Sykepleier og alenemor?? noen som er det?

[Anonym bruker]

Hvordan går det med vakter etc?

[Anonym bruker]

det har løst seg sånn at jeg jobber 8-16 i en bank i stedet:)

bedre lønn, vilkår, betingelser og arb.tider!

[Anonym bruker]

Jeg har vært. Forferdelig slitsomt, spør du meg. Aldri igjen, om jeg kan unngå det. Dagvaktene var for tidlig til at bhg'en hadde åpnet, så måtte ha barnepass ca 1 times tid eller så på morgenen til faste tider, men likevel varierende tider (turnus, vet du). Barnepass til kveldsvakter, og barnepass på helgevakter de gangene bf ikke hadde samværshelg. (samarb. var ikke så bra at det gikk an å komme med ordning om at han kunne ha han i mine arb.helger. Jeg jobbet hver 3.helg, han insisterte på samvær annen hver helg, og han bodde et godt stykke unna.)

 

Veldig vanskelig å få en stabil brukbar barnepassordning, for hvem vil vel binde seg over lang tid til ublue tider bare en time om morgenen til varierende, men faste tider, samt det samme på ettermiddagen/kvelden og innimellom i helger?

 

Førte til at mye gjennomtrekk av barnepassere som egentlig var barn selv (16 - 17 år), fordi det krever jo egentlig litt mer modenhet å passe en førskolegutt, senere skolegutt. De måtte lage middag, følge opp lekser, sørge for at leggerutinene ble overholdt osv., i tillegg til evt. vanlige konflikter barn imellom som selvsagt kan oppstå.

 

Ikke kunne jeg betale særlig bra, og jeg måtte ha flere forskjellige faste parallellt for å få dekket opp alle vaktene mine, siden ingen ville binde seg fast til alt. I tillegg og som var den aller største påkjenningen og som slet mest på meg, var den dårlige samvittigheten med at jeg måtte være borte igjen, og igjen og igjen.......Særlig når jeg visste at alternativet jeg sto igjen med (barnepasserne) ikke var særlig optimal løsning for gutten min.

 

Da jeg ble samboer etter flere år alene, oppdaget jeg hvor sliten jeg faktisk var av dette. Og jo lenger avstand jeg får fra erfaringen fra kombi aleneforsørgertilværelse med turnusjobbing, desto mer kjenner jeg på at jeg ALDRI mer vil komme til orke å oppleve det igjen.

 

Vel, ikke særlig oppmuntrende vel...(Men vet jo at det er flere som ber om å bli tatt hensyn til, iallfall at de kan begynne litt senere så de får levert i bhg selv. Men jeg følte at det aldri var noe alternativ. For det første føler jeg at rapporten er selve grunnstammen i det å kunne planlegge arb.dagen min og bli best mulig oppdatert på pasienters hendelser siste timene. Føler ansvaret veldig tyngende og vet jeg har pas. liv i mine hender i mange situasjoner. Og så er det det at jeg vet at om jeg kommer senere, så betyr det merarbeid på kollegene mine på et eller annet vis. Slik er bare en kjensgjerning. Og har ikke samvittighet til det heller.)

[*ale*]

Jeg er spl leder, og har blant mine ansatte har jeg alenemødre.

 

Vi tilpasser turnusen slik at de går D vakter. Men helgene er verre. Skal lage ny turnus til hun ene nå, slik at hun kan gå annenhver helg, etter eget ønske (går hver 3. nå). Men regner med hun må over på hver 4. etterhvert, tror det blir tungt.

 

Så vi ordner det på et vis...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sykepleier, men sosionom, ellers ganske lik arbeidsdag med varierende dag-, kveld- og helgearbeid...

 

Jeg kunne ikke hatt jobben min om det ikke var hos foreldrene mine. Mini sover ofte der om jeg jobber sent, de henter ham i barnehagen, jeg kommer dit og spiser frokost og kjører i barnehagen neste morgen... Uten foreldrene mine sin fleksibilitet og engasjement hadde det vært umulig for meg å velge denne jobben, men jeg mener at om du har tilsvarende familie rundt deg som er villige til å hjelpe får barnet ditt det kjempefint, det blir jo et hjem nr to, hvor de er like trygge som hjemme:)