Søker råd her: 10 mnd og samsoving/-våking

[samuraibeibi]

Gutten min er 10 mnd og vi har hele tiden sovet med hans seng inntil vår (type sprinkelseng der vi har tatt bort en side). Han har sovet deler av natta i egen seng, når han har våknet har jeg tatt han inntil meg og han har fått pupp og sovnet igjen. Dette har oftest gått veldig greit, mens andre ganger har han våknet veldig mange ganger og søvnkvaliteten har blitt dårlig. Ikke bra å kombinere med jobb (fra 8 mnd). Nå føler jeg meg særdeles ambivalent og trenger råd. På den ene siden setter jeg sånn pris på disse nettene, kosen og nærheten. Og jeg hadde helst unngått noen gråtekur (vi har så vidt prøvd - føler meg helt syk av det). På den andre siden blir det tidvis slitsomt. Og pappa'n begynner å bli lei å dele seng med to. Og gutten er ikke trygg lenger, han krabber rundt, noen ganger virker det som han krabber i søvne, jeg er redd han kan falle ut av senga (det er ikke høyt, så ikke farlig). Og pappa'n har lyst til å ta han med seg på noen dagers tur.

Vi har hele tiden tenkt at dette vil "gå over" av seg selv, at vi ikke trenger noen ferber. Men nå virker det mer som vi har gitt gutten noen vaner som vi kanskje må hjelpe å bryte. Er det en idé å bruke sovepose for å forhindre krabbing? Er det noen som har hatt det omtrent slik jeg beskriver der barnet har vent seg til å sove natta gjennom og alene, helt av seg selv? Noen som kan foreslå god litteratur? Bra triks? Hva som helst?

[Marolla]

Vi hadde det også lenge slik. Men så begynte jeg med å være konsekvent på å legge henne på plass med en gang hun ikke var like interessert i puppen lengre. Sagt natta og trakk opp spilledåsen igjen. Går veldgi greit.

 

 

Det er ei bok som heter "No cry sleep solution"

[samuraibeibi]

Tusen takk for tips, bok er bestillt. Leste litt om den på nett i går og det virket jo absolutt interessant.

[Lisa81 blittmamma!]

Hei!

Her må jeg bare svare! Det er som om jeg hadde skrevet det selv..

Vi har samsovet med snuppa frem til nylig (11 mnd), og jeg og har satt veldig pris på nærheten og synes det var greit å amme litt på natta, men det er som du sier; det er ikke trygt lenger når de begynner å krabbe rundt.Og dessuten så tenker jeg at om ikke barnet heller får godsøvn så er det ikke lenger noe poeng i å samsove.

Har heller ikke orket gråtekur ol, men da hun begynte å kave rundt om natta og ingen sov godt, bestemte vi oss for å være konsekvente. Kuttet først ut nattpupp. Det trodde jeg skulle bli kjempetøft, men hun brydde seg ikke..hehe.

Så var det legging i egen seng. Når hun gråt, holdt vi en hånd på brystet og en på hodet mens vi sa hyssjjj(og ga smokk). Reiste hun seg, sa vi ingenting, bare la henne forsiktig ned igjen. Og slik fortsatte det til hun lå rolig og bare kikket på oss. Vi unngikk blikkontakt, men stod der til hun sovnet.

Det tok 20 min, ved første legging. Så "våknet hun igjen med ca. 3 timers mellomrom resten av natta og de neste 3 nettene.Gikk inn, sa ingentig, la henne ned og holdt smokken på plass til hun sovnet.Fjerde natt sov hun gjennom natta!!! Så,ja, hun gråt, men jeg ser ikke på dette som gråtekur..

Dette er nå 3 uker siden, og hun er nå på eget rom. Legger seg 19, bråker litt i 4 tiden, men sovner selv etter et par min. og står opp mellom 6-7.

Resultatet er at jeg er blitt menneske igjen (....) og jenta vår er mye blidere. Vet det er grusomt å tenke på at de skal gråte, men nå er hun klar til å sove i sin egen seng. Konsekvent. Det lønner seg. Vel, det var vår historie. Håper du fikk noe ut av den

Lykke til!

 

 

 

 

[Lille_bie]

Vi har vært der. Vi satte opp siden på sprinkelsenga igjen. Han flyttet på eget rom når han var 11 mnd. Da kuttet jeg samtidig ut nattamming. Vanskelig å gjøre det når han ligger rett ved siden av deg. Da blir de jo så lett fristet. Vi brukte en litt snill gråtekur. Gikk inn hvert 3 min og klappet han på hodet og sa at "mamma er her". Gikk ca tre dager så sov han godt på eget rom. Deilig!

 

Lykke til!

[samuraibeibi]

Tusen takk for svarene deres! Dette var gode råd. Vi bestemte oss i går for å ta det trinnvis, først kutte nattpupp. Jeg la meg på eget rom, forberedt på å gjøre meg hard, og våknet maaaange ganger og hørte.....ingenting! Ikke en lyd! Det var magisk. Gutten hadde knystra noen ganger, men et klapp eller to på hodet fra pappa'n var nok til at han falt i dyp søvn igjen. Så det var akkurat som du sier Lisa81. Vittig. Resten tar vi etterhvert, sikkert noe i retning av hva dere foreslår. Jeg er ved mye bedre mot nå.