Rett og slett livredd!

[Nullenusken]

Torsdag neste uke (26.juni) får vi svarene på prøvene!!!

Har vært til utredning, for har prøvd å bli gravid i 2 år nå...

og akkurat nå sitter jeg og angrer på at vi i det hele tatt begynte denne utredningen.........

joda, vet det er bedre å vite enn å gå og lure, men akkurat nå ønsker jeg å ha uvissheten.... Ønsker å ha håpet...

Er rett og slett LIVREDD for å få beskjeden om at vi ikke kan få barn naturlig.... Jeg VET at jeg kommer til å bryte sammen selv om det er mange metoder for å få hjelp.... Min drøm hele livet har vært å få gå gravid, og orker ikke tanken på masse styr for å få det til...

4 av mine venninner har rukket å bli gravid OG FØDE på den tiden jeg har prøvd nå.... Den ene har faktisk fått 2 barn på det tiden... *sukk*

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Blir kvalm bare jeg tenker på det...

Holder på å spy bare ved tanken!!!

Og hele greia gjør at jeg orker hvertfall ikke tanken på sex!!!

Har ikke orket sex en eneste gang siden vi begynte med utredningen, for er helt ødelagt.... orker ikke noe som har med barn å gjøre....

Og det blir det hvertfall ikke baby av!!! *sukk*

Er rett og slett bare sliten....

Går rundt og tenker på alt annet enn barn, men iblant, spesielt på kvelden kommer tankene, og da blir jeg grusomt trist.....

 

Måtte egentlig bare slippe ut litt følelser... Kjenner tårene presser på nå.... Er så fryktelig fryktelig redd, og er ingen som forstår meg.... Ikke engang mannen min trøster meg.... Han sier at alt går bra, og at det er bra vi får svar osv...... men jeg vil ingenting akkurat nå... hvertfall ikke få svarene!!! *sukk* En uke igjen............

[2009bebis<3 april gull]

staaakaar, det ordner seg vettu:) jeg skjønner hva du mener, selv om jeg kan ikke forestille meg å være i den situasjonen, men jeg skjønner at det gjør det forferdelig trist og lei. men det er fortsatt håp vettu, alltid håp:) og som du sier så er det store muligheter for å få det til på en annen måte vettu! ikke ta bekymringene på forskudd, det vil ordne seg:)

 

bare noen trøstene ord, <3 selv om det kanskje ikke hjalp så mye..

[påtjukken]

er jo ikkje sikkert svarene blir negative da.. vetd desverre ikkje helt hva som kan hjelpe her, men er jo sant som mannen din sier at det er bra dere får svar.. skjønner du er redd for å høre det om det skulle vere noe galt..

 

håper alt går bra for dere og alle svarene blir positive og at du snart blir gravid..

 

sorry at eg ikkje har noe bedre svar..

 

masse masse lykke til

 

*gir deg en trøste klem*

[ikø29]

Hei kjære deg...

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Har vært (og er i grunnen enda) i den samme situasjonen. Jeg har alltid sett frem til den dagen jeg fikk gå gravid og oppleve å bli mor. For noen år siden møtte jeg mannen som jeg ønsket skulle være far til mine barn. Jeg har alltid sagt "dersom jeg/vi får barn" fordi jeg vet det ikke er en selvfølge for alle.....

 

Ikke så lenge etter at vi ble sammen bestemte vi oss for å slutte med prevensjon Noen måneder etterpå gikk vi inn for barneplanlegging for fullt men ingenting skjedde (med unntak av ektremt mange rare symptomer på både eggløsing og mens ;-)). Nesten et år etterpå gikk jeg til legen. Hun mente at vi overreagerte og at det sikkert kom til å skje noe snart. Jeg tok noen hormonprøver og hun anbefalta at han leverte sædprøve til sin lege.

Hans sædprøve var på ingen måte oppløftende. Det var ingen levende sædceller i det hele. Dette kommer av at hans testikler var for høyt oppe da han var liten og de ble operert ned alt for sent... Surt å tenke på men ingenting å gjøre med det...

 

Sm nevnt så har jeg alltid ønsket meg barn og jeg har sagt at den aller værste beskjeden jeg kan få er at vi ikke kan få barn. Dette marerittet opplevde jeg sammen med min kjære, på et legekontor.. Tårene rant og tankene raste. Hva nå?!

Vi ble henvist til fertilitetsklinikk der de skulle skjekke om det var mulig å hente ut sædceller fra testiklene. Dersom det ikke var mulig måtte vi ta stilling til om vi ønsket å benytte oss av donor.

 

Det var en vanskelig tid og jeg er glad for at jeg ikke en eneste gang tenkte å gå i fra han. Han er fantastisk og sammen skal vi klare det!!!! Jeg overrasket meg selv med mine egne reaksjoner. Det som var den værste beskjeden jeg kunne få ble en del av meg.

 

Heldigvis gikk det ikke mange måneder før vi ble innkalt og gleden var stor da de fant liv :-)

Noen måneder etter det igjen var det oppstart med assistert befruktning. Hormonspay og spøryter og alt det der.. Alt var nytt for oss begge.

Nye bekymringer ved uttak og befruktning. Det gikk bra det òg.

 

Gleden var stor da vi fikk to streker på graviditetstesten. Endelig :-) Desverre varte ikke gleden lenge fordi vi mistet spiren ca i 4.uke...

Denne måneden skal vi ha nytt forsøk. Det tar tid og det er ikke til å sjule at det er tøffe tak. Vi ble gravide og derfor er håpet stort. Det som er vanskeligest er all ventetiden....

 

Vi skal klare det.

Jeg skriver dette til deg fordi jeg håper at dere også skal klare det. Dersom dere ser mulighetene i steden for hindringene er alt lettere. Kanskje det ikke skal så mye til for at dere skal lykkes? Kanskje er det assistert befruktning som skal til? Dersom utfallet blir bra- da er det nok verd det ;-)

 

At du er livredd- det skjønner jeg. I perioder er jeg det også. Særlig når årene går og den biologiske klokken tikker høyere enn noensinne.

 

Håper dere klarer å ta vare på hverandre og gir hverandre albuerom. Følelser er ikke lette å styre.

 

Trøsteklem i fra meg til deg.

[baby-klar, ikke helt klar:)]

Stå på! Jeg fikk beskjed da jeg var 20 om at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få egne barn uten myyyye hjelp. To år senere ble jeg gravid på første forsøk, og fikk min skjønne datter. Slet veldig med nr 2, brukte to år før jeg ble gravid med henne. Hadde en SA og en MA i den prøveperioden. Har vært operert for endometriose to ganger.

Ingenting er umulig, bare steintøft!

Vet så altfor godt hvordan det er å se alle andre rundt seg bli gravide, men bare ikke jeg...

Nå er jeg prøvende igjen og stolt tobarnsmamma:)

 

Masse lykke til

[Randis]

Skjønner deg godt. Er mye ork og styr som tar på noe veldig på psyken. Trøsteklemmer herfra.