skulle ønske pappaen også gledet seg :(

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

virker som han ikke bryr seg i det hele tatt når jeg er utafor så spør han hva det feiler meg, og jeg sier at jeg bare er litt utafor akurat nå. HVORFOR DET DA?? hva sal jeg si da? fordi det ikke virker som du bryr deg i det hele tatt lissom??? huff.. føler meg aleine

[Elin snart mamma til 3]

uff. du fortjener en stor god klem!!

Kanskje han bare ikke helt vet hvordan han skal reagere på det som skjer. er kanskje nytt og ukjent!

 

Prøv å snakk med han hvordan du tenker og opplever situasjonen!

Kanskje det ordner seg da!

 

Stor mosekoseklem fra meg

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

takk skal prate med han. men når jobber han nattan. føler meg ekstra ensom da!! jeg tror han er mest redd for å få unger. miste friheten lissom? veit ikke. men føler ikke han er en støttende part her!!

[mammaen til 2+1]

Var det planlagt? Dersom det ikke var det trenger han bare litt tid...

Noen føler at de "ikke er klar" ganske lenge.. Men gi han litt tid.. forklar at han framdeles kan ta seg en tur ut og ta en øl med kompiser eller se fotballkamp... De fleste kommer seg uti svangerskapet når de får ta litt mer del.

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

nei var ikke planlagt. men jeg er overlykkelig likevel!! jeg regner med det går over etterhvert. han trenger bare å fordøye det. men jeg føler at han later som det ikke er noe!! som om det er helt sjukt at jeg virker litt annerledes lissom

[mammaen til 2+1]

Hehehe.. =) er ikke alltid like lett å forstå seg på mannfolka.. =) Min springer rundt og vasker og og rydder.. server frokost til meg hvor det måtte være... han flyr rundt og gjør alt for meg.. som om jeg skulle vært en svak liten fis som ikke klarer noe.. =) Det er jo veldig søtt da... men skulle vel helst ha spart noe av det til senere når jeg virkelig trenger det =)

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

koselig da heldigvis er han flink til å hjelpe til uansett gravid eller ikke jeg våknet på sofaen av støvsugeren istad så det ekke bare negativt men vil jo at han skal ønske seg barnet han og

[Squirrel79]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om at faren ikke gleder seg. Jeg har blitt ufrivillig gravid, og sambo vil helst at jeg skal ta abort, og sier han ikke takler noe "så stort". Han er rett og slett skremt. Det er forsåvit jeg og, og vi har ikke tatt den endelige avgjørelsen sammen om vi beholder. Men jeg har vel tatt avgjørelsen inni meg, trenger bare å sette oss ned å prate om det nå. Heldigvis kan vi prate!

 

Jeg har tro på at guttene kommer seg etter hvert. De føler det ikke på kroppen, og jeg inbiller meg at inntil de ser en eventuelt ultralyd så kommer de ikke til å bry seg stort.... Håper det endrer seg etter det.

[småsmurf]

Min "bryr" seg heller ikke, men her er nok grunnen at det er stor fare for å miste, så han er redd for å bli skuffet, så vil derfor helst ikke snakke om det!

 

Takk for at det finnes internett.. Så kan jeg ihvertfall få ut det jeg tenker på/ bekymrer meg for!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

han har sagt at han egentlig ikke ønsker noe enda, men kanskje om ett par år. men at jeg bestemmer selv. og om det er for seint og ta abort, så blir vi en til i familien, og at det er helt greit. jeg tar IKKE abort. for jeg ønsker meg denna oger alt på jord! det bobler en glede inni meg så sterk så sterk!!!! men den gleden kommer ikke ut for er så lei meg fordi jeg ikke har noen å dele gleden med... men det kommer vel, jeg må bare snakke og fortelle at abort ikke skjer. at jeg allerede har sterke følelser for den lille

[Cecilie`s mor]

tror ikke menn forstår den følelsen vi får når vi blir gravid.mannen min sa at det er bare å ta bort.det er jo ikke en baby enda.jeg blir så sint når han sier sånt.når vi skulle ha vår første så var han skikkelig skremt.han ble ikke en del av det før han fikk kjenne babyen sparke.men når hun kom til verden å han fikk holde henne for første gang,da klarte han ikke å holde tårene tilbake.hun har vært pappajente siden da.nå venter vi vårt tredje barn¨,å jeg er alene med gleden.han vil ikke ha barnet.men jeg vet av erfaring at alt endrer seg med en gang den lille kommer til verden.

[Skihild]

Hei Mokikk!

Vet hva du går gjennom om dagen. Hadde det selv slik for 10 år siden da jeg ble gravid første gangen. IKKE planlagt.

Min samboer, som i dag er min mann, ville ikke ha barnet, men jeg var som deg, glad i barn og ville ikke ta abort. Da fikk han heller gå fra meg, og vi skulle greie oss uten han. MEN det var jo ikke det jeg ville heller, ønska bare SÅ sterkt at han skulle dele gleden med meg. Det gikk ganske lenge før han greidde det, men når barnet ble født, så var han solgt!

Kan skrive under på, at i den perioden der jeg følte jeg trengte støtte og delaktighet fra den mannen jeg ønsket å dele opplevelsene med, var sinnsyk tung!! Når jeg tenker tilbake på det i, så har jeg bare negative opplevelser fra det første svangerskapet. Ikke noe hyggelig.

Nå er jeg gravid for tredje gang, med den samma mannen, og i dag får jeg den støtte og innlevelse jeg savna den første gangen!

Jeg ønsker dere lykke til, mest sannsynlig så kommer han etter og forstår seg litt mere etterhvert. For deg så er nok dette en tøff tid.

 

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

er tøft ja. men jeg skal jaggu klare det!!

[Skihild]

Og det greier du!!

Lykke til!

Klem

[isi* med liten januar spire!!]

JA uff, skjønner at det ikke er lett. Av og til hadde det vært godt at mennene våre også var bestevennindene våre som vi kunne pratet om ting som menn ikke forstår noe av. Heldigvis er jge veldig heldig med en sambo som ordner å står på alt han klarer. Av og til savner jeg praten og når jeg av og til blir lei meg for iiingenting så blir han sånn "åhhr hva har jeg gjort nååå da?!?!?!?". Men jeg skjønner jo at det ikke er så lett å sitte seg inn i alt. Pluss at han jobber over 12 timers dager for tiden så han er jo kjempe sliten, og jeg bare dårlig og trøtt...

MEN når vi var på tidelig ul idag, ble han helt i hundre. Fikk tilbake all energi og han har ringt flere ganger og er bare døds happy. Han hadde ringt rundt til kompiser å ikke klart å holde seg lenger. Han sa det var heelt utrolig å se å endelig gikk det opp for han det han har prøvd å forestille seg!!! Annsiktsutrykket hans var verdt millioner, etter noen litt lange uker med mye kvalme og små krangling for alt mulig...

Ta han med på ul.

 

Men dette greier du!!!

MASSE lykke til =)