun først sier ja, så vil hun helst bare ha eldstemann, fordi han er roligst og enklest å ha med å gjøre. Jeg liker ikke at hun skal gjøre forskjell, så jeg sier at enten får hun ta begge eller så ingen. Hvis hun bare vil passe en, så kan hun vel bytte på og ta minste mann iblant også, men da sier hun konsekvent nei.

 

Også denne helga spurte vi om de kunne tenke seg å ha ungene ei natt, men da skulle de plutselig gjøre noe annet, så da passet det dårlig. Men vi kunne godt komme bort til dem og overnatte der alle 4 senere i sommer hvis vi ville. Men hun må da skjønne at vi faktisk har et ønske om litt alene tid uten ungene, og ikke ligge hos henne alle sammen. Nå gidder jeg ikke spørre noe mer. Hvis hun syns det blir et pes å passe sine egne barnebarn, så kan hun heller la det være. Jeg har aldri mast mye på henne og klart meg selv utallige ganger. Har dessverre min egen mor på en helt annen kant av landet, så da har jeg jo ingen andre voksne å forholde meg til. Blir lei meg fordi jeg føler at hun svikter oss litt. Hun vet godt at vi har vært mye slitne, både pga. økonomi, men også på grunn av krevende jobber og lange dager.

 

Så snart hun selv har ei fri helg, så skal hun bort med venninner, eller med mannen sin. De gangene hun kommer på besk til oss, så har hun med gaver til ungene. Føler nesten at hun kjøper seg god samvittighet. De trenger ikke gaver, men ei bestemor som har tid til dem.

[petite fleur]

Det er desverre sånn at besteforeldre ikke er pliktige til å passe barnebarna sine. Deres egne unger er voksne, nå har de tid til å reise bort med venninner o.l. En bestemors privilegie er at hun kan dulle og herje med og skjemme bort barnebarna sine, og så levere de fra seg når hun vil.

 

Synes jo det er leit at hun forskjellsbehandler barna dine, tar nok ikke lange tiden før barna skjønner det selv. Der trenger din svigermor å foreta en holdningsendring. Bortsett fra det, synes jeg hun er i sin fulle rett til å si nei - selv om jeg skjønner ditt ståsted. Min svigermor bryr seg bare om hundene sine, ikke sitt eneste barnebarn, så vi har alle vårt :-)

[Gjest]

Enig med Oktobernuket jeg. Det at dere er slitne er ikke svigermors problem. Fint om hun kan hjelpe, men mener det ikke er lov å bli sur når hun sier nei.

[Verdens peneste gutter er mine]

Hun har sin fritid og er ferdig med å ha små barn. HUn har absolutt ingen rett til å måtte passe deres barn. Når enn selv velger å få barn så må enn ta seg av de. Ikke bli sur fordi noen andre ikke vil. Og det er faktisk forskjell på å passe 1 og 2 barn. Og hvis hun jobber fult og i tillegg helger synes jeg det er veldig smålig av deg å tro hun da vil være barnepike. Det er forskjell på å være 20-30 og være 50-60 liksom og enda enn føler de er spreke så er de ikke like spreke som de enn gang var besteforeldrene heller. Vær glad du har en svigerfar til å passe de av og til. Er ikke alle som har det heller.

[ღhælgelainnღ]

Jeg har vel lov til å bli sur, men jeg viser jo ikke det overfor henne. Er bare en reaksjon jeg har for meg selv. Jeg har full respekt for at hun ikke sier ja når vi spør. Men blir bare mest oppgitt over at hun gjør sånn forskjellsbehandling - nettopp fordi det ene barnet er mindre krevende enn det andre. De skjønner ganske mye begge to og det føles nok veeldig urettferdig hvis storebror får reise til bestemor og ikke lillesøster får være med.