Noen barn har ikke sikkelig oppdragelse tror jeg

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg var på Hunderfossen i helga, bor like i nærheten da så er del en der. Først møte vi på en unge som spyttet på oss. Jeg vet ikke hvem den ungen var. Og enn spytter da vel ikke på fremmende folk. Tror han var fra en av korpsene som var der.

Så sto jeg i gokartkøen, da var det 4 guttunger som begynnte å sprenge i køen, da sa jeg i fra at de fikk stå i kø som andre folk. Så kjørte jeg gokart for første gang i mitt liv og da var det en unge som kjørte bort i alle de andre med vilje, han kjørte ikke forbi han siktet seg inn på hver gokart så det ble fullstendig stopp på banen. Og det med sprening i køen så ser enn alt for mye av det på sånne plasser. Jeg sa klart i fra til vår eldste sønn at vi ikke sprenger i køen og at vi oppfører oss bra, han skal lære å oppføre seg bra og tåle og måtte vente til hans tur

[mitt-skjønne-trekløver]

Det ble nok mye på en dag det der ja, så skjønner din frustrasjon/irritasjon. Men er jo ikke alltid sikkert det har med oppdragelsen å gjøre, eller mangelen på sådan. Noen barn har jo diagnoser (f.eks ADHD/ADD) som kan "forklare" at de oppfører seg på en slik måte som gjør at de lett oppfattes som uoppdragne eller trollunger. Så kan vel være lurt å la tvilen komme tiltalte tilgode..

[Gjest irismor]

Hvorfor skal man la tvilen komme til gode???

 

Er litt lei at noen skal dekke seg "bak" diagnosen ADHD. For de barna som har ADHD så er det mange av de som har god oppførsel. Som regel så er det barn med ADHD-diagnose stilt av mor eller far som oppfører seg klin umulig.

 

Er ikke pent at de som har ADHD skal få et slikt "rykte" på seg. Bare fordi mor og far ikke kan lære bort normal høflighet og folkeskikk.

 

Er nok mange voksne som skulle hatt diagnosen ADHD også hvis det er mangel på folkeskikk og høflighet som er kravene.

 

ADHD er ingen unskyldning for andre, og for de som lever med/har diagnosen så fortjener de et mye bedre rykte.

[solstråle69]

Det betviles overhodet ikke, synes jeg altfor ofte ser sånn oppførsel blandt dagens barn. Og som regel blir det avfeid med ett eller annet, ADHD, dårlige hjemmeforhold, etc, etc....

 

Tror vi foreldre er altfor slappe, og skjemmer bort barna våre i alt for stor grad. Snuppa her er 2,5 år, og jeg har ingen problemer med å se at hun er altfor bortskjemt på oppmerksomhet. Så vi har absolutt våre kamper om dagen, fordi vi ikke har hatt strenge nok grenser tidligere. Dessverre vil de færreste foreldre både se og innrømme det selv.

[Kamomille]

Det med sniking i køen er absolutt det værste jeg vet!!!!

 

En kan nå engang unnskylde små barn som ennå ikke helt har forstått det med køkultur. men større barn og ikke minst voksne som pusher barna sine fram i køen er helt horribelt.

 

Jeg var på museumstur alene på tur med 3 barn i helga. Da sier det seg selv at eldstemann må stå noe alene i kø på aktiviteter. Han er 5 år og er oppdratt med at man må vente på tur, så det fungerer helt fint. Jeg står som regel like i nærheten of passer på vogna med minsten. Men jeg kjenner jeg blir mektig irritert når mine barn havner stadig lenger bak i køen fordi andre foreldre går forbi han eller pusher barna sine forbi

[Verdens peneste gutter er mine]

Men tviler på at alle de 4 guttungene hadde adhd da.Men de giret hverandre opp sikkert. Og alle som sprenger i køen har da ikke adhd. Og hvis enn bevisst går inn for å kjøre på andre på en gokart bane bør enn da ikke få kjøre gokart. Som samboeren min sa, det burde være aldersgrense på banen der. Kjenner ikke så mange med adhd men de jeg kjenner har fått medisiner og oppfører seg da veldig bra. Han som spyttet kan jo ha det da. Men jeg synes det er veldig lettvindt å skylde på at hvis noen gjør noe galt så har vedkommende ADHD. Sønnen til kusina mi som har det har aldri gjort andre noe vondt. Han var veldig masete og vill en stund og sa ting rett ut men da han fikk medisiner ble han en heldt annen gutt med en gang. Men han skadet aldri noen før han fikk medisinene sine.

[mitt-skjønne-trekløver]

Mener ikke at oppførselen skal bortforklares med diagnosen, men at diagnosen kan gjøre slik at ungene enkelte ganger oppfører seg slik fordi de har en diagnose. Har gjennom jobben min truffet mange, både barn og foreldre, som er helt fortvilt over en slik situasjon. Barna mener ikke alltid å gjøre det de gjør men så blir det slik allikevel. Disse foreldrene jobber da kjempehard med sine barn, men allikevel er det i perioder "dårlig oppførsel". Og sier for all del ikke at det er greit at de oppfører seg slik, men at det kan finnes "forklaringer", men ikke skal bortforklares.

 

Og for all del, finnes selvfølgelig mange eksempler på barn som oppfører seg dårlig med bakgrunn i hvilken oppdragelse de har, ville bare påpeke at det ikke alltid er oppdragelsen som er grunnen, og at man da kanskje skal være litt forsiktige med å trekke konklusjoner...

[Gjest Zima *PP?*]

Jeg blir så lei av sånn "tenk om de er syke"-prat. Ja, tenk om. Og så da? Om noen oppfører seg dårlig så GJØR de faktisk det, og DET må være lov å si!

[mitt-skjønne-trekløver]

Er ikke alle medisin fungerer for, eller som pga bivirkninger rett og slett ikke kan bruke medisiner.

Men som jeg skrev i et svar litt lenger opp her, mener jeg ikke at diagnosen skal brukes som "bortforklaring", eller at all dårlig oppførsel kommer på bakgrunn av slike problemer. Er selvfølgelig mange som sliter under mangel av god oppdragelse også...

 

(mente absolutt ikke å lage storm i et vannglass nå... )

[mitt-skjønne-trekløver]

Ja visst GJØR de det, men ikke ALLTID de egentlig mener det slik...

[Prinsemammaen]

Ikke bra.

 

Vi var på hoppeloppeland for noen måneder siden. Da var det en gutt (ca. 3-4 år) som var direkte SLEM! Han kastet sånne harde baller rundt seg og siktet på alle som sto i nærheten (både voksne og barn). Han gikk rett bort til alle småbarn han så som var litt "alene" og slo løs på dem. Man skal kanskje ikke si at barn er onde, men han her lyste det ondskap ut av øynene på. Synes litt synd på han egentlig, er vel noe som mangler i oppdragelsen der.

 

Det var flere voksne som reagerte på denne oppførselen. Det jeg reagerte på var at foreldrene hans ikke var i nærheten!! Har var jo ikke mer enn 3-4 år!

[Gjest Zima *PP?*]

Så la oss si at en unge skubber borti meg og er frekk mot meg, skal jeg da gå hjem og tenke, nei stakkars, han mente det nok ikke slik, han har nok ADD/ADHD eller noe i den duren?

Nei, jeg skal ikke måtte tenke på det skjønner du.

[Gjest irismor]

Hva kommer det nå da av at hvis et barn oppfører seg "dårlig" så skal man ta hensyn til at barnet har ADHD.

For 30 år siden var det minimalt med ADHD-barn. Da var det fri barneoppdragelse og rett og slett dårlig oppdragelse fra mor og far som var "diagnosen" på slike barn.

 

Man får kalle en spade for spade og la være og sette de "riktige" ADHD-barna i et dårlig lys hele tiden.

[mitt-skjønne-trekløver]

Nei, det trenger du da ikke, men du trenger jo heller ikke gå å tenke på at han er en liten djevel. For begge deler er jo mulig, men ikke ditt problem, om du skjønner..

[mitt-skjønne-trekløver]

Man må nesten ta hensyn til det fordi det er en funksjonshemming (psykisk), på lik linje med andre funksjonshemminger (både fysiske og psykiske), selv om det kan være vanskelig å forstå.

 

Så som en kjent psykolog sa: "På lik linje med at man ikke kan kreve at en som er lam skal springe 60 m kan man ikke alltid kreve samme oppførsel av et barn med ADHD som man gjør av andre barn."

[Gjest irismor]

Ja det er greit nok. Men man skal ikke fly rundt og si at fordi et barn ikke kan oppføre seg så har det diagnosen ADHD.

 

I dine øyne så har alle barn som har mark i rumpa ADHD!! Er det rett da. Det setter de som har diagnosen i et dårlig syn. For det er mange ADHD-barn som kan oppføre seg. Men de skal settes i en bås med unger som absolutt ikke kan oppføre seg eller eier et fnugg av oppførsel eller høflighet.

[mitt-skjønne-trekløver]

Neida, om du har lest alt jeg har skrevet her, så ser du at jeg slett ikke mener at det alltid er slik, men at det KAN være slik, og for de det angår er det fryktelig sårt å bli sett på som smådjevler eller foreldre til slike. Og ja, mange med diagnosen har en fortreffelig oppførsel, men noen sliter veldig med det.

Så igjen, poenget mitt var at det ikke alltid er dårlig oppdragelse som er bakgrunnen for dårlig oppførsel...

[mitt-skjønne-trekløver]

Er vel kanskje lurt å nevne at jeg har et gudbarn med diagnosen som stort sett oppfører seg eksemplarisk, men når det først "rakner" for han, ja så gjør det det så det monner... Og gjett om han er lei seg etterpå for alt det gale han har gjort.

 

Så har ikke bare jobberfaring med det, men også privat

[MikroMidas]

Hvis ikke foreldrene er i nærheten av en 3-åring på sånne steder, så kan man jo bare tenke seg hvor oppmerksomhetstrengende den gutten var. Han ser at alle de andre barna har mamma og pappa der og søker desperat etter den samme oppmerksomheten. Han er ikke ond!! Det kan da umulig lyse ondskap ut av øynene på en 3-åring!! Hallo!!

 

Stakkars unge, sier nå jeg.

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg mener at barn ikke skal springe som de vil inne på fornøyelsesparken uannsett om de har diagnosen ADHD eller ikke. Jeg mener at vi som voksen personer skal passe på at våre barn oppfører seg pent uannsett. Den ungen som spyttet hadde ingen rundt seg, han var alene.Den gutten kunne ikke være mer enn maks 6-7 år. IKke de andre ungene hadde med seg voksenpersoner heller rundt seg. Ser ikke at det er noe unskyldning at barn skal få farte rundt å gjøre som en vil inne i en familiepark. Det gjør ikke parken koslig for de som er der. Min sønn hadde aldri få gått der alene, det er fordi jeg vet det er veldig lett å komme seg ut av parken uten å bli sett å komme seg opp til veien.

[Verdens peneste gutter er mine]

Og jeg vil også se at min sønn oppfører seg pent fremfor andre barn. Han skal ikke få springe rundt å gjøre som han vil. Og hvis enn skal skylde på ADHD hele tiden så får enn da også holde øye med de barna og ikke la de herje som de vil. Og skylde på at stakkar han kan jo ha ADHD er bare dumt. Som foreldre så har enn ansvar for at barna oppfører seg og passe på de også.

[mitt-skjønne-trekløver]

Nei selvsagt skal ikke barna vandre på egen hånd. Og foreldre til barn med spesielle behov har selvsagt et ekstra ansvar for å følge med sine, nettopp for å hjelpe dem til å unngå og/eller komme seg bort fra/ut av uheldige situasjoner.

Dersom ingen "grep inn" i noen av de situasjonene du beskrev i hovedinnlegget er det jo opplagt at foreldrene i alle fall ikke fulgte barna sine godt nok opp, uansett om de har spesielle behov eller er såkalte "vanlige" barn.

[mitt-skjønne-trekløver]

Her gikk nok innleggene om hverandre, men de viser vel egentlig at vi i bunn og grunn ikke er så uenige

[Verdens peneste gutter er mine]

Det var ingen som grep inn fordi det var ikke voksenpersoner i nærheten av de, de vandret som de ville rundt i parken. Hadde noen grepet inn hadde jeg heller ikke skrevet innlegget her, men det jeg reagerer på er at barn går rundt og gjør som de vil og at foreldrene eller andre voksenpersoner som er med de ikke er tilstedeværende. Det er vel de foreldrene som sender barna alene til parken også. Når enn har barn får enn jamen passe på de.

[mitt-skjønne-trekløver]

bukker og nikker og er så enig