setefødsel vs keisersnitt....

[stratosen_er mamma_]

hører så mye delte meninger om dette..

jeg er førstegangs, har en hjerteforma livmor og et barn som ligger i seteleie og som mest sannsynlig ikke kommer til å snu seg...

gynekologen min og jordmor sier ks, men jeg har en slektning (jordmor) som sier at setefødsel ikke er noe problem..

 

hva mener dere???

jeg selv er mest for ks siden jeg ikke har født før, og fordi jeg har hørt litt skrekkhistorier om setefødsler og er litt redd for det...må også føde på et annet sykehus om jeg skal ha setefødsel, der hvor jeg går på kontroll er igrunn setefødsel et ikke tema og...han bare sa at da ble d ks...

[Ladybug~N&E]

jeg hadde ikke tvilt engang. så lenge det er mulig og forsvarlig for både mor og barn så hadde jeg født vaginalt.

 

grunnen til at setefødsler har så dårlig rykte er at det er få som velger å føde vaginalt og fordi man kun hører skrekkhistoriene. det finnes skrekkhistorier hvor babyen ligger riktig vei også men det tenker vi ikke på siden siden det stort sett går greit. det går stort sett greit med setefødsler også men grunnen til at det kanskje er en høyere prosent av setefødsler som ender i hastesnitt er det faktum at terskelen for ks er lavere ved setefødsel enn ved hodefødsel. det må det være. og det skal vi være glad for.

 

synes du bør få målt bekkenet ditt, er det stort nok ville jeg nok ha prøvd å føde vanlig. setefødsler går stort sett bra, akkurat som hodefødsler;)

 

og for å si det sånn: jeg har aldri lest en eneste skrekkhistorie her inne om dem som har født i seteleie.. bare positive opplevelser. det hadde vært fler dersom alle hadde tatt sjansen på å føde vanlig. (med unntak av dem som rett og slett ikke kan da!!)

[Sjokoladefrik]

Hehe jeg kan gi deg en skrekkhistorie jeg... Neida ikke så veldig skrekkopplevelse, men gjør det ikke igjen! Var førstegangs, og veldig innstilt på vaginal setefødsel. Hadde tatt mål og alt var klarert. Leste om fødselens faser og forberedte meg veldig. Gledet meg til fødselen faktisk! Fødselen startet med vannavgang og full åpning ved ankomst sykehuset. Men det hele endte i hastekeisersnitt, og det var ingen hyggelig opplevelse. Aner ikke hvilken form livmora mi har, men han satt iallefall bom fast langt oppi der, riene gav seg og fosterlyden forsvant. Kunne kanskje ha skjedd ved hodeleie også, vet ikke jeg. Men rumpa var iallefall ikke plassert nedi bekkenet på noe tidspunkt, ville vært sikker på det iallefall hvis jeg var deg. Ser ut som om det blir seteleie her denne gangen også. Da prøver vi å snu ungen, men går ikke det blir det uten tvil planlagt KS!!! Men en på barselgruppa mi fødte vaginalt ved seteleie, og det var visst en flott opplevelse og helt normal fødsel bortsett fra at det var rumpa som kom først. Så det går jo an da... Ikke lett å velge!

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Hei stratosen.

Jeg har også delt livmor og ei jente i seteleie.

Gutten som jeg har fra før lå også i seteleie, jeg fikk da tatt røntken av bekkenet for å se om jeg kunne få gjennomføre vaginal fødsel (noe jeg svært gjerne ville) Men desverre hadde jeg for lite bekken. Så jeg gikk gjennom et KS som var verre enn å komme til Helv..... tror jeg. (dette skjer selvfølgelig ikke igjen nå når de vet hvorfor det ble slik)

Nå ligger altså det jenta mi med rompa ned og nekter å snu seg tydeligvis, jeg er 29 uker i dag og hun har lagt slik som dette i ca 9 uker nå, ingen tro på at hun vil snu seg tilbake igjen innen termin.

Så det jeg fikk vite nå var at om jeg kommer med vannavgang i uke 35/36 så er det sjangser for at jenta kan komme den vanlige veien, dette også fordi hun er 15% mindre enn gjennomsnittet+ uke 35/36 er de jo små.

Men går jeg til uke 37 og hun ikke har snudd seg kommer jeg ikke til å få gjennomføre vaginal fødsel, og det betyr at jeg ikke skal ha flere barn.

Så min konklusjon oppi dette er at om det hadde vert forsvarlig så ville jeg ha født vaginalt, jeg skulle gjort alt for å få lov. Men som tidligere nevnt her så kan du kanskje få be om å måle bekkenet ditt, så får du vite hvordan du ligger ann til fødsel.=)

 

Lykke til!!

[jente]

Hei,,

 

Jeg hadde tatt keisersnitt,,,

Men, jeg ville først at dem skulle målt barnet og fått vite ca antall kilo på barnet...

Det kan jo hende at du føder greit selv om barnet ligger i seteleie.,,,¨

En beskjent av meg, fødte førstemann i seteleie og andre mann med hode nedover... Og hun sa den andre fødselen var hardest,,,

 

Så du må følge hjertet ditt og gjøre det du selv mener er mest hensiktsmessig for deg.

 

Ønsker deg lykke til,,,

 

[JordbærMamma]

Jenta mi ligger også i seteleie, er 34+2 så er jo enda sjanse for at hun snur seg da. Ønsker å føde vaginalt så sant det er samsvar mellom størrelse på bekken og foster, men tviler egentlig på at det er aktuelt da min førstefødte var nesten 4 kg, og utdrivningsfasen med han var over 2 timer (og han kom med hodet først). Tenker at jeg heller vil ha planlagt keisersnitt enn en situasjon der jeg prøver setefødsel fordi det kan gå, men så ender det med hastekeisersnitt. 50 % av vaginale setefødsler ender i keisersnitt etter det jeg har hørt... Men om fødselslegene er veldig positive på at det går så vil jeg helst ha en vanlig fødsel!

 

Skal legges til at jeg selv ble født med rompa først 2 uker over termin i vanlig setefødsel - og det gikk fint! Jeg var 3800 g da jeg kom, og mora mi har mye hofter og stort bekken. Spent på målingene på sykehuset om snuppa mi ikke har snudd seg på et par-tre uker ja!

[stratosen_er mamma_]

er bare d at jeg har en skillevegg i livmoren på 5x3 cm ca og jeg tror at d kan vere litt vanskeligere for babyen å komme seg ut da også...

jeg kunne jo seff tenkt med å føde vaginalt men er mer redd for at noe kan gå galt da...

men er ikke lett dette her...har en jm og en gynekolog som sier ks og en tante som er jm som sier setefødsel....

vil heller ha en ok opplevelse av ks enn å måtte til med hasteks...:('

vanskelig dette...

[2 fine små]

Jeg valgte og gledet meg til setefoedsel vaginalt med mitt foerste barn. Jeg ble ogsaa igangsatt og med unntak av at epidural (noe jeg trodde jeg MAATTE ha, men som jeg naa vet at jeg kan takke nei til) stoppet det hele opp og det gikk litt tregt, saa var det en fantastisk foedsel.

 

Jeg blir helt matt av aa hoere at man der du skal foede ikke vurderer vaginal setefoedsel, jeg hadde blitt litt urolig av aa foede paa et sykehus hvor man automatisk gaar paa KS ved et setebarn, paa grensen til provoserende og veeeeeeeldig 80-90talls spoer du meg.... =o) Og det gjoer du jo... ;o))

 

Det er i 2008, og spesielt paa stoerre sykehus, som du jo kanskje er saa heldig aa faa foede paa om du vil (!), ikke noe spesielt aa grue seg til ved vaginal setefoedsel, saa lenge:

 

1. Bekkenmaalene dine innvendig er romslige nok (man blir maalt)

2. Barnet ikke er mye over 4 kg

 

Jeg har baade romslige bekkenmaal, det kalles pelvimetri naar man maaler bekkeninn- og utgang, og foeder barn 3300-3400 gr, saa for meg er setefoedsel helt i orden.

 

Skrekkhistoriene er ikke mange, de er som regel fra foedsler hvor seteleiet er en overraskelse under foedsel, men ikke alltid forstaar jeg. Og de man skal hoere minst paa i dette spoersmaalet, er foreldrene vaare sin generasjon! DA var det nemlig noe helt annet med setefoedsler.

 

I dag, saa har man helt andre overvaakingsmuligheter underveis ved foedselsforloepet, man har mye fagpersonell (jeg hadde 7 stk: en jordmor, en jordmorstudent, en foedselslege, en foedsselslegestudent, en bakvakt (lege) klar til keisnitt om det skulle bli noedvendig, en spesiallege som skulle skru ut barnet etter at navlestedet ble foedt og en barnepleier) Foelte meg kjeeeempepriortert. Og det var en 1. gangs, igangsatt, planlagt og hoeyt motivert setefoedsel, saa derfor mange til stede. Dette syntes det var interessant, spesielt at jeg nesten nektet aa ta KS, baade under planlegging og ikke minst mot slutten, da de syntes det gikk for tregt framover. Men jeg nektet, dersom det ikke sto om livet for noen av oss, noe det ikke gjorde. Hvilte en halv time og saa var det full aapning og vi jobbet videre, under en time senere var jenta ute, og etter 5 min var vi begge i super form. Hun ble tatt ut av rommet etter at jeg fikk se henne, de rensket svelg og nesebor og alt var saare vel. Hodet presset jeg lett ut paa en lat pressri og jeg revnet ingen verdens ting.

 

Jeg forstaar ikke hvorfor man mener at aa skjaere gjennom 7 lag for saa aa overraske en baby med at "hei, naa skal du paa faa sekunder ut kjaere!" regnes om bedre enn en vaginal foedsel. Verken for mor eller barn. Klart maa man saa maa man, og da takker man gledelig ja til KS, men aa tro at en full operasjon er noe enklere og mer hensiktismessig en vaginal foedsel, ja det staar for meg som et mysterium at man tenker det..... =o) Synes det er ganske hoey frekvens av "convenient-foedsler" i Norge, at man bare melder seg helt ut. Har en venninne med fullstendig foedselsskrekk, hun tar KS i full narkose, det er nok helt riktig. En annen hadde setebarn og bare saa vidt gode bekkenmaal og valgte da KS, en klok beslutning.

 

Men at man ikke tilbys vaginal setefeodsel med gode bekkenmaal og passe stort barn, det er meg en gaate.

 

Har hatt setebarn naa ogsaa, men h*n har kanskje snudd seg. Dersom ikke, gaar jeg paa en ny setefoedsel med den stoerste selvfoelgelighet, jeg har jo bare god erfaring med det!

 

Lykke til hva enn du lander paa, barn blir det uansett. Vaer bare klar over at du ikke er i umiddelbar form etter et KS, det kan nok andre fortelle deg mer om.

 

Tvi tvi