huff disse hormonene... skikkelig lei nå!

[Sigyn - 2barnsmor :)]

ikke at jeg er lei av å være gravid egentlig. jeg er i mitt livs form og koser meg med magen. litt bekymringer med at jenta i magen er lita, men ellers har det gått utrolig greit. til nå...

jeg er kjempesliten. og gubben jobber natt hele uka. pjokken på 3år er i bhg 3 dager i uka, så 2 dager har jeg han hjemme sammen med meg. det er slitsomme dager.

 

så nå har gubben dratt på jobb og skal jobbe hver natt til fredag. så fredagskveld skal han på personalfest... så da blir jeg jo alene fredagskveld og lørdag... han er liksom ikke av dem som kan ta seg ei pils og kose seg... neida. han kommer til å være sur og ligge på sofaen hele lørdag.

 

så i dag hadde jeg vært så bekymret for lite liv i magen at jeg ringte føden... fikk komme inn på registrering, og alt ser heldigvis ut til å være bra, men slitsomt å være så bekymra.

og så må jeg jo dra på alt av slike ting alene...

så i dag føler jeg meg skikkelig ensom. vil så gjerne ha noen å støtte meg skikkelig til, men føler at gubben ikke har tid og ingen andre heller for den saks skyld.. (han er jo egentlig en snill mann og jobbe må han jo, selv om jeg synes at han skal være hjemme og holde rundt meg når jeg er lei meg...)

 

så nå sitter jeg her å griner og synes synd på meg selv... har jo egentlig en fantastisk mann, selv om jeg synes at han ikke trenger å gå ut denne helgen også... dette blir da tredje helg på rad hvor jeg blir mye alene... (ut ei helg, jobb helg og nå denne helga...)

men så går han jo ut i ferie på fredag og får vel da forhåpentligvis bedre tid.

 

blir så lei av å være sliten og overfølsom...

skikkelig klageinnlegg, men må få ut litt gørr til noen....

[TrustNoOne (but Me)]

Samboeren min har vært enten bortreist, på jobb eller på fylla med kompiser de siste fire helgene...og i neste uke stikker han på heisatur til nord-norge en ukes tid - selv om jeg følges nøye opp pga høyt blodtrykk, ødemer og proteiner i urinen ( er i uke 35 ). Så du er ikke alene om å føle deg alene mesteparten av tiden...Vi får bite tennene sammen og tenke at det er DE som går glipp av verdifull tid med oss og den lille i magen.

 

Klem til deg

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Du er ikke alene om å "begrave" deg ned i negative ting for tiden. Hodet mitt har rett og slett vanskelig for å tenke positivt om dagene. Noen ganger er jeg så sliten at jeg rett og slett begynner å grine. Min samboer har ikke noe valg i fht jobben, men han er langpendler og er borte hele uken bortsett fra at han er hjemme og sover. Jeg har ikke barnehage på snuppa på 21 mnd, og nå som hun er syk blir det rett og slett litt i overkant mye. Det kjennes ut som jeg ikke har en celle med energi igjen i kroppen. I tillegg er alle venner opptatt og jeg har ikke hatt besøk på mange uker. Jeg er sykemeldt pga nattstilling og kjenner veldig på ensomheten og utslittheten for tiden. Jeg gleder meg som en unge til de rundt meg skal ha ferie snart, og jeg kommer til å svelge de med hud og hår. Jeg er så sulteforet på voksenkontakt og sosialt samvær at jeg blir helt gal. Jeg skjønner deg i alle fall veldig godt, og det er godt å få ut litt klaging noen ganger. Leste en artikkel i et gammelt F&B-blad i går om hvordan andre kulturer tar vare på den gravide og den som har født, og skulle virkelig ønske jeg hadde det slik de beskrev det noen ganger. Norge har mye å lære av andre kulturer når det kommer til fødselsomsorg.

[Sigyn - 2barnsmor :)]

godt å høre at det ikke er bare meg som har det slik... jeg har vært sm siden uke 12... på grunn av kvalme først, så bekkenløsning.. det begynner vel å slite litt det også. godt den første tiden, men nå er det kjedelig... prøver å finne på ting sammen med sønnen, men er tom for ideer nå... mye drittvær og regn i det siste, så da blir man jo mer inne også... vil ha sommer, sol og masse folk som virkelig vil snakke med meg og være der for meg! (skikkelig hormonbombe her...)

 

så nå håper jeg at mamman min kommer på besøk snart... da har jeg ihvertfall noen her hele tiden... er vel forhåpentlig vis ca 3uker til hun kommer en tur...

 

i morgen skal gullet i bhg, og jeg skal på akupunktur... det er ihvertfall en slags avveksling.. så lurer jeg på om jeg skal ta meg en tur på markedet som starter her... å få svidd av litt penger... (shoppeterapi...)

[konemor med gutt+spire:)]

gir dere en god klem jenter. ser jeg ikke er aliene i dag om å føle meg ensom......samboeren min jobber fast på dagen og må ta seg av alt av husarbeid når han kommer hjem for jeg kan ikke gå. i tilleg maser svigers om 100tusen han skylder og at han må jobbe for dem på gården for å betale tilbake for de klarer ikke hele gården alene. han har jobbet et år og gjelden er ikke redusert en døyt. de sier at da måtte han ha skrevet det opp som timer og lønn. de er helt gærne de folka der. så samboer er sur og grinete og sint. jeg får ikke den kvalitets tiden jeg trenger med han. jeg holder riktig nok rundt han og koser meg med det...men det er kun når han må hjelpe meg opp av sofaen når jeg skal på do... han prater ikke med sønnen sin i magen min eller kjenner etter spark og liv fra han. føler meg alene om å vere gravid selv om jeg har en fantastisk mann som hjelper meg med det fysiske, men når det kommer til følelser i kverdagen så mangler vi mye i dag holdt jeg faktisk på å gå fra han fordi jeg kjemper sånn for at han skal få kontakt med barnet i magen å så gidder han ikke. og fordi han tror han slipper å gjøre no hjemme bare fordi mamma kommer en gang i uka å vasker. OG fordi jeg virkelig intenst HATER foreldrene hans som overhode ikke har forståelse for at vi skal bli familie og at vi er to om det og er så råttne mot sønn sin som det de er! SVIN!!!! jeg trenger mannen min jeg og han vet det oog gjør så godt han kan det vet jeg, men jeg trenger han mer enn bare fysisk. jeg trenger å vite at han også har det bra. at han trives med meg og at han ikke er så slten at han stuper. er viktig for meg. nå er vi bare slitne begge to og jeg bare griner og vil gå fra han fordi jeg føler meg aleine, masete,sjefete,feit og udugelig til alt (oj ble langt og ikke særlig støttende til dere andre....er vist egoistisk også sorry )

[Sigyn - 2barnsmor :)]

godt å ha en plass å få ut litt frustrasjon innimellom.. men prøver å tenke på at det blir som regel bedre når babyen har kommet... da blir det andreledes og man blir to om det liksom... er så kjipt å ha det ånn, for det sliter på forholdet så utrolig mye... prøver å tenke at man kommer sterkere ut av slike perioder som er vanskelige, men det er ikke lett.

jeg har ikke vært av dem som har vært bekymret for babyen i magen, men jeg merker at det sliter veldig på meg at jeg er det nå. var inne til registrering i går, og alt så bra ut, så jeg er ikke like bekymret i dag, men synes at ukene til jeg skal på ny ul (3uker til) virker veeeldig lange. vil jo bare at jenta i magen skal ha det bra.

forrige sv.sk var gubben med på alt. fra kontroller til jm, ul og alt. men denne gangen har vi jo en fra før, så han kan ikke bli med på noe nesten...

 

dette ble skikkelig rotete, men, men....