Sønnen min er ikke glad i meg??? :(

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Huff.. er vondt. Min 3år gamle sønn har i flere dager påstått hardnakket at det er BARE pappa som er glad i han.. Uansett hvor mye jeg forteller at mamma også er glad i han, hjelper det ikke. Han sier at han ikke vil være hos mamma, at mamma er dum og at BARE pappa er glad i han... Har en STERK følelse av at faren propper ungen full av disse tankene når han er der, da vi ikke er sammen lengere..

 

Hva gjør jeg med det?? Det er FORFERDELIG vondt å høre han si det... også klarer jeg ikke overbevise han!! Han nekter også å bli med hjem når jeg henter han hos faren..

[2prinsesserogbim]

jeg hadde snakket med faren hans.... en 3 åring kommer ikke med noe sånt uten grunn.... ta deg en lang prat med faren, kanskje du kan spørre sønnen din også om hvorfor han sier det, om noen har sagt tl han at du ikke er glad i han....

 

han er nok glad i deg, skjønner det er vondt for deg dette.. hadde ikke gitt meg før jeg var til bunns i hvorfor han sier så

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

er sinnsykt håpløst å snakke med faren da han nekter å si ett eneste ord til meg. Men jeg skal prøve!! JEg vet jo at guttungen er gla i meg, men er så tøft å høre.. han kaller meg dum og vil ikke være her. sier alltid ikke hjem til mammahuset! bare pappahuset sier han. jeg blir så fortvila!! Faren har ingen grenser og lar ungen få det han peker på og gjøre akkurat som han vil, ser jo at det sikkert er kult, men ekke sunt da. Når guttungen er syk, DA er det meg han vil ha. så der spiller nok tryggheten inn. Men utover det, så virker det som han hater meg!! Også skal jeg ha en til?? Tenk om det er meg.. tenk om jeg er en elendig mor, også drar jeg fler unger inn i elendigheten??? huff..

[C,Augustgutt08&en liten til]

Han er selvfølgelig like glad i deg. Barn plukker opp ting fra oss voksne, så snakk med barnefar om dette er noe sønnen din også sier når han er hos han.

Det er viktig at dere kommuniserer godt og ikke snakker nedlatende om hverandre i barnets nærvær.

Så stå på og finn ut hvor han har det fra.

Lykke til

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg snakker aldri vondt om faren hans, og er opptatt av at vi skal ha en god tone for ungens skyld. Men det er vanskelig når faren ikke sier noe og er kald når vi møtes. Men skal snakke med han pokker som! for takler detta dårlig

[Storken1979]

Vi har en kamerat hvor dattera til en viss grad var sånn med moren sin da hun var på samme alder som sønnen din. Det var bare pappa som gjaldt, mamma var "dum" og når hun skulle hjem til henne hylte ungen. Jeg så aldri pappan hennes oppmuntre til denne oppførselen (og vi har tilbrakt mye tid sammen), men jeg mener nå han kunne gjøre mye mer for å balansere datterens oppfatning. Mamman hennes er veldig streng og flink, mens pappan er kose-kose-kose for alle penga, og oppdragelsen er det så som så med. Datteren her er ei nydelig veloppdragen jente som alle skryter av, og det er vel kun moras fortjeneste. Kjenner ikke mora her godt, men kan vel bare forestille meg hvor vondt det har vært for henne at datteren er "pappa pappa pappa" hele tiden, og ikke vil hjem når helgen slutter. Fremdeles sier hun når hun skal hjem til mamman sin "jeg vil heller være hos deg pappa". Sikkert kult for pappan, mindre kult for mamman. Men sånn blir det jo- jeg får sikkert det samme når jenta mi blir eldre og har vært hos farfar og farmor, men de negative følelsene man får blir jo ikke de samme. Sønnen din er helt sikkert glad i deg også, men det er du som har fått "bad cop" rollen i forhold til barnefaren. Ganske barnslig av faren, men det er ikke sikkert at du kan gjøre noe med det.

 

Vil bare ønske deg lykke til og håpe at du beholder roen og er den modne av dere to foreldrene, det er det barnet ditt har best av i lengden!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg beholder roen i det offentlige

 

men det er den kommentaren: "Det er BARE pappa som er glad i meg" som svir

[C,Augustgutt08&en liten til]

Skjønner godt at det er tøft! BArnefar høres utrolig barnslig ut når han ikke vil snakke med deg nesten. Får bare fortelle han at han faktisk er pappa som også må sette grenser for sønnen deres (ikke bare din jobb, så du blir den store stygge ulven). Mest mulig likhet i oppdragelse, så unngår man forvirring hos barnet.

Tving han til å snakke med deg og begrunn det med at det er for sønnen deres sitt beste at dere samarbeider (må dette i skole etterhvert).

Går han i barnehage? Ta opp problemstillingen med pedagogisk leder der isåfall, snakker han sånn der?

På foreldresamtale, som forhåpentligvis også far er med på kan du jo ta opp dette.

[ChellBell - har født!]

En ting må en lære seg som forelder og det er å ikke ta seg nær av hva barna sier... Du kan like så godt bli vant til å høre det der for det kommer du til å få høre mer av, når han er sint og frustrert, etter hvert som han blir eldre. Og SPESIELT sier de det hvis de skjønner du blir lei deg..

Husk at sønnen din skjønner ikke en gang hva han sier og hva det egentlig betyr.. De har en tendens til å si ting for å skape reaksjon og det er akkurat det han får og derfor fortsetter han.

Da sønnen min var liten og "hatet" meg så bare smilte jeg og stjal en kos fra han tilbake og sa "det vet jeg du ikke gjør, for du EEEEEEELSKER mamman din!!!" og så bare begynte han og le..

Bare ikke gjør noe ut av det. Le og si han er en tullebukk så går det nok ganske fort over! )

[Storken1979]

Og det skjønner jeg så utrolig godt:-( Hadde vært helt knust selv. Det er nok bare noe han har fått for seg, ikke vet jeg. Uff skjønner at du er lei deg ja *trøste*

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Det hørtes lurt ut ChellBell blei bare så satt ut, for han har alltid vært så avhengig av meg..

 

[Gjest]

Det første som slo meg, var at dette må han jo ha fra et sted. høres litt ut som pappa'n har en liten finger med i spillet her, ja.

 

Hvis det er en trøst, så er jeg 95% sikker på at sønnen din ikke er klar over hva han egentlig sier, tror ikke han skjønner meningen og alvoret bak de ordene. Da dattera mi var ca 2 1/2 år, gikk hun rundt å sa "essker bare Simmen" = Elsker bare Sigmund, som var min søsters kjæreste på den tiden. Men det gikk fort over=)

 

Prøv å sett deg ned med sønnen din en dag, spør han litt utspekulerte spm/ formuler deg litt sånn at han svarer uten å tenke.. Det er ofte barn da avslører seg, man hører jo fort om det kommer ut på barnespråk, eller om det er blitt prentet inn i hodet deres..

 

Som sagt, prøv å ikke bekymre deg for mye, du vet jo innerst ine at han ikke mener dette.. Selv om det er vondt å høre!!

 

Men lykke til!

 

Ta en ordentlig prat med faren og, du...

[<3 coccinelle]

Kan det være at han setter deg litt på prøve fordi du er gravid og skal ha et barn til. Kanskje han er usikker på om du blir like glad i han når det nye barnet skal komme. Ikke sikkert han skjønner at du skal ha barn en gang men bare en tanke.... Syns forresten det høres vondt ut, men tror nok det er en måte han tester din kjærlighet på på et eller annet vis. Du får bare fortsette og vise han at du er glad i han uansett....

[NrToKomIJuli]

Jeg signerer det ChellBell sier.

Min datter, som ALDRI har hørt sin far si noe negativt om meg, kunne også stå å si sånne ting i den alderen. Jeg er ikke glad i deg, og du er ikke glad i meg. Jeg hater deg, du er den værste mammaen osv osv. Tennårene kommer til å bli ennå værre, så her er det bare å gro tykk hud.

 

Jeg svarte HVER eneste gang at dette tror jeg ikke noe på. Jeg VET at innerst inne er du veldig glad i meg, og jeg ELSKER deg over alt på jord. Og om jeg er den værste mammaen, så javel, men jeg er den ENESTE mammaen du har. Og sånn er det bare. Også fikk jeg svelge skuffelsen etterpå. (Nå derimot, som syvåring får hun ikke sagt nok hvor høyt hun elsker meg.. fantastisk! )

 

Men det skal du vite: barnet ditt ville ikke slengt ut sånt med mindre det var helt sikker på deg. De trasser og er frekkest mot de som de er tryggest på. Bare tenk på hvor eksemplarisk de oppfører seg der de ikke føler seg trygg. Der gambler de ikke mye. Så når min datter var på det værste, måtte jeg ofte si til meg selv, ca hundre ganger i slengen: Det er fordi hun vet hvor hun har meg, det er fordi hun er trygg på meg, så egentlig er det et kompliment :-)

 

Lykke til, behold troen og VIT at barnet ditt er glad i deg! Det er bare sånn det er det.