De som bygde i hagan får ta seg av gamle foreldre

[Gjest Rabarbra Millicent]

Svært mange familier har ett barn som utdannet seg helt vekk fra hjemstedet, og ett som ble hjemme, bygde i hagan eller i parallellgata og mer eller mindre kopierte sine foreldres liv. Hagaboeren har i utrolig mange tilfeller levd et usedvanlig greit bortskjemt voksenliv, ved uhemmet å bruke foreldrene til avlastning og barnepass og all mulig annen hjelp, slik at den borteboende knapt føler at det går an å spørre om en enkelt barnevakthelg i året, siden foreldrene utnyttes så grovt av den som bor nær hele året rundt, og man ser av de faktisk blir slitne, men ikke sier nei til noe.

Vel, lyset i tunnellen ligger kanskje noen år fram, men det blir da faktisk også den hjemmeboende avlastningsmonopolistens jobb å være gamlevakt når den tid kommer. Og det er faktisk bare rett og rimelig.

[prekæs]

Alt det der pluss gratis tomt også, muligens. Har blitt sett på som temmelig kald fordi jeg har anbefalt de som spør å ikke gjøre det. For "Det er ikke noe problem og mine svigerforeldre er veldig aktive og veldig greie og vi går så godt overens og så har vi barnepass og hjelp i huset når vi trenger det, ungene slipper å komme hjem til tomt hus etter skolen og det er alltid noen der som følger med og dessuten så vil ikke mine svigerforeldre eller foreldre ligge vårs til last. Det har de sagt i fra om"

[Tøysetipp]

Eller noen da.

Som føler et ansvar ovenfor sine foreldre som slett ikke er i stand til å stille opp på lik linje med din historie. Den andre av søsknene gjorde kanskje lurt i å flytte et middalhav unna. For så å komme på besøk av og til. Og når far i huset ble syk og den andre slet med helsa var det barn (datter) og barnebarn som stillte opp. En selvfølge fordi de bodde i nærheten, og fordi dette var mennesker de holdt av. Og da.. (uventet) når datter selv ble syk, så var det mer enn en selvfølge at barna stod ved hennes side.. og bærte henne resten av veien, slik hun hadde gjort i alle år. Med alle sammen.. Og nå da.. Når gamlemor er igjen, og ingen barn er i nær tilknytning. Hvem har da ansvaret?