Anonym bruker Skrevet 17. juni 2008 #1 Skrevet 17. juni 2008 Syns dere det er værre om typen har vært utro flere ganger enten med samme jenten eller flere forskjellige, eller om dette skjedde en gang i et annet land, men desverre med en jente han kjente?? Og fins det noen der ute som faktisk har tilgitt gutten ved utroskap, og klart å leve normalt etterpå? Hva skjedde da med forholdet til jenten han var utro med? Jeg bor i en ganske liten bygd og møter denne jenten ganske ofte, og syns dette er veldig vanskelig....
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2008 #2 Skrevet 17. juni 2008 dropp han, for du kommer ikke over det uansett.... Og i allefall ikke når du møter på den jenta noen ganger
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2008 #3 Skrevet 17. juni 2008 Det er jo så vanskelig.. Er gravid i uke 36, og skal jo ha noe med han og gjøre resten av livet. Jeg har lyst å prøve alt før jeg gir opp. Men slike parterapi timer er så vanvittig dyrt. Men du mener altså at det er ingenting jeg kan gjøre??
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2008 #4 Skrevet 17. juni 2008 Jeg mener at alle kan gjøre feil. Så jeg ville prøvd, men hvis det skjer igjen ville jeg revurdert det. Som du skriver, er det snart et barn inne i bildet. Syns det er mange her inne som er altfor steile på det med utroskap. Det er tøft, men om følelsene er der, skal man ikke gi opp så lett. Hvis man kommer gjennom det, kan det hende man setter enda større pris på hvarandre. Folk er flinke til å gi råd når de ikke er direkte involvert følelsesmessig. For her kommer det som er "teoretisk riktig".
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2008 #5 Skrevet 17. juni 2008 Men har du kanskje tips for hvordan komme igjennom det da?? Han er veldig lei seg, og gjør alt jeg vil for at forholdet skal funke igjen. Derfor har jeg tenkt på parterapi, men har til nå bare funnet timer til rundt tusen lappen, og det har ikke vi råd til. Han har kuttet all kontakt med denne jenten, selvfølgelig. Og om jeg kan stole på det, uten og kalles dum, sier han at han ikke husker noe av det som skjedde fordi han var så full, (hun edru), men dette har egentlig ikke så mye å si føler jeg. For det som skjedde det skjedde, og fylla har ikke skylda. Samtidig støtter jeg meg litt til det, selv om det ikke unnskylder han. En annen ting er at rett etter at dette skjedde fortalte han det til en kamerat som var med på turen. Han gren, og fortalte hele sannheten, og hadde virkelig dårlig samvittighet. Dette har kameraten fortalt meg. Dette er noen av grunnene til at jeg har valgt og prøve, og ikke bare gi opp forholdet. Samtidig fortalte han ikke om utroskapet til meg, det var jeg som fant ut av det, og han unnskyldte seg med at han ikke klarte å fortelle det i redsel for å ødlegge forholdet. Derfor ville han heller bære på det alene, uansett hvor vanskelig det var, enn å såre meg med det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå