hvorfor er mødre som de er?

[Elin snart mamma til 3]

Heisann.

 

Sitter her å koser meg å leser på bim sidene når mammaen min ringer.

Jeg har ikke rukket å fortelle om at vi har barn i magen enda siden jeg fant det ut i går!

 

kan vel begynne med å fortelle at jeg kanskje ikke har verdens beste forhold med hun fra før. Min mor fikk meg sent (42) å vi har et stort aldrersskille. jeg vet at hun sikkert ikke mener noe vondt, men alt skal alltid svartmales så veldig!

 

Jeg og min forlovede har kjøpt hus og flytter 10 juli. Jeg er kjempe glad, min mor er ikke så glad. alt er uff og akk. fikk ikke noe gratulasjoner med nytt hus bare tårer om at nå kom ting til å gå under med oss.

vi flytter for langt unna(45 min å kjøre). Mener at min samboer har "lurt" meg ut på landet. JEG valgte SELV hvor jeg ville bo. fant huset selv og vi var enige. begge 2 elsker det nye huset.

 

Fikk da akkurat en tlf hvor hun klarer å fortelle at hun og et vennepar (filleunkel og tante) har diskutert hvor forferdelig dette kommer til å bli siden jeg havner laaaangt ute på landet (20 min å kjøre fra lillestrøm så det er ikke akkurat riktig)

 

Hvordan tar jeg dette opp at jeg ikke vil ha mer av dette tullet.

Sånn som det ble nå hylte jeg som en liten unge i tlf at hun bare kunne drite i å ringe meg mer å la på.

Jeg VET at det ikke er riktig måte å håndtere det på, men noe bare eksploderer i meg når hun oppfører seg sånn!

 

Kan jo legge ved at det alltid har vært sånn uansett hva jeg har gjort i livet! Da jeg kjøpte hest var hun helt sikker på at det var den visse økonomiske ruin (noe det ikke ble de 8 årene jeg eide hesten min)

 

Gahhh.... måtte bare få ut litt frustrasjon her dette er virkelig ikke morro. Ikkefor meg og helt sikkert ikke for hun heller!

 

takk til alle svar!