Rett og slett livredd...

[Nullenusken]

Torsdag neste uke (26.juni) får vi svarene på prøvene!!!

Har vært til utredning, for har prøvd å bli gravid i 2 år nå...

og akkurat nå sitter jeg og angrer på at vi i det hele tatt begynte denne utredningen.........

joda, vet det er bedre å vite enn å gå og lure, men akkurat nå ønsker jeg å ha uvissheten.... Ønsker å ha håpet...

Er rett og slett LIVREDD for å få beskjeden om at vi ikke kan få barn naturlig.... Jeg VET at jeg kommer til å bryte sammen selv om det er mange metoder for å få hjelp.... Min drøm hele livet har vært å få gå gravid, og orker ikke tanken på masse styr for å få det til...

4 av mine venninner har rukket å bli gravid OG FØDE på den tiden jeg har prøvd nå.... Den ene har faktisk fått 2 barn på det tiden... *sukk*

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Blir kvalm bare jeg tenker på det...

Holder på å spy bare ved tanken!!!

Og hele greia gjør at jeg orker hvertfall ikke tanken på sex!!!

Har ikke orket sex en eneste gang siden vi begynte med utredningen, for er helt ødelagt.... orker ikke noe som har med barn å gjøre....

Og det blir det hvertfall ikke baby av!!! *sukk*

Er rett og slett bare sliten....

Går rundt og tenker på alt annet enn barn, men iblant, spesielt på kvelden kommer tankene, og da blir jeg grusomt trist.....

 

Måtte egentlig bare slippe ut litt følelser... Kjenner tårene presser på nå.... Er så fryktelig fryktelig redd, og er ingen som forstår meg.... Ikke engang mannen min trøster meg.... Han sier at alt går bra, og at det er bra vi får svar osv...... men jeg vil ingenting akkurat nå... hvertfall ikke få svarene!!! *sukk* En uke igjen............

[Storken1979]

Hmm, hvis du har prøvd i over 2 år nå er det vel egentlig positivt hvis de finner et svar på hvorfor du ikke er blitt gravid? Jeg tenker at da har du muligheten til å angripe problemet konkret. Hvis de ikke finner ut hva som er feil er du jo bare like langt. Men uansett skjønner jeg jo at du ikke går og jubler for den situasjonen du er i :-/

 

Bare husk at disse triste tankene dine forsterkes veldig av at du er så sliten! Det er lys i tunellen! Det er mange som har vært i din situasjon som blir gravide. Jeg leste nettop i et gravidehefte at 1 av 25 barn nå blir til ved kunstig befruktning.

 

Var også i en periode redd for at jeg ikke var "skrudd sammen riktig"- at noe var galt med kroppen min. Ble jo gravid fort, men aborterte flere ganger ganske sent....Det er jo ganske tragisk å føle det sånn, sliter veldig på overskudd og livslyst. Det er kanskje ikke så lett å trøste deg for mannen din tror jeg, er neppe noe han kan si for å gjøre det bedre akkurat nå. den eneste som virkelig kan hjelpe deg er vel deg selv (når du er klar for det)

[Solsikken73]

Hei!

Forstår godt at du er redd nå, men jeg er helt overbevist om at du vil være veldig lettet når du har fått vite svaret på prøven. Min erfaring er at disse svarene ofte er litt vage også. Vanskelig å si noe sikkert.

 

Jeg vet alt om angsten for aldri å bli gravid, og den er grusom. Jeg har vært gjennom 3 mislykkete prøverørs forsøk. Etter samtale med sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg nok aldri ville bli gravid. På den tiden var vi i gang med adopsjon, og legen sa at hun var veldig glad for at vi var kommet oss videre. En mnd etter denne samtalen og etter 4 år med intens prøving ble jeg gravid på naturlig måte. Nå venter jeg nr. to om to og en halv mnd.

 

Poenget mitt er at uansett hva du får til svar, så kan man ikke si noe sikkert. Ikke gi opp håpet, men prøv å ikke ødelegge deg selv med alle disse tankene. Å slappe av vet jeg at ikke er mulig...:-) Men tror ikke det nødvendigvis gjør så mye. Jeg slappet ihvertfall ikke av da jeg ble gravid.

 

Ønsker deg all mulig lykke til. Det er store sjanser for at de finner noe som de faktisk kan hjelpe deg med, og ingenting er jo bedre enn det!!

[Makko med to små gutter]

Om de finner noe "feil" behøver ikke det å bety at dere ikke KAN få barn selv og at du ikke kan bli gravid. Kanskje det rett og slett betyr at de da veit hvordan de skal hjelpe deg å få det til...

 

 

[Ella78 m/ A&M]

Huff, jeg kjenner meg igjen i følelsen. Jeg var også deppa over å ikke bli gravid. Vi forsøkte i halvannet år, og gikk ett år i utredning, men jeg fikk egentlig allerede som 19-åring beskjed om at jeg "kom til å få problemer med å bli gravid", uten så veldig mye mer forklaring enn som så. Jeg var også livredd for å f.eks få svar på røntgen av egglederne, var overbevist om at det var bomstopp. Eller at gubben ikke hadde en eneste levedyktig sædcelle. Men gubben rakk bare så vidt å levere inn prøven sin, så var jeg plutselig gravid. Den røntgen åpnet antagelig opp i noe smågrums der inne. Nå er det en måned igjen til termin for oss.

 

Poenget mitt er at selv om det ser svart ut nå, er det garantert bedre å få et svar å forholde seg til. Det er UHYRE sjelden at det fins NULL håp, om noensinne. De har så utrolig mange ting de kan gjøre for deg og/eller mannen din. Og det er verdt å vente på, selv om det er GRUMSOMT i ventetiden!

 

Jeg merket også at etter hvert som tiden gikk ble jeg dritt lei av å tenke på alt dette "babystyret", og da jeg la det litt fra meg, gikk det lettere. Man blir jo sprø av å gå hver måned og vente på mensen... Har også en venninne som ble gravid da hun "begynte å slappe av" (sikkert flere grunner enn dette, altså, hun hadde blant annet en tett eggleder, men... det ordnet seg altså)... De hadde forsøkt i halvannet år før spiren satt.

 

Lykke til! Forsøk å ikke la dette bli det eneste du tenker på. Vet det er lettere sagt enn gjort, men verdt et forsøk....

[HH72]

En bekjent av meg og mannen var såkalt ufruktbare. Først fikk de et barn ved IVF, litt etterpå tvillinger ved IVF, deretter plutselig et barn med naturmetoden. Så nå har de 4 barn! Dette sier at det er håp uansett hva testene sier. Men det høres uansett ut som du kanskje trenger en pause fra all prøvingen-det høres ut som du er på vei til å bli "utbrent" ndg dette temaet. Lykke til uansett hva dere gjør!

[Løvetannfrø;-)]

Jeg vet om 2 stk, som fikk den beskjeden at de ikke kunne få på normal måte. De måtte begynne med sånn nesespray(hormoner) og noen dager føre de skulle inn på riksen for å ta ut egg, så fant de ut at de hadde klart det på normal måte:-))

 

Ingenting er umulig:-)

At du sliter er ikke rart og jeg føler masse med deg. så jeg ønsker deg all lykke til;-)))