Kan dere hjelpe anonym med problemet sitt?

[Gjest Riga + snulla & vesla]

for to år siden ble jeg gravid, jeg mistet alle vennene mine i løpet av graviditeten. jeg mistet drømmemannen, og det ble slutt mellom meg og bf (ikke drømmemannen) (drømmemannen er forsovit en dust, det ser jeg nå)

jeg ble "låst inne" med barnet mitt. vær kveld i 1 år satt jeg inne, vær kveld i 1/2 år etter det har jeg har fri en kveld anden vær helg.

men det spiller ingen rolle. jeg vil bare være alene uansett.

jeg har fått mange nye venner. men jeg er ikke glad i de. jeg engasjerer meg ikke. ikke i menn heller.

ikke når søsteren min prøvde og ta selvmord. alle gråt. jeg tenkte på at jeg måtte gjøre lekser.

sånn er det hele tiden. jeg klarer ikke bry meg om mennesker.

 

om noen vil komme på besøk etter at barnet mitt har lagt seg får jeg nesten panikk. det orker jeg rett og slett ikke. orker ikke ha noen oppå meg.

 

begyner og inse at jeg ikke kommer noen vei selv. men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

noen som har noen tips? eller som har følt det sånn?

 

Anonym

[ma♥med 2 små jenter♥]

Mulig du har opplevd ting, som gjør at du ikke greier eller vil knytte deg for naert til andre mennesker. At du må ha de litt på avstand, liksom. Tror kanskje det hadde vaert lurt å snakke med en psykolog om det. Kanskje det vil hjelpe...

 

Ikke så stor hjelp fra meg, kanskje, men. Tror faktisk det hadde vaert det beste for deg. Må også si at du bryr deg jo, siden du ser på dette som et problem. Du høres iallefall reflektert ut.