hvor mye gjør mannen?(må bare få det ut)

[Anonym bruker]

Viss jeg skal ut må jeg liksom "spørre" mannen føler jeg. Han gjør så han vil også etter at vi fikk barn. blir irritert over hvordan han tar det som en selvfølge at han kan gjøre hva han vil.!! Han var den første som kommenterte andre menn når de kom og gikk som de ville, og nå når han har blitt far selv så gjør han akkurat det samme. Sku ha vært på trening, der kan jeg ikke ta med barnet, og han blir "stresset" og småsur når jeg ska gå. det er så mye styr at det har blitt lettere å spør etter pass fra besteforeldre.. Det var jo ikke sånn det sku bli og vi snakket mye om det (vi er godt voksne og barnet var veeelig planlagt)før vi fikk solstrålen vårs. Så har det blitt slik, synes det er vanskelig å få dårlige "uvaner" til gode vaner.

Måtte bare få det ut

[Anonym bruker]

Sett hardt mot hardt da, og be han skjerpe seg før han blir som de han kommenterte før, si at han ikke er noe bedre enn dem.. Få han til og skjønne at han og må gjøre noe..

[Anonym bruker]

Jeg føler at mannen mins hverdag ikke har forandret seg siden vi fikk barn, det er akkurat som om han ikke vil involvere seg.. Jeg føler og at jeg må be om lov til å dusje, gå på butikke o.l + mye annet dritt....... Har foreslått familie/par terapi, men han er ikke med på det.. Nå planlegger jeg hvordan jeg skal gå fra han.. Barnet og jeg klarer oss bedre uten han føler jeg, er ikke lett, men han har helt tydeligvis ikke lyst på familie, skulle skjønt det da jeg var gravid. Han ville aldri ta på magen, bli med på kontroller, kjøpe inn ting, den dagen jeg fortalte han at jeg var gravid forvandlet han seg til en rass! Måtte også få det ut......

[Anonym bruker]

Hos oss har vi avtalt at jeg har hver mandag ettermiddag fri og han hver onsdag.

 

Med fri mener jeg at jeg den dagen kan fritt avtale avtaler, gå på trening, jobbe overtid osv uten og spørre han om det passer. Han skal ha hovedansvaret for barna den dagen, det samme for han på onsdag.

 

Det er jo like ofte vi bare er hjemme sammen, men det er ok å ha en dag i uken jeg kan totalt planlegge selv, uten å måtte ta en tlf til mannen og sjekke.

 

De andre dagene i uka sjekker vi med hverandre om det passer.

[Dunder]

Når menn oppfører seg slik så kan jeg ikke hjelpe for å tenke at de har kvinner som ikke tør sette skikkelige konsekvenser.

 

En gang jeg og noen kollegaer dro ut rett etter jobb skjedde følgende: En av kollegaene mine var nettopp blitt far og ga IKKE beskjed til kona at han ikke kom hjem (dette visste ikke vi andre). Etter at vi hadde vært på puben ca. halvannen time kom kona hans inn døra med babyen, strente bort til bordet vårt, satte barnet på fanget hans, og strente ut igjen ute et ord. Han fortalte siden at hun ikke kom hjem før dagen etter.

 

Som du skjønner prøvde ikke han seg på noe slikt mer..

 

"Why do dogs lick their balls? Because they CAN." Mannen din oppførerer seg slik han gjør fordi han KAN. Du tillater det.

[Anonym bruker]

Har du tenkt på om han ikke føler seg helt klar for å ta ansvaret for barnet alene?

 

Som jeg leser innlegget så er det du som tar alt med barnet og når ikke du er der, så har du barnevakt?

Da har han ikke tatt ansvar og kansje han ikke helt vet hva han skal gjøre?

[Anonym bruker]

hi her

Han vet veldig godt hva han skal gjøre. (det har vi tatt opp før, og han sier selv at han er nå trygg på barnet og seg selv) Og jeg klarer liksom ikke å sette hardt mot hardt og forlange han skal ta seg av barnet. Det går jo ut over barnet, viss han ikke vil. Har derfor spurt etter pass når jeg skal på trening. Utover det tar jeg barnet med. For som sagt så orker jeg ikke at mannens lite engasjement skal gå utover barnet. Vil heller overlevere barnet til noen som ønsker det.. Huff for et klageinnlegg jeg skriver..

[Anonym bruker]

er enig i anonym 10:26. Tenkte samme tanke selv. Kanskje han "lider" for noe barseldep. eller noe? Er fullt mulig det.

[Dunder]

Er det så ille at barnet tar skade av å være samme md far?

[Berta_78]

Slapp av, det finnes langt mer sytete innlegg enn dette her inne :-)

Tror du gjør både ham og barnet en bjørnetjeneste ved å bruke innleid hjelp, da finner de aldri ut av det. Jeg synes egentlig ikke det er så veldig mye å diskutere eller forlange, bare pakk bagen din og si at du går på trening, smil bredt, kyss ham ømt, si "jeg er hjemme om 1,5 time", og gå ut døren. Jeg er sikker på at de får det utmerket sammen (etter hvert). Han er pappaen til barnet, du må stole på at han kan ta vare på det. Tenk om noe skulle skje med deg?

Lykke til :-)